Skipsopphugging i Sør-Asia
Dødsstrendene
Opphugging av skip på kysten av India, Pakistan og Bangladesh er svært omstridt.
Såkalt «beaching» skjer ved at skip, fortrinnsvis flatbunnede fartøyer som skal hugges opp, venter på høyvann.
Så styres skipene mot stranden i full fart og kjøres på grunn så langt inn mot land som mulig.
Deretter rykker lokale arbeidere inn og plukker skipene fra hverandre med skjærebrennere.
Det mest berkytede åstedet for «beaching» av skip er Chittagong-stranden i Bangladesh. Stranden er flere ganger omtalt som verdens farligste. Jobben som skipsopphugger i Bangladesh regnes blant mange som et av verdens farligsted yrker.
Årsaken er at arbeidene skjer uten faste installasjoner. Oppsamling av farlig og/eller forurenset avfall skjer ofte ikke. Arbeidsforholdene er kummerlige, og antallet skader og dødsfall er høyt.
Internasjonale organisasjoner som har kartlagt arbeidsforholdene for skipsopphuggerne, forteller blant annet om arbeid i høyden uten nødvendig sikkerhetsutsty,r og skader som følge av at deler som er skåret løs fra skipene faller ned på arbeidere under.
– Skrekkelige bilder
40 prosent av verdens utrangerte skip plukkes fra hverandre og blir til skrapjern ved Alang-stranden i India, der blant annet den tidligere danskebåten MS Scandinavia nådde sitt siste anløp. Også firmaene langs Alang-stranden har vært hyppig kritisert for å ta for lite hensyn til sikkerhet og miljø.
I følge E24, er «Beaching» ikke forbudt. Miljøstiftelsen Bellona har tidligere uttalt seg kritisk:
– Vi har tidligere sett skrekkelige bilder av svært unge ungdommer i shorts og plastsandaler som vasser rundt i asbest og farlige kjemikalier. Det er svært mange arbeidsulykker på disse strendene. Brann-, kutt- og fallskader er vanlig. I tillegg får arbeiderne skader og sykdommer på grunn av kjemikaliene, har leder i Bellonma Frederic Hauge sagt til E24.
Norsk Rederiforbund har i følge nettstedet frarådet sine medlemmer å kvitte seg med utrangerte skip på denne måten. Likevel har flere rederier med norske eierinteresser hugget opp skip på samme måte som den tidligere danskebåten skal igjennom.
De største syndebukkene
EU har forsøkt å komme dem til livs, men fortsatt er det liv i skipskirkegårdene på strendene i Sør-Asia.
I 2018 kom EU-kommisjonen med en oversikt over godkjente verft for opphugging av skip og installasjoner til havs. Formålet var å få redere til å benytte steder som imøtekommer miljø- og sikkerhetskrav. Men ifølge organisasjonen NGO Shipbreaking Platform fortsetter den livsfarlige og miljøskadelige opphuggingen av skip på strendene i Asia i stor stil, som beryktede Alang i India.
674 skip og offshore-installasjoner ble solgt som skrap i 2019. Ifølge NGO Shipbreaking Platform ble 469 av dem, i form av tankskip, bulkskip, cargo- og passasjerskip samt plattformer, hugget opp i Bangladesh India og Pakistan. 26 mennesker skal ha mistet livet på opphuggingsstrendene i fjor, 24 av dem i Bangladesh.
– Bangladesh er fortsatt det foretrukne dumpingstedet for skip som har kommet til veis ende og som er fulle av giftige avfallsstoffer, sier norske Ingvild Jenssen, administrerende direktør og grunnlegger av NGO Shipbreaking Platform.
Hun peker på De forente arabiske emirater og Hellas som de største syndebukkene i 2019. De to landene dumpet henholdsvis 45 og 40 flytende konstruksjoner i Sør-Asia i fjor. Av selskapene blir taiwanske Evergreen utpekt som det verste. Selskapet fikk kjørt 11 skip opp på strendene for opphugging i Sør-Asia i fjor.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 10 2020
Denne saken ble første gang publisert 03/05 2021, og sist oppdatert 07/05 2021.
