Norges farligste fjell
Disse norske fjellene kan rase ut og skape en katastrofe
Ny teknologi har avslørt nye, rasfarlige fjellområder i Norge.
Et satellittbasert verktøy, InSAR, har funnet nye rasfarlige områder i Norge som trolig må overvåkes på samme måte som Mannen i Romsdalen, Åkerneset på Sunnmøre og fem andre fjellpartier som i dag blir kontinuerlig overvåket.
– Vi bruker data fra InSAR, og må forvente at vi finner nye fjellområder som må overvåkes, sier seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Lars Harald Blikra til SIDE3.no.
– Vi har allerede funnet områder som kan være av en slik karakter. Områdene må kartlegges før vi kan konkludere om de bør overvåkes kontinuerlig, sier Blikra, som forventer at dette er noe som kan skje alt i 2020.
Satellitt ser bevegelser
Dette er NVE
Norges vassdrags og energidirektorat er underlagt Olje- og energidepartementet
Har ansvar for de statlige forvaltningsoppgavene innenfor skredforebygging og er sentrale i beredskapen for ras, flom og ulykker i norske vassdrag
Har ansvaret for å etablere og finansiere overvåking, mens kommuner har ansvaret for å følge dette opp gjennom befolkningsvarsling og beredskap
‒ Metoden fungerer svært godt i byer, der radarsignalet fra satellittene reflekteres av bygninger og veier. Vi har i flere år brukt satellitter til å måle innsynkning i byer, for eksempel i Bjørvika i Oslo. Der er det innsynkning på opptil 2‒3 centimeter per år, uttalte seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) til Forskning.no i desember i fjor.
– Dette er en fantastisk teknologi, sier Blikra.
Han forteller at de allerede har etablert system for overvåking med bruk av denne type målinger, og at InSAR vil være et viktig fundament for å overvåke norske fjellområder.
– Noen steder vil det også være snakk om å måle med bakkebasert radar eller andre målesystemer for å få bedre kontroll. For å sikre bedre data der det ikke finnes naturlige punkter og for å få data gjennom hele vintersesongen blir det også satt opp reflektorer, sier Blikra, som poengterer at snø og vegetasjon kan skape noen utfordringer.
– Hvem bestemmer at et fjell skal overvåkes?
– Norges geologiske undersøkelse (NGU) utfører en nasjonal kartlegging på oppdrag fra oss. Et fjellparti vil da bli klassifisert ut fra et sett med kriterier for farenivå og konsekvenser, og som danner grunnlaget for om et fjell skal overvåkes kontinuerlig eller periodisk, sier Blikra.
Dette er InSAR
- Satellittbasert system som Norges geologiske undersøkelser (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk Romsenter står bak.
- Sentinel-1-satellittene tar bilder av jordas overflate cirka hver 6. dag
- Nøyaktighet ned mot én millimeter
- Kan avsløre om jordas overflate synker eller stiger.
- Har avslørt at Bjørvika i Oslo synker. Det samme er tilfelle med det 58 etasjes høye Millenium Tower i San Francisco.
LES OGSÅ: Levende begravd klarer Kjell (65) å ta to livsviktige telefoner
– Hva har dere lært av Veslemannen/Mannen?
– Vi har lært mye, blant annet at vi må ta høyde for at det er geologiske strukturer som kan holde fjell på plass over lang tid. Veslemannen hadde en veldig sterk front, som holdt igjen. I tillegg fikk vi bekreftet at også dette fjellpartiet måtte ha en klar akselerasjonsfase med en tydelig og stor økning over noen dager før skredet gikk. Vi også lært mye knyttet til håndtering av instrumenter og det tekniske utstyret i en kritisk fase, videre også samhandling med innbyggere, kommunen, politiet og andre.
Vi har nok lært mer enn det vi helt er klar over, sier Blikra, en knapp måned etter at den mye omtalte Veslemannen omsider ga etter og raste ut i Romsdalen 5. september i år.
– Hvor farlig er Mannen nå?
– I Veslemannen-området er det bare mindre områder igjen som ikke har potensial til å være skadelig for bebyggelse eller infrastruktur Det store Mannen scenarioet med mange millioner kubikkmeter overvåker vi fremdeles kontinuerlig, men vi ser ikke noen stor økning i bevegelsene i dette området, sier Blikra.
LES OGSÅ: For 111 år siden forsvant boplassen under enorme vannmasser. Dette synet møter dykkerne i dag.
