Verdens farligste fly:
Flyet som kan utslette livet på jorden slik vi kjenner det
Ulv i fåreklær: Det minner om et vanlig passasjerfly, men dersom tredje verdenskrig skulle bryte ut, vil det kunne få en viktig rolle.
USA har verdens mest slagkraftige militærvesen. Blant atomdrevne angrepsubåter, interkontinentale ballistiske atommissiler, kampfly som F-35 og strategiske bombefly som B-2 virker ikke US Navy's E-6B Mercury spesielt truende.
Tvert om, skroget er en modifisert versjon av det firemotors passasjerflyet Boeing 707 som så dagens lys på slutten av 1950-tallet.
Men det fredelige utseendet bedrar. Selv om det ikke er i stand til å frakte egne våpen, er dette indirekte det mest dødelige flyet i det amerikanske forsvarets tjeneste. Dersom tredje verdenskrig skulle bli virkelighet, er jobben til E-6B Mercury å kunne gi ildordren til hele USAs atomarsenal som kan utslette verden slik vi kjenner den.
Helt MAD
Langt under bakken på Offutt Airbase i Nebraska, i det som kalles Global Operations Center, styres Triaden. Det er fellesnevneren for USAs strategiske atomvåpenstyrker bestående av 184 000 menn og kvinner.
Atomvåpnene er fordelt på landbaserte rakettsiloer, strategiske bombefly og strategiske Ohio-klasse atomubåter, såkalte «Boomers». Skulle et overraskelsesangrep slå ut alle de landbaserte interkontinentale missilene før man rekker å avfyre dem, vil man fortsatt ha mer enn nok atomvåpen igjen på flyene og ubåtene til å legge angriperens land i ruiner.
Det er grunnlaget for den såkalte MAD-doktrinen (Mutual Assured Destruction). Vissheten om at motparten vil kunne slå tilbake og utslette deg selv om du angriper først, skal få USA og Russland fra å avstå fra å starte en atomkrig. Under den kalde krigen kjente vi situasjonen som terrorbalanse.
Avfyrer tilbake
Nesten hver eneste dag høres alarmen i operasjonsrommet. Det betyr at satellittovervåkingen har fanget opp at et missil blir avfyrt et eller annet sted på jordkloden. Det kan være alt fra en sivil rakettoppskyting til en testoppskyting fra Nord-Korea eller iranske missiler i Midtøsten.
Jobben til vakthavende oberst er å foreta en rask trusselvurdering og avgjøre om alarmsignalet eventuelt skal sendes videre oppover i kommandostrukturen på de direkte kommunikasjonslinjene til forsvarsministeren, eller i ytterste fall – rett til presidenten for å gi den endelige avfyringsordren.
Boeing E-6B Mercury
Stykkpris: 141,7 mill. USD
Antall: 16
Besetning: 22
Marshastighet: 840 km/t
Rekkevidde: 11,760km/10,5 timer uten etterfylling.
– Hvis noen avfyrer et atomvåpen mot oss, avfyrer vi ett tilbake. Avfyrer de ett til, avfyrer også vi ett til. Avfyrer de to, avfyrer vi to. Dermed er man på en opptrapping hvor alle parter til slutt taper. Nøkkelen er å stanse denne adferden før den rekker å bli alvorlig. Jobben vår er derfor å avskrekke en eventuell motstander fra å angripe USA, uttalte sjefen for USAs strategiske kommando, general John Hyten, til CNN i 2018.
Den store røde knappen
E-6B Mercury er esset i ermet dersom en fiende tror at de kan sette den amerikanske gjengjeldelseskapasiteten ut av spill med et direkte angrep på Offutt-basen. Av de 16 dommedagsflyene er minst ett fly i luften til enhver tid med en general om bord som er autorisert til å ta avgjørelsen om å trykke på den store røde knappen i ytterste fall.
Konseptet har fått akronymet TACAMO (Take Charge and Move Out) og skal sikre at man kan kommunisere med både bombefly og neddykkede ubåter selv om alle de landbaserte antenneanleggene skulle bli satt ut av spill.
Russland har på sin side tre operative Iljushin Il-80 «Maxdome» fly med samme rolle. Også disse er videreutviklet fra en passasjerflymodell, Il-96.
Kommandoplattform
E-6B Mercury-flyene fungerer som flygende kommandosentraler som kan styre Triaden med avansert sambandsutstyr for alle radiofrekvenser fordelt på 31 antenner. Flyene hører inn under to skvadroner i US Navy. De som har oppgaven som flygende operasjonssentral står vanligvis i beredskap på Offutt AFB. Andre flyr rutinemessig fra baser i California og Maryland for å kunne sende ordre til atomubåtene mens de er neddykket. I tillegg befinner det seg E-6B fly på forskjellige steder rundt om i verden som ikke blir annonsert.
