likvidering i 1945
Alle skyldte på tyskeren da Arne (25) ble drept – sannheten kan være en helt annen
På skitur forbi SS-garnisonen i Helseheimen på Vikersund ble Arne Grøterud (25) skutt ned bakfra og drept av en vaktpost. En tysker fikk skylden. Men nå har en tidligere lensmann etterforsket drapet på nytt.
Den 25 år gamle snekkeren Arne Grøterud var på vei hjem fra sangøvelse i Vikersund Mannskor i den bitende kalde og måneskinnsklare vinterkvelden 19. februar 1945.
Grøterud kunne se lyst på fremtiden. Han hadde fast arbeid som snekker ved NSB, var odelsgutt og forlovet med sin kjære Else Hansen.
Den siste krigsvinteren var det klart for de fleste at freden var rett rundt hjørnet. Om ikke lenge ville de være borte, de 180 tyske og norske SS-soldatene som holdt til på Vikersund Helseim som han passerte på ski.
Så; uten forvarsel smalt det idet Grøterud krysset skinnene til Krøderbanen på det som i dag kalles Skolegata. Den ubevæpnede 25-åringen ble skutt rett ned. Bakfra.
Tysk soldat utpekt som skyldig
Skuddene kom fra én av de to vaktpostene som var plassert ved en bunker som lå mellom 50 og 100 meter fra veien han fulgte.
Arne Grøterud var ikke mistenkt for noe, og var på vei vekk fra vaktposten utenfor kasernene da han ble skutt i ryggen. Drapet vakte gru i Buskerud-bygda.
Lenge har en tysk soldat blitt utpekt som den skyldige. Men det var inntil den pensjonerte lensmannen i Modum, Halvor A. Hartz (87) kastet seg over saken med etterforskerøyne i nyere tid.
I en kommende bok peker den rutinerte etterforskeren ut en annen mann han mener det er mest sannsynlig sto bak udåden den siste krigsvinteren.
Les også: (+) Ronald (71) ble brutalt drept i Larvik. I kjelleren gjorde politiet et bestialsk funn
Fortiet
Hans Jørgen Grøterud fikk aldri se sin onkel Arne.
– Tragedien ble aldri pratet om i familien. Derfor er det svært interessant at det nå kommer frem nye opplysninger, sier Hans Jørgen Grøterud til Vi Menn.
Etter at Arne Grøterud var blitt skutt, ble hans far innkalt til lensmannskontoret. Han fikk spørsmål om han ønsket at tyskere skulle være til stede i begravelsen. NS-myndighetene tilbød ingen forklaring, unnskyldning eller erstatning. Nå setter familien pris på at Halvor A. Hartz har satt sammen nye opplysninger til en helhet.
Alle skyldte på tyskeren
Den kvelden Arne Grøterud ble drept var flesteparten av SS-styrkene på Vikersund på et oppdrag i Brevik. Det var bare en liten styrke igjen i leiren.
– På vakt den aktuelle kvelden var den erfarne SS-politimannen Hans Krollikowsky (25) fra Bayern på vakt, forteller Halvor A. Hartz.
– I avhør etter freden skyldte alle på tyskeren. Det passet jo godt å gjøre det, fordi han ikke overlevde krigen og dermed ikke kunne stilles til ansvar. Krollikowsky døde bare snaue tre uker senere på Øståsen mellom Modum og Lier. I en aksjon i Finnemarka mot Milorg 10. mars 1945, falt han i kamp mot Milorg-jegere, forteller Hartz.
Men Krollikowsky var ikke alene på vakt da Arne Grøterud ble drept: Med seg hadde han 17 år gamle Bernt S. fra Vestfold, norsk frivillig SS-skijeger.
Vi Menn har vært i kontakt med etterkommere av den norske SS-soldaten. De forteller at de har måtte svare for vestfoldingens krigshandlinger til langt utpå 1970 og ‹80-tallet. Blant SS-soldatens barnebarn har flere blitt skånet mot historiene om hva bestefaren var med på. Av hensyn til disse, har Vi Menn valgt å ikke bruke fullt navn på Bernt S.
Sylfersk på vakt
25 år gamle Hans Krollikowsky var en hardbarket nazist som hadde vært i krig i samfulle fem år. Hans norske makker den aktuelle februarkvelden, var sylfersk – helt uten krigserfaring.
