Banning og smerte
Derfor kan banning være positivt
Ikke hold igjen når du slår deg. La følelsene få uttrykk. Det demper smerteopplevelsen.
I noen miljøer er banning tabu, i andre er kraftuttrykk en del av hverdagsspråket. Og ifølge forskning kan det hende den siste gruppen opplever mindre smerte når de skader eller slår seg.
Det er forskere ved Keele University i Storbritannia som har kommet frem til at banneord hjelper på smertelindring.
Men det er viktig at du tar i, for oppdiktede banneord fungerer dårlig. Forskerne ba en kontrollgruppe bruke konstruerte f-ord, men det ga ingen effekt. Liksomordene var derimot egnet til å skape latter.
Dagligdags banning reduserer effekten
Ifølge forskningen er det smerteterskelen din som ser ut til å stige ved banning.
Men det er viktig at du ikke har et overforbruk av banneord til vanlig, fordi det vil redusere den smertelindrende effekten av banning.
– Dersom du hele tiden går rundt og banner, vil banningen etter hvert ikke lenger gi en særlig stor følelsesmessig respons – og da hjelper det heller ikke å banne så mye ekstra dersom du slår deg, sier professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Per M. Aslaksen.
Han mener at den som sjelden banner, vil få en større emosjonell aktivering når han eller hun først tar i.
– Dette kan det være mange forklaringer på, noe kan skyldes skam, overraskelse, eller at du rett og slett tenker at ettersom jeg banner, så må dette være veldig vondt, legger Aslaksen til.
Følelsesutbrudd demper smerteopplevelsen
Aslaksen forteller at mekanismene som knytter banning opp mot smertelindring er kjent fra tidligere. Det er velkjent at dess mer følelsesmessig aktivert man er, jo mindre vil man legge vekt på smerten.
– Så dersom man går ut i fra at deltagerne i den britiske studien får en følelsesmessig respons på banningen, kan det i seg selv virke smertedempende, utdyper han.
Aslaksen forklarer at dette skyldes at emosjoner og følelser blir behandlet i overlappende hjerneområder, og dersom hjernekapasiteten blir brukt til å jobbe med emosjonene, vil det være mindre kapasitet igjen til å håndtere smerten.
– Du vil fortsatt kjenne smerten sensorisk, men ikke bli like redd for smerten dersom du for eksempel er veldig sint eller oppkavet.
Og slik den britiske forskningen viser, gjelder det å ta i for å få tilstrekkelig effekt. For ifølge Aslaksen holder det ikke å være litt nedstemt eller bare litt sur.
– Da vil man være mer oppmerksom på smerten, og oppleve den sterkere enn om man er skikkelig aktivert, forteller han.
Les også: Dette er de mest uskyldige og verste banneordene
Flytte oppmerksomheten
Professor og leder ved Smerteklinikken ved Universitetet i Oslo, Audun Stubhaug, er kjent med at banning kan ha en smertelindrende effekt.
– Det er jo ikke slik at vi banner til pasientene våre, men banning kan skape et adrenalinkick, og vi vet at adrenalin kan ha en smertedempende effekt, sier han og legger til at dersom du skal få til det ønskede adrenalinkicket så må du bruke banneord som må påvirke deg emosjonelt, sier Stubhaug.
– Og da mener jeg at banningen enten må være sensitiv, tabubelagt eller vulgær.
I sine eksperimenter har Stubhaug og hans kolleger registrert at også andre forhold som øker pulsen og blodtrykket demper smerteopplevelsen.
De har også målt at dersom man kan klarer å lede oppmerksomheten bort fra det vonde området, altså skape en distraksjon, vil også det kunne være smertedempende.
Stubhaug trekker også frem den metoden som toppidrettsutøvere bruker når de skal presse seg til det ytterste.
– Da forsøker de å gjøre den smerten de oppleveler til noe positivt. For eksempel tenke seg at melkesyren de opplever er der fordi de er i ferd må å gjøre en topprestasjon.
Men når du smeller hammeren i fingeren, tror Stubhaug at denne metoden neppe hjelper.
– Da tror jeg mest på banning.
Les også: Besøker du denne øya, blir du trolig drept
Stressmestring ved kroniske smerter
Banning som smertedemping fungerer på akutte smerter, og kan beskrives som en form for stressøkende metode som fremkaller stresshormoner og kroppens egne opioider.
For kroniske smerter vil derimot ikke sterke følelsesutbrudd ha noen effekt.
– For personer med kroniske smerter er smerten i seg selv en stressfaktor, så for dem handler det derimot om å dempe stressnivået så godt som mulig, sier Frauke Musial.
Hun er professor i helsetjenesteforskning og alternativ behandling ved Universitetet i Tromsø. Musial har forsket på såkalt ikke-farmakologisk smertelindring hos pasienter med kroniske smerter.
– Det er to metoder som fungerer for disse pasientene, det ene er selvhjelpsteknikker som reduserer det generelle stressnivået. Det andre dreier seg om å redusere stressfaktorene i hverdagen.
Musial trekker frem yoga og meditasjon som to av flere selvhjelpsteknikker som kan bidra til å redusere stressnivået, og derigjennom smerteopplevelsen for kroniske pasienter.
Når det gjelder stressmestring i hverdagen handler det blant annet om å redusere tidspresset så godt man kan.
– I tillegg prøve å få så god struktur på hverdagen som mulig, og sette grenser for hva man kan involvere seg i, utdyper Musial.
Les også: Disse smertene betyr legetime
Banning er tabubelagt
I de aller fleste tilfeller henter banningen ord fra religion, sex eller avføring, og det er områder som i hovedsak er tabubelagt
«Banneord er knyttet til noe som er tabu eller stigmatisert i en kultur; og religion, sex og avføring er tabubelagte områder i de fleste kulturer.», skriver språkforsker ved Høgskolen i Agder, Ingrid Kristine Hasund, i en artikkel på Språkrådets sider.
Hun forteller at bruken av banneord sier noe om hvor sterkt religion står i en nasjon.
Mens de verste kraftuttrykkene i USA er avføringsrelaterte, er det de religiøse banneordene som skaper størst reaksjoner i Norge. Fra disse ordene avledes det ifølge Hasund såkalt «nestenbanning». For eksempel er Fasiken et nestenbanneord til Faen!
Men skal man forstå den britiske forskningen holder ikke dette som smertlindrende banning, fordi de ikke anses som ordentlig banning. «De likner i formen, men er likevel forskjellige nok til at man ikke kan beskyldes for å ha bannet på ordentlig.», skriver Hasund.
Les også: Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over (Klikk+)