TIDENES LYSSHOW:
Eksplosjonen vil lyse opp himmelen både dag og natt. Det kan skje i vår levetid
Dersom dette himmelfenomenet oppstår i vår levetid, vil du bli vitne til et helt spektakulært lysshow.
Tenk deg en verden der en teskje av grunnen du står på veier det samme som Mount Everest. Om du slipper en kulepenn, vil den etter én meters fall allerede ha oppnådd en hastighet på 6,5 millioner km/t. Science fiction? Langt ifra. Dette er realiteter.
Men opplevelsen din av disse realitetene hadde blitt kortvarig.
Gravitasjonen ville nemlig revet deg i filler lenge før du kom frem. Hvis ikke de en million varmegradene hadde brent deg opp først.
Men stedet finnes. Det, og steder som er enda mer ekstreme. Milliarder av dem. Felles for dem alle er måten de ble dannet på. Mer om det litt senere.
Les også: Utrolige fakta om månelandingen
Gigantisk
6–700 lysår fra jorden ligger stjernen Betelgeuse.
Navnet betyr «kjempens skulder» på arabisk. Betelgeuse utgjør nemlig skulderen til stjernebildet Orion.
Stjernen har fulgt menneskeheten under hele vår historie i kraft av å være en av de mest lyssterke stjernene på nattehimmelen.
Dersom vi hadde byttet ut vår egen sol med Betelgeuse, ville den strakt seg forbi asteroidebeltet og muligens slukt Jupiter.
Stjernen er tusen ganger større enn vår egen sol, og lyser 100 000 ganger sterkere. Den er en rød superkjempe.
Orion er imidlertid i ferd med å miste skulderen sin.
Spiser seg selv
Vår egen sol er ca. 4,6 milliarder år gammel. Om ytterligere syv milliarder år blir den en rød kjempe. Ikke en superkjempe som Betelgeuse, til det er den altfor liten, men en kjempe.
Betelgeuse er en jypling i sammenligning på bare ca. 10 millioner år. Likevel er den allerede døende.
Den enorme massen gjør at stjernen forbrenner sin egen opplagrede energi i en rasende fart. Den spiser seg selv. Betelgeuse er i astronomisk forstand både baby og olding på samme tid.
I stedet for å fordele energien over tid som i solen, brennes den bokstavelig opp i et vanvittig tempo. Så, hva vil skje den dagen drivstoffet er brukt opp?
Les også: (+) Einar drev seks måneder på havet
Begynnelsen på slutten
Tyngdekraften i en stjerne av Betelgeuses kaliber er formidabel.
Det eneste som kan utligne denne kraften innover mot stjernens kjerne, er stjernens egen utstrålingsenergi. Når denne avtar, vil til slutt gravitasjonen ta over.
Betelgeuse vil trykkes sammen av sin egen gravitasjon, den imploderer. Jo mer Betelgeuse vil bli skviset sammen av gravitasjonen, jo høyere blir energien i det området som er igjen.
Sorte hull skaper orden
Uvitenhet kalles ofte for et sort hull i kunnskapen. Det er et godt begrep.
Om sorte hull vet vi nesten ingen ting. Annet enn at de antagelig er noe helt annet enn vi tidligere har trodd.
Når Betelgeuse en dag eksploderer, kan den bli til et sort hull. Massen som blir igjen etter det store smellet, vil trekke seg sammen. Er det nok masse, vil gravitasjonen bli så høy at alt "fortæres." Også lys. Tilbake ligger et område som ikke avgir lys, og hvor ingenting slipper ut. Et sort hull.
Sorte hull har i science fiction sjangeren blitt fremstilt som en destruktiv kraft. Det suger til seg alt i dets vei, og ødelegger det. Nyere forskning viser at alle galakser, som jo er en opphopning av et veldig antall solsystemer, holdes på plass av hvert sitt sorte hull. I sentrum av vår galakse, Melkeveien, ligger et slikt. Uten dette sorte hullet, ville alle Melkeveiens solsystemer vært i drift ute i det veldige universet. Det ville antagelig vært dårlige nyheter for livet på jorden. De sorte hullene betyr altså orden, det motsatte av destruktivt kaos.
Sorte hull er heller ikke gigantiske støvsugere. Da ville Melkeveien vært fortært. Vi forstår simpelthen ikke sorte hull, hva de er, og hva de egentlig gjør. Men jo mer vi forstår, jo mer åpenbart blir det at de er en viktig brikke for samspillet i kosmos.
Til sist vil presset og trykket blir så stort at stjernen eksploderer. En slik eksplosjon kalles en supernova, og er en energiutladning av nærmest ufattelige proporsjoner.
Eksplosjonen vil rive med seg størsteparten av Betelgeuse, og kaste det ut i verdensrommet.
Frigjøringen av energi vil være enorm. Sjokkbølgen fra eksplosjonen vil fare ut i verdensrommet med en fart på opptil 40 000 km/sekundet. Lyset fra eksplosjonen kan overskygge lyset fra en hel galakse.
Det er den kraftigste typen energiutladning i universet. Og her, i dette vanvittige kaoset av energi, varme og trykk, finner vi arnestedet for alt.