Dette er Norges farligste fjell
Rundt om i Norge finnes det nemlig flere fjell som Mannen.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har i dag kontinuerlig overvåkning av syv farlige fjellpartier. Det er Åknes på Sunnmøre, Gámanjunni i Troms, Jettan i Troms, Hegguraksla på Sunnmøre, Indre Nordnes i Troms og Joasetbergi i Sogn og Fjordane.
Flere fjell sjekkes
I tillegg blir andre ustabile fjellparti overvåket med periodiske målinger. Det vil si at man følger opp områdene i samarbeid med kommunene.
Fjellets risiko, eller mulige skadeomfang, er også en faktor. Her vil det også med stor sannsynlighet bli brukt radarmålinger fra satellitt via InSAR-systemet.
LES OGSÅ: 50 år siden en hel bygd forsvant
Norges farligste fjell
Under har vi listet opp de syv farligste fjellpartiene i Norge, der katastrofen vil skje en eller annen dag. Vi vet bare ikke når.
Gámanjunni, Kåfjord kommune i Troms, 26 millioner kubikkmeter
1.100 meter over gården til Bjørn Inge Moe i Manndalen, troner fjellet Gámanjunni. Manndalen er også stedet der krigshelten Jan Baalsrud hadde siste skjulested før han ble fraktet over grensen til Sverige under 2. verdenskrig.
– I Gámanjunni er det 26 millioner kubikkmeter som kan rase ned. Det er ganske mye stein, uttalte Bjørn Inge Mo til Vi Menn i fjor sommer. Til sammenligning skriver NRK.no at NVE anslår at Veslemannen-raset utgjorde 54.400 kubikkmeter. Et ras i Gámanjunni kan med andre ord bli inntil 480 ganger større enn «Veslemannen».
Åknes (Åkerneset), Stranda kommune i Møre og Romsdal, 54 millioner kubikkmeter
I juli 1862 besøkte den da 34 år gamle dramatikeren og lyrikeren Henrik Ibsen Hellesylt på Sunnmøre. Hellesylt er av bygdene som kan bli rammet av en tsunami ved et ras fra Åkerneset.
Enkelte kilder skal ha det til at Henrik Ibsen selv besøkte gården Me-Åkerneset, som ligger noen hundrede meter under Åkernesrenna, som utvider seg med akselererende hastighet. Det vi vet er at Henrik Ibsen tok «D/S Søndmøre» til Geiranger.
Ibsen ville da ha kunnet se husene på Me-Åkerneset, der de ligger inntil en fjellskrent som gjør at snøskredene går over husene og ikke feier dem på fjorden. Gården antas også å være inspirasjonen til prestegården i Ibsens drama «Brand».
Me-Åkneset & Ibsen
Beskrivelse av prestegården i Ibsens Brand:
Her ligger det dess mere trygt,
Så ytterlig har breen bygt,
at når ved løvsprettens-tid den går,
den skrider utenover oss,
og prestehuset urørt står, som inne i en hulfalls-foss
Det som nok vil gjøre ende på gården Me-Åkerneset, er om hele Åkerneset, som ligger under fjellet Flosteinnibba, raser ut.
Da forventer man at opp til 54 millioner kubikkmeter med stein vil rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en tsunami eller flodbølge som kan bli til 80-90 meter høy.
En slik flodbølge vil rasere bygdene Geiranger og Hellesylt. Flodbølgen vil kunne gjøre skade i bygdene Tafjord, Sjøholt, Vegsund og merkes helt ut til Mørekysten.
Les også (+) Alma bodde alene på en øy i 30 år - bar på en grusom hemmelighet
Mannen, Rauma kommune i Møre og Romsdal, 100 millioner kubikkmeter
I august raste omsider «Veslemannen», en del av fjellet «Mannen» i Romsdalen i Rauma kommune. Men selve «Mannen» står.
Den er en del av «Børa» eller Børa-platået, som det også omtales som. Den ustabile delen av Mannen fryktes å kunne utløse et ras på opptil 100 millioner kubikkmeter. Deler av raset kan nå Europavei 136, jernbanen og elva Rauma. En oppdemming av Rauma kan i tillegg føre til en mulig flom.
En liten «funfact» er at Mannen egentlig ikke er selve fjellet, men en steinformasjon som står på fjellkanten under Bretinden, ifølge RBnett.no. Det mediene omtaler som «Mannen» har ikke et eget navn, men er den del av Børa-platået.
