Ny teori om Aleksander den stores død
Lå levende død i seks dager
Seks dager etter sin død, viste kroppen til Aleksander den store ingen tegn på at den gikk i oppløsning.
Aleksander den store, den makedonske kongen som samlet et verdensrike for om lag 2300 år siden, døde bare 32 år gammel. En rekke teorier om hans sykdom og død er fremlagt. Nylig kom en ny.
Aleksander den store, som levde fra 356 til 323 f. Kr., var i sin samtid en levende legende. Gjennom et 22 år langt virke som en rastløs og seierrik erobrer ble han fryktet av motstandere og grenseløst beundret av sine egne. Men beretninger legger ikke skjul på hans svakheter, som et oppfarende temperament og drikking når han på kveldstid var sammen med offiserene til festlig samvær.
LES OGSÅ: I denne puben tapper du din egn øl
Levde hardt
Aleksander levde hardt, men samleren av et verdensrike, og som trolig ikke så noen grense for dette, kan ha trodd at han var guddommelig og dermed usårbar. Skjebnen skulle vise ham noe annet.
Aleksander var travelt opptatt med planene for en ekspedisjon for å underlegge seg den arabiske halvøya, da han 32 år gammel plutselig ble syk i Babylon i 323. Aleksander skal ifølge kilder ha fått en plutselig stikkende smerte i leveren under en fest og i de neste tolv døgn høy feber, tiltagende symmetrisk lammelse samt sterke leddsmerter. Han falt i koma og døde i den babylonske kongens palass 10. eller 11. juni 323, like før han skulle ha fylt 33 år.
LES OGSÅ: Slik blir politiets nye helikoptre
Mange dødsteorier
Teoriene om årsaken til at Aleksander den store døde for mer enn 2300 år siden, har vært mange: Forgiftning, malaria, tyfus, vestnilfeber og akutt betennelse i bukspyttkjertelen forårsaket av alkoholisme, for å nevne noen av de oftest fremsatte.
Slik oppleves GBS
Kollega og journalist i Egmont Publishing, Alexander Berg, fikk Guillan-Barrés syndrom (GBS) i 2012.
- I de tre første månedene etter utbruddet kunne jeg ikke smile. Ansiktet var nesten livløst, lammet som det var, skriver Berg i en kommentar om hvordan han opplevde sykdommen.
Hvor Aleksander den stores grav befinner seg, er for øvrig et mysterium.
Lammende sykdom
Katherine Hall, som er praktiserende lege og foreleser ved Dunedins medisinske fakultet på New Zealand, har lagt frem en ny teori. Dødsårsaken skal ikke ha vært noen av de nevnte, men den nevrologiske sykdommen Guillan-Barrés syndrom (GBS). Halls teori ble nylig publisert i «The Ancient History Bulletin».
LES OGSÅ: Pilotens siste ord: -Dette skal ikke skje!
Katherine Hall avfeier teoriene om forgiftning, infeksjon eller alkoholisme. Den newzealandske legen mener at ingen av teoriene om Aleksander den stores dødsårsak har vært tilfredsstillende, av den grunn at de ikke har tatt hensyn til opplysningene om det totale sykdomsforløpet.
Liket gikk ikke i oppløsning
Hun viser spesielt til den ene kilden som opplyser om at Aleksanders kropp ikke viste noen tegn til å ha begynt å gå i oppløsning seks døgn etter hans død. Dr. Hall fremsetter diagnosen GBS som er blitt forårsaket kanskje av en Campylobacter pylori-infeksjon. Denne typen infeksjon skal ha vært svært alminnelig på Aleksander den stores tid.
LES OGSÅ: Dette er jordklodens verste år
I tillegg påpeker Hall at Aleksander var klarhodet før han mistet bevisstheten, noe som knapt er blitt viet oppmerksomhet.
Nøyaktig dødstidspunkt var vanskelig å fastsette i oldtiden og var basert på pusting, ikke puls. Typen av lammelse skal ha redusert pustebehovet hans.
Ikke et mirakel, men GPS-syndrom
At «liket» holdt seg lenge uten forråtnelse var intet mirakel, men innebar at han ikke var død ennå. Hall fremholder at dette kan bety at Aleksander døde seks dager senere enn antatt og mener at en GBS-diagnose forklarer mange innbyrdes motstridende opplysninger i kildene.
Bildet av den såkalte Aleksandermosaikken som er vist øverst i saken, er et utsnitt av en 5 x 2,5 meter stor mosaikk som ble funnet som et gulvbelegg i Pompeii i 1831. Det viser blant annet Aleksander den store i et slag mot perserkongen Dareios 3.
Mosaikkbildet fra slutten av 300-tallet f. Kr. er nå i Napoli nasjonalmuseum.
Denne saken ble første gang publisert 17/03 2019, og sist oppdatert 19/03 2019.