Bernt S. hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling allerede som 12-åring. Høsten 1944 vervet han seg som frivillig til SS. Han hadde kun vært stasjonert på Helseheimen på Vikersund i seks dager da han for første gang skulle stå vakt. Makkeren Krollikowsky med sin lange krigserfaring og rutine hadde ikke noen grunn til å skyte ned en uskyldig, sivil nordmann – uten forvarsel, mener Hartz. Så da Arne Grøterud kom forbi og ble skutt ned bakfra, er det mer sannsynlig at unge Bernt S. avfyrte det dødelige skuddet, mener den pensjonerte politimannen.
– Sannsynligheten for at nordmannen eller tyskeren skjøt er jo fifty-fifty i utgangspunktet. Men etter å ha dukket ned i en bunke av politirapporter og avhør om hva som skjedde på Helseheimen, finner jeg muligheten for at den norske SS-soldaten er skyldig som minst like stor, sier Hartz, og legger til:
– Bare få uker senere viste han jo at han var i stand til å drepe.
Manglet grenser
– Blant de unge, ferske norske SS-soldatene som kom til Helseheimen i februar det siste krigsåret, var det flere som ikke gikk av veien for å skyte mot sine landsmenn. Noen av dem var skvetne og desperate, særlig da krigen nærmet seg slutten. Dessuten kjekket ungguttene seg for tyskerne, sier Halvor A. Hartz.
Han har vært politimann hele sitt liv, og kjenner igjen mønstre som ikke har forandret seg stort fra den gang. Hartz er klar på at flere av de unge, norske SS-mennene var spenningssøkende, kriminelle elementer:
– I fredstid ville mange av dem endt opp som ungdomskriminelle. De manglet fullstendig grenser, og var på toppen av det hele lette å lede.
Det ble holdt kurs i nazi-ideologi på Helseheimen, og mange av ungdommene slukte rått tankegodset de ble servert.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve
Trigger-happy type
– Jeg har også sjekket hva (Bernt S.) drev med den korte tiden som var igjen av krigen, forteller Hartz.
Ved Nykjua i Finnemarka øst for Modum hadde hjemmefronten gjemmested i ei hytte, noe tyskerne hadde fått snusen i. En av hjemmefrontkarene som ble overrasket av SS-aksjonen, var Kjell Pedersen fra Drammen. Han ble raskt påført alvorlige skuddskader av en norsk SS-soldat, og forsøkte å gjemme seg i en issprekk ved tjernet Vesle Nykjua. Her ble han oppdaget av Bernt S.
Den 17 år gamle norske SS-soldaten fyrte av mellom 10 og 12 skudd med maskinpistol mot Kjell Pedersen, som så ble hentet opp fra issprekken. Han ble deretter regelrett henrettet på noen få meters hold av Bernt S. og en annen norsk SS-soldat. De avfyrte bortimot 15 skudd mot den hardt skadde motstandsmannen.
En drøy måned senere var det på hengende håret at ikke også Bernt S. ble drept: 26. april var han blant SS-skijegerne som gikk i hjemmefrontens bakhold i Eggedalsfjellene. Bernt S. unnslapp så vidt, men måtte se syv kampfeller fra SS-Skijegerbataljonen falle for norske motstandsmenns kuler.
– Han fremsto som en svært trigger-happy type uten hemninger mot å gå brutalt frem mot egne landsmenn. 17-åringen var, sin unge alder til tross, voldsom mot sine landsmenn på et stadium av krigen da de fleste skjønte at Nazi-Tyskland ville gå tapende ut, sier den pensjonerte lensmannen i Modum.
Under jorden
HALVOR A. HARTZ
Bor på Åmot i Modum i Buskerud.
Jobbet i politiet siden 1971. Har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner – på politisiden, fra Balkan i 1994 til Afghanistan i 2008.
Har besøkt mer enn 70 land i jobben som politimann. Var halvannet år sjef for FNs samlede politistyrker, med kontoradresse New York – før han tok over som lensmann i Modum i 2001.
Skriver bok om nye sider av krigen i Modum og Sigdal. Boken kommer ut i oktober 2020.
Bernt S. gikk «under jorden» i fredsdagene i mai. Han ble etterlyst av politiet, og først 23. oktober 1945 ble han arrestert.
– Han ble dømt for medvirkning til drap på to Milorg-menn på Nykjua i Finnemarka 10. mars, sier Hartz.
Under landsvikssaken mot Bernt S. ble det i Eidsivating lagmannsrett lagt ned påstand om 15 års tvangsarbeid. 10. juni 1947 ble Bernt S. dømt i Eidsivating lagmannsrett til 12 års tvangsarbeid og ti års tap av statsborgerlige rettigheter. Han anket til Høyesterett, som 22. april 1948 satte ned straffen til syv år.
16. mars 1949 ble han benådet, og kunne spasere ut fra Gulskogen tvangsarbeidsleir i Drammen som en fri mann.
