Sånn skal Norge reagere når pandemien kommer
Koronaviruset har kommet til Norge – disse spørsmålene har ingen svar på
Det norske helsevesenet regner med at korona-viruset er på vei. Myndighetene sier de har en beredskapsplan. Men hvem skal prioriteres? Syke og svake? Eller de som skal pleie dem? Og hvem skal regnes som «nøkkelpersonell» i en krisesituasjon? Det har ingen svar på.
Hostende og harkende mennesker i kamp for å få medisiner eller det som er igjen av mat i butikkene. Mange dødsfall, men ingen mulighet for å arrangere begravelser.
Sammenbrudd i forsyningslinjer og offentlig kommunikasjon. Arbeidsliv i stillstand. Skoler stengt. Overfylte sykehus. Byer og bygder beordret isolert for å hindre spredning av smitte. Scenarioet virker fjernt i Norge, men er allerede en realitet i Asia, utløst av Wuhan-viruset.
Så langt har kinesiske myndigheter en slags kontroll, takket være radikale tiltak og en lydhør og disiplinert befolkning. Men hvordan skal det gå i et land der folk ikke engang lar seg stoppe av politiets sperrebånd rundt et brennende hus fordi de «skal bare ...»?
Les også: Koronaviruset bekreftet i Norge (TV 2)
I fjor ble det opprettet et eget organ i Norge, Beredskapsutvalget for biologiske hendelser, som skal sørge for at alle de relevante etatene i staten samarbeider om en pandemi rammer oss. De får en krevende jobb.
Halve Norge smittet
Bare noen dager før Wuhan-viruset ble oppdaget i Kina i romjulen i fjor, forelå Helse- og omsorgsdepartementets nye «Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer».
Myndighetenes planer baserer seg på et scenario hvor 50 prosent av befolkningen blir smittet og halvparten av de smittede blir syke. Altså at en fjerdedel av befolkningen blir syk. At det da vil oppstå mye frykt og en enorm pågang for å bli hjulpet eller vaksinert, sier nesten seg selv.
Utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer kan føre til store samfunnsmessige konsekvenser og berøre etablerte og lovfestede ordninger over hele landet. Det er her mandatet til Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser kommer inn. De skal koordinere forberedelsene og selve håndteringen av biologiske hendelser hvor flere sivile sektorer og Forsvaret deltar.
Stengt ved lov
I smittevernloven gis det føringer for hvordan man kan pålegge små eller store deler av befolkningen å holde seg selv isolert, og hvordan aktiviteter som samler mennesker kan forbys midlertidig. Skoler og barnehager kan stenges og kollektivtrafikken kan bli redusert eller totalt innstilt.
I loven står det blant annet at lokale kommunestyrer skal kunne vedta forbud mot møter og sammenkomster eller påby andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet. Om katastrofen en dag blir et faktum og en fjerdedel av Norge er syke med et farlig virus og resten av befolkningen lever i stor frykt for å bli syke, vil kravet om å motta vaksiner og undersøkelser bli krevende å håndtere.
Vaksiner i et sykdomsherjet Europa vil trolig være mangelvare. Selv om Helsedirektoratet har et beredskapslager vil det bli rift om medisinene. Norge har inngått avtale om levering av pandemivaksine til hele befolkningen. Men den må utvikles, produseres og leveres først.
Les også: Norges beredskapsplan:– Noe bare må fungere
− Det innebærer at det vil ta lang tid før hele befolkningen kan få tilbud om vaksine, heter det i 2014-utgaven av Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa. Noen må bestemme hvem som skal få hjelp og hvem som må leve videre i stor fare.
Den jobben tilfaller Regjeringen og Helse- og omsorgsdepartementet.
Beslutningen om hvem som skal prioriteres i hvilken rekkefølge tas blant annet på bakgrunn av sykdommens alvorlighetsgrad, mottagelige personer, spredningspotensial og mest effektive bruk av vaksinen.
− Bli hjemme
«Tilbud om behandling eller vaksine ved ressursknapphet bør følge de samme prinsipper som ellers, der man normalt prioriterer grupper som er spesielt i risiko for å få sykdommen eller har sterkest medisinsk indikasjon, utøvende helsepersonell og definerte nøkkelpersoner, og deretter resten av befolkningen», veileder den nasjonal beredkspasplanen.
Selv om planen omtaler både hele befolkningen og personer som har økt risiko for å bli smittet som prioritert, kommer det ikke klart frem at det foreligger en prioritering når planen leses i sin helhet. Trolig vil den vanlige mann eller kvinne havne i en situasjon der de må holde seg isolert hjemme.
Dette kommer mer tydelig frem i den nasjonale pandemiplanen fra 2014.
− Pandemi-planen er innrettet mot influensapandemi og ikke pågående koronavirusutbrudd. Men man kan se for seg at noen av de samme prioriteringsvurderingene vil kunne bli brukt nå, dersom det skulle komme en vaksine eller et medikament og situasjonen skulle utvikle seg slik at det er behov for prioritering, skriver avdelingsdirektør for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet, Line Vold, i en e-post til Vi Menn.