I tillegg utfører flyene kommunikasjonsoppdrag som ikke har med atomkrig å gjøre. Flyene har for eksempel flere ganger vært stasjonert i Europa og Midtøsten i rollen som flygende kommandoplattformer for bakkestyrkene.
Flere ganger har misforståelser satt verden på randen av atomkrig. En norsk rakettoppskyting fra Andøya ble tolket som missilet fra en amerikansk atomubåt i 1995. I 1983 fikk det sovjetiske forsvaret en feilmelding om at amerikanske missiler var på vei. Oberst Stanislav Petrov gamblet på at meldingen var feil – og fikk rett. Før det hadde en bjørn som prøvde å klatre over gjerdet til en amerikansk base utløst atomalarmen, og i 1960 trodde radaren på den amerikanske Thule basen at nymånen over Norge var russiske missiler.
Men én dag utmerker seg som den hittil farligste i historien: Om morgenen 27. oktober 1962, under Cubakrisen, ble et amerikansk U-2 spionfly skutt ned over Cuba og piloten omkom. Senere på dagen ble den russiske ubåten B-59 oppdaget da den forsøkte å snike seg gjennom blokaden rundt øya. Destroyeren USS «Beale» brukte øvelsesbomber for å tvinge russeren til overflaten. Kapteinen på B-59 trodde ubåten var under angrep, og beordret motangrep med atomtorpedoer mot et amerikansk hangarskip. Nestkommanderende om bord fikk til slutt overtalt kapteinen til å gå til overflaten og avvente nærmere ordre fra Moskva i stedet. Senere samme dag skulle et amerikansk U-2 fly seg vill over Beringstredet og endte opp i sovjetisk luftrom i halvannen time. Minst seks MiG-jagere ble sendt opp for å skyte ned inntrengeren. USA var redd for å miste enda et fly, og sendte på sin side opp jagerfly med atommissiler. Heldigvis fant ikke amerikanerne MiG-jagerne og fikk eskortert U-2 flyet hjem isteden.
Snakker med ubåter
Å sende beskjeder fra et fly til en neddykket ubåt stiller store krav både til sambandsutstyret og pilotene. For å trenge gjennom vann må man benytte VLF-båndet med veldig lave frekvenser med bølgelengde fra 10 til 100 kilometer. Det krever dermed veldig lange antenner.
E-6B har en spole med en åtte kilometer lang antenne som rulles ut fra halepartiet ved behov. For at signalene skal kunne trenge 40 meter ned under havflaten, må antennen henge så loddrett som mulig. Det skjer ved at pilotene har den krevende oppgaven med å fly så sakte som mulig, nesten ned mot steilehastighet, mens de utfører krappe sirkler i over 20 000 fots høyde.
Vanlig prosedyre er å fly i dette mønsteret i timevis mens beskjedene blir sendt. Den begrensede båndbredden gjør at VLF-frekvensene ikke egner seg til talekommunikasjon. Kun datatrafikk med 35 tegn i sekundet er mulig, og det er adskillig saktere enn de trege telefonmodemene som ble benyttet til internettrafikk på 1990-tallet.
Til gjengjeld holder det med å sende korte beskjeder med henvisning til menyen av forhåndsbestemte angrepsmål som ubåtene alltid har med seg.
Avskrekkingsrolle
De første E-6 flyene som ble operative fra 1989 var de siste i produksjonsrekken av de gamle Boeing 707 flyene som også ble fremstilt i flere militære varianter.
Flyene ble oppgradert til dagens E-6B variant mellom 1997 og 2006. Mens de gamle kun ble brukt til ubåtkommunikasjon, har den nye varianten også fått rollen som flygende kommandosentral. Med nye drivstoffgjerrige motorer kan de holde seg 10,5 timer i luften i strekk, og nesten 29 timer med kun én tanking i luften. I ekstreme tilfelle kan det holde seg flygende i 72 timer med flere lufttankinger.
Etter planen skal en oppgradering gi dem en levetid på 20 år til. Oppdraget de skal utføre i en krig er dystert og kan bety slutten for Jordens sivilisasjon. Derfor vil det bare være vellykket så lenge avskrekkingen gjør at flyene aldri kommer til å utføre oppgaven de er tiltenkt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 08 2020