Se video: Her raser Veslemannen
Hegguraksla, Tafjord, Norddal kommune i Møre og Romsdal, 3 millioner kubikkmeter
En kilometer fra raset som utløste Tafjord-ulykken i 1934, henger det to store steinblokker i fjellet Hegguraksla. Dette er nå et parti som NVE overvåker.
Den øverste blokka har et volum på to millioner kubikkmeter og den nederste på én million kubikkmeter.
Ifølge NVE utvider den øverste blokka seg med noen titalls millimeter i året. Skulle én eller begge av blokkene rase, så kan steinblokkene ta med seg stein fra urene som ligger under og mye stein kan rase ut i Tafjorden. Man frykter at det igjen kan skape en flodbølge.
Indre Nordnes, Kåfjord kommune i Troms
60 kilometer øst for Tromsø finner vi Nordnesfjellet. Det ligger på østsiden av fjorden Lyngen i Kåfjord kommune. Fjellsiden mot Lyngen har flere ustabile partier som man frykter kan rase ut.
I 2007 startet man jobben med å etablere en kontinuerlig overvåkning av Indre Nordnes. Ifølge NVE er fjellpartiet tydelig avgrenset av to sprekker og partiet beveger seg med en hastighet på cirka 0,5 cm per år.
Raser partiet ut, kan det nå fjorden og skape en flodbølge som kan nå både bebodde områder og industriområder. NVE klassifiserer som et område med høy risiko og et ras med store konsekvenser, men med en middels fare for at et ras skal skje (årlig sannsynlighet på 1/1000 – 1/5000 for at et ras skal skje), ifølge NVE.
Jettan, Kåfjord kommune i Troms
Jettan er nok en del av Nordnesfjellet, som har flere rasfarlige partier. Ifølge NVE beveger det rasfarlige partiet Jettan seg med en fart på cirka 4-5 centimeter i året. Et ras her kan utløse en flodbølge som kan ramme fire kommuner.
Området er ikke ukjent med ras. I 1810 gikk det et skred fra Pollfjellet, der den påfølgende flodbølgen tok 14 liv.
Les også: Lodalen: Den verste naturkatastrofen som har rammet Norge: Bare pinneved var igjen
Joasetbergi, Aurland i Sogn og Fjordane, 300 millioner kubikkmeter
Hvert år sykler tusenvis av turister Rallarveien fra Haugastøl og Finse til Flåm i Sogn og Fjordane. Samtidig skipes tusenvis av turister inn fjorden med cruisebåt.
Kikker disse litt opp i fjellsidene, så kan de litt øst for Flåm få øye på Joasetbergi, som er den del av det ustabile fjellpartiet Stampa.
Dette er et av Norges største ustabile fjellparti med et samlet volum på over 300 millioner kubikkmeter. Tre ganger hele Mannen.
Bor du i et område med rasfare? Nå kan du selv sjekke området du bor i, skal bygge i eller gå på tur i om det er et område med fare for steinras. Karttjenesten InSAR som Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter står bak, kan gi deg svaret på om grunnen under beina dine synker.
InSAR bruker radarmålinger fra satellitter, kalt radarinterferometri, som kan kartlegge endringer i landskapet. Det kan være landområder som synker, slik som skjer for eksempel i Bjørvika i Oslo og i deler av San Francisco i California, USA.
At hele fjellpartiet skal rase ut og utvikle seg til et kjemepras er urealistisk, skriver NVE på sine nettsider. Isteden er syv delras identifisert, der Joasetbergi er et som er klassifisert med høy risiko.
Joasetbergi er en fjellblokk på cirka 280.000 kubikkmeter. Denne henger 750-835 meter over havet.
Løsner denne delen, tror NVE at blokka kan utløse flere ras på sin vei og utvikle seg til et ras på 400.000 kubikkmeter som til slutt velter ut i Aurlandsfjorden.
Hverken faresonen eller flodbølgens størrelse, estimert til 2-4 meter, er store nok i seg selv til å utløse kontinuerlig overvåkning. Når det likevel er gjort, skyldes det fordi man har vurdert at beredskap og overvåkning bidrar til å sikre persontryggheten. I høysesongen kan over 1000 mennesker oppholde seg i det som er definert som faresonen.
Denne saken ble første gang publisert 09/10 2019, og sist oppdatert 30/12 2020.