Ulike prioriteringer
Ifølge pandemiplanen fra 2014 ser prioriteringene over hvem som først skal få hjelp slik ut:
• Hvis mange blir syke, men få dør, bør forebyggende bruk av medisin mot virus og vaksine prioriteres særlig høyt til dem som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner, samt utøvende helsetjeneste.
• Hvis få blir syke, men mange av dem får et alvorlig sykdomsforløp og dør, bør personer med høy risiko for å bli alvorlig syke prioriteres.
• Ved sykdom som ubehandlet gir et mildt sykdomsbilde og lav dødelighet, vil prioriteringsrekkefølgen over kunne være motsatt. Prioritet gis viktige samfunnsfunksjoner, utøvende helsepersonell og risikogrupper.
• Ved en moderat pandemi med middels høy andel syke og relativt lav dødelighet, vil det være viktigst å sette inn tiltak for å forebygge og redusere sykdom og død. Nødvendige samfunnstjenester vil ikke bli så sterkt rammet at de står i fare for å bryte sammen. Derfor vil en i en slik situasjon prioritere grupper av personer med økt risiko for alvorlig sykdom og død.
• Ved en svært alvorlig pandemi med høy andel syke og høy dødelighet, vil det bli viktigere å opprettholde nødvendige samfunnstjenester. Dette vil også styrke evnen til å forebygge. Prioritet: Viktige samfunnsfunksjoner og utøvende helsepersonell.
Men hvem som utgjør «nøkkelpersonell» finnes det ikke noe nasjonalt register over, ifølge Line Vold i Folkehelseinstituttet:
− Det som menes er personell som er nødvendig for å holde samfunnshjulene i gang. Det kan være helsearbeidere, eller de som sørger for at søppel hentes. Det er opp til hver bedrift å definere hvem som er nøkkelpersonell.
Kampen om tilliten
Det kan derfor blir en krevende oppgave for beredskapsutvalget å behandle paniske henvendelser fra grupper som påberoper seg nøkkelkvalifikasjoner overfor helsepersonell med vaksinelager.
En slik kaotisk situasjon vil mest sannsynlig tære på befolkningens trygghet og tillit til systemet. På spørsmål fra Vi Menn om hvordan Folkehelseinstituttet skal håndtere mistillit i befolkningen rundt en prioritert vaksinering, skriver Vold:
− Smittevernet i Norge bygger på tillit og frivillighet, god kommunikasjon og formidling av rasjonale bak valgte tiltak. Ved vurdering av smitteverntiltak, balanseres tiltakenes forventede nytte opp mot kostnader, gjennomførbarhet, etiske betraktninger, folks holdninger og også eksisterende lovverk.
Øke kapasiteten
Beredskapsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet skriver til Vi Menn at direktoratet har en egen kriseplan som brukes ved alle kriser, og at norsk helsetjeneste har på plass alle de behandlingstilbudene som vil være aktuelle ved en pandemi.
− Det innebærer for eksempel rutiner for smittevern og isolering. Hvis det blir nødvendig, har vi en god del å gå på. Men hvis mange blir syke, kan det bli aktuelt å øke kapasiteten på enkelte områder – for eksempel å skaffe flere respiratorer. Dette må helsetjenesten og helsemyndighetene vurdere etter hvert som situasjonen utvikler seg, skriver Olsen. Hvor i et eventuelt sykdomsherjet Europa han vil få tak i flere respiratorer, skriver han ikke.
De som har størst behov for behandling, vil bli prioritert foran de som kan vente.
− De som har størst behov for behandling, vil bli prioritert foran de som kan vente, skriver Olsen. Og om prioriteringene utløser frykt og panikk i befolkningen?
− Helsedirektoratets viktigste virkemidler er å gi folk god informasjon og konkrete råd om hva de kan gjøre for å beskytte seg selv og andre mot smitte, skriver Olsen.
Bistår om nødvendig
Forsvarets mannskaper inngår i beredskapen mot masseepidemier i Norge.
Sjef for Forsvarets sanitet, generalmajor Jon Gerhard Reichelt, forteller til Vi Menn at primæroppgavene til Forsvaret er å hjelpe norske soldater i krise og krig, men om en epidemi bryter ut, vil Forsvaret bistå etter anmodning.
− Det kan være å transportere pasienter og støtte sivil helsetjeneste som blir noen av våre oppgaver. Det som er sikkert, er at Forsvaret vil strekke seg langt for å hjelpe sivilsamfunnet i en krisesituasjon, sier Reichelt.
Han mener kapasiteten ved norske sykehus er svært god, og en midlertidig omgjøring av hoteller til sykehus er mer sannsynlig enn at Forsvaret må bygge og drifte feltsykehus.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 11 2020
Denne saken ble første gang publisert 27/02 2020, og sist oppdatert 27/02 2020.