Les også: Area 51: UFO-flyplassen som lenge ikke eksisterte - men som var synlig fra verdensrommet...
Livets smie
I det trykkbølgen fra eksplosjonen treffer de ytre delene fra stjernen, vil temperaturen komme opp i 100 millioner grader.
Dette er de høyeste temperaturene som finnes i universet, og varer bare i omtrent femten sekunder.
Men på disse sekundene i en supernova, skapes de tunge grunnstoffene som sink og kobber − viktige elementer for alt liv.
Metaller som gull, sølv og aluminium kan også bare skapes i disse femten sekundene i en supernova. Det er de eneste gangene det oppstår temperaturer som er høye nok.
Gullet i din eventuelle giftering ble altså unnfanget i de 100 millioner gradene som oppsto i en supernova i en fjern fortid.
Det samme gjorde alle sporstoffene av tunge grunnstoffer hver og en av oss har i kroppen vår. Vi er alle bygd opp av restene etter disse voldsomme eksplosjonene. Ingen av oss ville eksistert uten.
Og dermed er vi tilbake der vi startet; på stedet der innholdet på en teskje veier like mye som Mount Everest. En stjerne av Betelgeuses kaliber har nemlig to mulige endestasjoner etter å ha «gått supernova.» Den blir enten en nøytronstjerne, eller, om massen er tilstrekkelig stor; et sort hull.
En nøytronstjerne er bare 20–30 km i diameter, men veier det samme som en million jordkloder. Overflaten holder en million grader, mot solens fattigslige 5500. Kulepennen fra eksempelet ville derfor blitt til aske, akkurat som mennesket som slapp den, noe de for øvrig også ville blitt på solen. Og nøytronstjernen er ikke engang det mest ekstreme alternativet for Betelgeuse.
Dersom Betelgeuses masse er stor nok, vil den etter supernovaen bli et sort hull.
Sort hull
Et sort hull er et enda mer ekstremt sted enn en nøytronstjerne. Gravitasjonen er sterkere enn i en nøytronstjerne, ikke engang lyset slipper ut.
Men der en nøytronstjerne kun blir 20–30 km i diameter, har det største, kjente sorte hullet en diameter som tilsvarer avstanden mellom sola og dvergplaneten Pluto – 47 ganger!
Grensen til det sorte hullet kalles en hendelseshorisont. Hva som foregår forbi denne horisonten vet ingen. Det er umulig å reise dit, det eneste man kan gjøre er å gjette.
Sorte hull avgir ikke lys. Uten lys har ikke forskerne noe å forske på. Man antar at fysikkens lover, slik vi kjenner dem, ikke lenger er gyldige. Mysteriet sorte hull vil muligens aldri bli løst. Alle galakser, som vår egen Melkeveien, har et massivt, sort hull i sentrum som galaksen kretser rundt.
Les også: Dette er værtegnene som faktisk stemmer
Utsikt fra jorden
Så, hvordan vil det se ut herfra, den dagen Betelgeuse går supernova?
Akkurat som dagen og uken og året før. For stjernen ligger over 6−700 lysår fra jorda, og glimtet fra eksplosjonen vil bruke tilsvarende tid frem til oss.
Men når det ankommer, vil eksplosjonen være godt synlig på jorden. Den vil lyse opp natten omtrent som fullmånen, og vil også kunne sees på dagen. Dette vil vare fra noen dager til flere måneder.
Er vi heldige, kan dette skje i vår levetid.
Betelgeuses dager er talte. Fra slutten av 2019 og frem til nå har Betelgeuses lysstyrke falt til bare 36 % av det normale.
Endringene kan observeres med det blotte øyet. I teleskopene sine har astronomene også sett at stjernen har endret form.
Dette har fått det astronomiske miljøet til å spekulere i om Betelgeuse er i ferd med å gå supernova.
Andre forhold tyder imidlertid på at Betelgeuses undergang ennå ikke er nært forestående. Fra februar 2020 har dimmingen stoppet opp.
Men for det vi vet, kan Betelgeuse allerede ha eksplodert.
Faktisk kan Betelgeuse ha eksplodert allerede før Columbus satte føttene på Amerikansk jord, uten at vi har sett det enda. Betelgeuse vil uansett gå i luften i nær, astronomisk fremtid, men i denne skalaen tilsvarer dette 100 000 år.
Så ikke sett deg ned med popkornet under stjernehimmelen for å vente.
Oppdatering, august 2023:
Det er ingen enighet rundt når giganten vil eksplodere innen vitenskapen. En upublisert forskningsrapport fra 2023 hevder at eksplosjonen kan være nærmere forestående enn man tidligere har trodd. Men med nærmere forestående mener man mindre enn 300 år, så det kan med andre ord ta sin tid. Andre forskere er uenige i denne teorien og mener Betelguese trolig er lengre unna eksplodere enn som så.
Hvem som har rett, vil uansett tiden vise. Og dersom du får vite svaret, blir det lysende og spektakulært.
Denne saken ble første gang publisert 03/04 2020, og sist oppdatert 31/08 2023.