Mawsynram

Verdens våteste sted

Det finnes ingen steder på jorden hvor det regner mer enn her.

12 METER NEDBØR I ÅRET: I Khasifjellene nordøst i India ligger landsbyen Mawsynram. Det finnes ingen steder på jorden hvor det regner mer enn her.
12 METER NEDBØR I ÅRET: I Khasifjellene nordøst i India ligger landsbyen Mawsynram. Det finnes ingen steder på jorden hvor det regner mer enn her. Foto: Amos Chapple / Rex Features (All Over Press)
Først publisert

På toppen av en åskam i Khasifjellene nordøst i India vagler landsbyen Mawsynram. Det finnes ingen steder på jorden hvor det regner mer enn her. 

Landsbyen får nærmere tolv meter med regn i året takket være varm sommerluft som feier over flodområdene i Bangladesh og samler fuktighet på vei nordover. 

Når skyene treffer de bratte åsene i Meghalay, blir de "presset" gjennom en trangere åpning i atmosfæren og klarer ikke lenger å holde på fuktigheten. Resultatet er et nærmest konstant regnvær for innbyggerne i landsbyen.

I de kraftigste monsunmånedene juni og juli mottar Mawsynrami i snitt syv meter nedbør. Til sammenlikning får Oslo 76 centimeter nedbør i året mens Bergen er oppe på 2,25 meter.

Selv om det ikke regner hele dagen i monsunen, regner det hver dag. De kraftigste regnskyllene kommer om natta.

- Vi kan ikke tenke på regnet. Det regner hele tiden, sier den lokale slakteren.
- Vi kan ikke tenke på regnet. Det regner hele tiden, sier den lokale slakteren. Foto: Amos Chapple / Rex Features (All Over Press)

Med så mye regn har ikke innbyggerne noe annet valg enn å leve livet som vanlig. Når den lokale slakteren Winchester Lyngkhoi får spørsmål om hvordan det er å leve med så mye regn, svarer han følgende:

- Vi kan ikke tenke på det. Her er det alltid regn, men vi må jobbe, så det hjelper ikke å tenke på det. 

Sammen med den mer tradisjonelle paraplyen, er oppfinnelsen "knup" populær blant arbeiderne. Den er laget av bambus og blader fra banantrær og minner om en liten kano som henger nedover ryggen fra hodet.

SYDVEST PÅ STEREOIDER: Denne innretningen kalles "knup" og er til god hjelp for veiarbeiderne som jobber ute i de verste regnmånedene.
SYDVEST PÅ STEREOIDER: Denne innretningen kalles "knup" og er til god hjelp for veiarbeiderne som jobber ute i de verste regnmånedene. Foto: Amos Chapple / Rex Features (All Over Press)

Knupen gjør det mulig å arbeide med to hender og motstår også den sterke vinden som kommer med regnstormene i Mawsynram. 

Veiarbeiderne er en gruppe som er avhengig av sine knuper. Dagslønna er bare 17 kroner, og for den summen holder de veiene farbare gjennom de verste regnmånedene. Da regner det så mye at større reperasjoner er umulig. Tunge kjøretøy kan ikke hjelpe til i veiarbeidet før regnet avtar noe i oktober.

I en så våt verden slår trær raskt rot og innbyggerne i Mawsynram har funnet en genial løsning for å skape broer og stiger for å ferdes gjennom jungelen:

Da ryktene hadde begynt å gå, satte Tonje (19) seg ned og skrev et brev til...
Pluss ikon
Da ryktene hadde begynt å gå, satte Tonje (19) seg ned og skrev et brev til foreldrene. Svaret kom umiddelbart

Levende strukturer av røtter!

Foto: Amos Chapple / Rex Features (All Over Press)
Foto: Amos Chapple / Rex Features (All Over Press)
EVENTYRLIG: Gjennom hundrevis av år har innbyggerne i Meghalaya guidet gummitrær over elver slik at de danner levende broer. På den måten blir mulig å bevege seg i den klissvåte jungelen.
EVENTYRLIG: Gjennom hundrevis av år har innbyggerne i Meghalaya guidet gummitrær over elver slik at de danner levende broer. På den måten blir mulig å bevege seg i den klissvåte jungelen. Foto: Amos Chapple / Rex Features (All Over Press)

I hundrevis av år har de lokale guidet røttene og grener fra gummitreet ficus elastica over elver inntil de slo rot på den andre siden og til slutt formet en bro.

Til å begynne med lages det et rammeverk av bambus, og grener fra gummitrærne i nærheten bindes fast til strukturen. Det tar seks til åtte år før bambusen råtner og innen den tid har røttene vokst seg sterke nok til å bære vekten av en voksen person.

I tillegg til broene finnes det også levende stiger som hjelpe innbyggerne med å forsere de bratte åsene i Khasi.

I likhet med de fleste som bor i Meghalay-regionen, tilører innbyggerne i Mawsynram en minioritet fra Khasi på om lag 1,2 millioner mennesker.

Rundt 70 prosent er kristne, mye på grunn av pastoren Thomas Jones som forserte fjellet fra slettene i Bangladesh i 1841, og etablerte en bosetting. De siste tiårene har mange imidlertid vendt tilbake til religionen Niam Khasi som rådet i regionen før kristendommen kom.