ASTRONAUTENE
Slik gikk det med de tolv som landet på månen
En eksklusiv gruppe menn har satt sine ben på Månen. Ikke alle taklet hverdagen etterpå like godt.
Livet tok ganske forskjellige retninger for astronautene etter at de satt bena på Jorda igjen. Og ikke alle taklet hverdagen like godt.
På listen finner vi blant annet en alkoholist, en ambassadør til Norge, og en vekkelsespredikant. Samt en som ble opphengt i healing, UFOer og tankeoverføring.
Eksklusiv gruppe
Fireogtyve menn har forlatt Jordens trygge favn, satt kursen ut i verdensrommet, sirklet rundt Månen og kommet tilbake. Halvparten av dem landet og satte fotavtrykkene sine for evig tid i det finkornede støvet.
Nå har det gått 47 år siden sistemann, Eugene Cernan, dro hjem fra det mest fjerntliggende stedet mennesket noensinne har besøkt. Av de tolv astronautene lever kun fire fortsatt. Førstemann på Månen, Neil Armstrong, døde i 2012. Buzz Aldrin (89) er den eldste gjenlevende.
LES OGSÅ: Utrolige fakta om månelandingen
Felles for Apollo-astronautene var bakgrunnen som testpiloter som var opptatt av nøktern vitenskap og som var trent til å handle fremfor å føle.
Likevel var opplevelsen av å vandre på Månen så skjellsettende at det endret livene til flere av astronautene i uventet retning etter tilbakekomsten til Jorden.
Slik gikk det med de 12 som gikk på månen:
APOLLO 11
Neil Armstrong (død 2012)
Buzz Aldrin (89)
Apollo 11 ble den siste romferden for de to veteranene.
– Jeg møtte Armstrong i 1969, han var en solid fyr jeg absolutt ville dratt til Månen med, sier Erik Tandberg.
Armstrong avskydde imidlertid all oppmerksomheten, og valgte etter hvert et tilbaketrukket liv som bonde og universitetsprofessor i fysikk i Midtvesten.
Aldrin var en pågående og utadvendt person som fikk problemer med alkohol og depresjon av all balubaen kort tid etter måneferden. Han forlot NASA og mistet etter hvert både jobb som oberst i USAF og etter hvert som bruktbilselger. Etter at han kom seg på vannvogna, er han blitt en ivrig romfartsinfluenser og forkjemper for bemannede romferder til Mars.
APOLLO 12
Pete Conrad (død 1999)
Alan Bean (død 2018)
Conrad kom tilbake til verdensrommet med Skylab 2. Han jobbet senere for flyprodusenten McDonnell Douglas, men omkom i en motorsykkelulykke i 1999.
Bean fortsatte som konsulent i NASA før han ble kunstner på heltid. Gjennom maleriene sine delte han opplevelsen av å gå på Månen.
APOLLO 14
Alan Shepard (død 1998)
Edgar Mitchell (død 2016)
Shepard var fra før USAs første astronaut i rommet. Ved hjelp av en improvisert golfkølle klarte han å slå to baller 400 meter med en hånd på Månen. Senere hadde han mange styreverv og tjente en formue på investeringene sine.
Mitchell var i hemmelighet opptatt av tankeoverføring, UFOer og healing. Etter måneferden kom han ut av skapet og startet eget institutt for alternativ vitenskap i Silicon Valley.
APOLLO 15
David Scott (87)
James Irwin (død 1981)
Scott fikk sparken som astronaut sammen med resten av besetningen for å ha tatt med frimerker som de senere solgte uautorisert.
Senere ble de frikjent og Scott ble sjef for NASAs forskningssenter.
Irwin sluttet i NASA året etter romferden. De siste 20 årene av livet jobbet han aktivt som vekkelsespredikant.
APOLLO 16
John Young (død 2018)
Charles Duke (83)
Young fortsatte et langt yrkesliv i NASA der han senere var pilot på to romfergeturer.
Duke fortsatte også i NASA før han gikk over i forretningslivet.
APOLLO 17
Eugene Cernan (død 2017)
Harrison Schmitt (83)
Cernan er så langt siste person som har vært på Månen. Han pensjonerte seg tidlig fra NASA og startet eget firma.
Schmitt var den eneste som var utdannet geolog istedenfor flyger. Han har senere både vært universitetsprofessor, ambassadør i Norge og senator.
NY MÅNEFERD
Nylig annonserte USAs visepresident Mike Pence konkrete planer om å vende tilbake til Månen innen 2024 som en del av ambisjonene om én gang å nå planeten Mars med bemannede romferder.
Prosjektet ved navn Artemis får imidlertid kritikk for å være svært kostnadskrevende med en overambisiøs tidsplan.
– Det går gradvis den rette veien, men det vil ta lang tid før det første mennesket lander på Mars, sier Erik Tandberg.
– Månelandingen i 1969 var den største opplevelsen jeg har vært med på, og jeg vil nok ikke oppleve noe tilsvarende i min levetid, sier Norges mest legendariske romfartsekspert.
Denne saken ble første gang publisert 19/07 2019, og sist oppdatert 05/06 2020.