Bernt S. reiste hjem til Vestfold, fikk flere barn og barnebarn før han døde på 1990-tallet.
Les også: (+) «Fjellkongene» Knut og Jakob var svorne fiender – plutselig var den ene som sunket i jorda
Ble aldri konfrontert
Nedslaktingen av forsvarsløse Arne Grøtterud på Vikersund i februar 1945 ble aldri noe tema under rettsoppgjøret. Inntil nå har det ikke engang vært kjent hvem Hans Krollikowsky sto vakt sammen med.
– Det faktum at Bernt S. hadde vært på vakt sammen med ham drapskvelden, ble ikke nevnt av noen i avhørene. Han ble aldri konfrontert med det faktum at han var til stede da Arne Grøterud mistet livet. Det ble derimot dysset ned, fordi de norske SS-mennene dekket hverandre, sier Hartz.
– Hvordan har du kommet frem til dette?
– Jeg har funnet det ut gjennom nitid etterforskning. Jeg har satt opp en oversikt over navnene og tjenestegrad på samtlige av de 180 SS-soldatene som hadde base på Helseheimen. Både nordmenn og tyskere. En slik liste har tidligere ikke vært tilgjengelig. Jeg har også gjennom vaktlister fått dokumentert at det var de to som sto på vakt sammen den aktuelle kvelden.
– Hvorfor dukket du ned i denne spesielle historien?
– Som en del av arbeidet med en bok om krigen i Modum og Sigdal. Jeg ville gjerne finne ut mer av hvordan nordmenn kunne få seg til å skyte mot sine egne landsmenn. I den forstand var det jo borgerkrig, sier Halvor A. Hartz, og legger til:
– Jeg må si at jeg både er blitt skremt og fascinert av hva jeg har funnet ut av i løpet av det siste året.
Skjøt på sine egne landsmenn
Volden fra de unge nordmennene blant SS-styrkene på Vikersund helsehjem var så grov at selv tyskerne måtte stoppe dem.
Helsehjemmet, som i dag heter Vikersund Bad var beryktet og fryktet i bygda ved Tyrifjordens utløp. Det ble utført tortur der inne. Når de norske motstandsfolkene var mishandlet lenge nok, ble de sendt videre til tortur i Gestapos hovedkvarter i Bergstien i Drammen.
På Helseheimen var det forlagt i alt 180 mann fra SS und Polizei-Skijäger-Bataljon 506 fra tidlig i 1943. Halvparten av mannskapene var tyske. Resten var norske frivillige SS-folk. Innsatsen ble trappet opp den siste krigsvinteren − for å jakte på norske motstandsfolk.Da de norske SS-skijegerne kom tilbake fra kampene mot Sovjet-armeene i Karelen rundt årsskiftet 1944-45, var det planlagt en sammensmelting av SS, tysk og norsk politi og Hirden. Skijegerne skulle settes inn i kamphandlinger, rettet mot såkalte antityske krefter i Norge. Trusselen var både Milorg og en forventet alliert invasjon.
Den øverste sjefen for alt politi i Norge – Der Höhere SS-Polizeiführer Nord, Wilhem Rediess, bestemte seg for å sette i gang en radikal reorganisering av Skijegerbataljonen. Tre kompanier skulle brukes som støtte for Gestapo under større operasjoner mot «bander og agenter». Om vinteren skulle avdelingen kunne ta seg frem på ski, om sommeren på motorsykler.
På ettersommeren 1944 meldte det seg 300 frivillige rekrutter til Skijeger-bataljonen. De yngste var kun 14 år, og prøvde å bløffe seg inn. Mange rekrutter var i 16–17 årsalderen. Etter rekruttskole ble mannskapene fordelt til Vikersund, Notodden, Oslo, Gjøvik, Skien og Holmestrand.
Mange av nordmennene i tysk tjeneste på Helseheimen stjal som ravner når de var ute på razziaer mot Milorgs enheter.
– Egg, skinker og all slags annen mat rappet de med seg fra hjemmene de for innom. Enda verre var det at de unge SS-soldatene stjal sølvtøy, klokker, gullringer og bunadssølv.
På dette stadiet i krigen var det bare et tidsspørsmål når nazistene hadde tapt. Til og med på rekrutteringskontoret ble frivillige som møtte til tjeneste advart mot å melde seg.
I de siste månedene av krigen ble Skijegerbataljonen ved en rekke anledninger satt inn i kamper mot norske hjemmestyrker på Østlandet.
Denne saken ble første gang publisert 29/10 2019, og sist oppdatert 08/04 2021.
