Slaget om søtsakene
Nidar var på kanten av stupet - så skjedde det noe
Det sto mellom avliving eller gjenfødelse: Nidars sjokoladeprodukt var så sært og solgte så dårlig at den ble omdøpt – og relansert. Det reddet fabrikken.
Kampen om slikkmunnene har vært beinhard siden 1800-tallet. Tallrike norske sjokoladefabrikker har falbydd søte fristelser under de utroligste navn – og forskjellige smaker.
LES OGSÅ: (+) Mysteriet om Bermuda-triangelet kan være løst. Og løsningen fantes i Nordsjøen
Nå er det bare Nidar og Freia igjen av de store. Og konkurransen er like beinhard. Det kan illustreres ved at i høst lanserer Freia en nyhet med Firkløveren; søt og salt smak. Nøyaktig samme miks som ligger bak Nidars største suksess; Smash!
Historiske Lohengrin
Smash! er godteriet som ble kjerringa mot strømmen. Mens andre produkter brutalt blir tatt av banen når de ikke selger nok og gir eierne penger i kassa, fikk Smash! flere sjanser.
At selv gamle slagere ikke er fredet, fikk vi et eksempel på sist vinter. Freia valgte å skrote selveste Lohengrin. Det var over og ut for sjokoladen som lignet et Plutobein, og som for 108 år siden første gang ble servert premiærepublikummet under Nationalteaterets oppsetning av Richard Wagners opera med samme navn.
Freia avsluttet produksjonen, som de siste årene foregikk i Tyskland, og skyldte på flere års dårlig salg. Det hjalp ikke med protester og Facebook-aksjoner.
Merkesjef i Freia, Tone Cathrine S. Stenberg, er nådeløs i forklaringen:
– Produkter som går ut av markedet har fallende salgstall og har nådd et for lavt salgsnivå. Slik var det også for Lohengrin.
LES OGSÅ: Dyre eller billige fjellsko. Hvilke er best?
Pakket sammen
Husker du?
Listen over utgåtte slikkeri-merker er lang. Her er noen smakebiter. Husker du:
Freia: Ambra, Cricket, Daimkuler, Fløtenøtt, Hasla, Riegel, Helnøtt, Mascot, Haukeli, Kronprinsesse Märtha konfekt, Kvikk Lunsj m/appelsinsmak, Mandelkrokan, Penny, Bugg, Rollo, Noblesse, Tigersjokolade, Coin, Japp Hasselnøtt, Toffin (finnes som M Toffin nå).
Nidar: Cola UFO, Eukament, Fjernsynsgodt, Grustyggis, Honningkamfer, Kolibri, Smørdrops, sjokoladekarameller, Sweet Mint, Tato, Kjempe Nøtt, Korsika, Kronprinsesse Sonja konfekt, Malta, Opal, Smask Peanøttstang, Stratos Rød, Tøff, Valnøtt, Barnetimeposen, DOC Solbær, Bravo, Cognaclikør, Laban Seigdamer, Edel, Hasselnøtt, Bocca.
Samme skjebne led en av Nidars mest særegne sjokolader; Krembanan, som ble lansert i 1957. Med snaut 200.000 solgte sjokolader i fjor, var ikke det godt nok til å forsvare innkjøp av ny pakkemaskin. Den gamle pakkemaskinen, nærmest for et kulturminne å regne, knelte i våres, etter lang og tro tjeneste i over 60 år.
Krembananen er i godt selskap. Da Nidar og Bergene slo seg sammen, ble over 100 produkter tatt ut av sortimentet. Likevel sto man igjen med ca. 250 forskjellige produkter. Et av produktene som ble ofret, var Bergene Melk, en fordums gigant blant norske sjokolader.
Antallet vellykkede gjenopplivninger er langt færre. I 2009 forsøkte Nidar å ta opp konkurransen mot Freias bestselger, melkesjokoladen, ved å relansere Bergene Melk. I 2014 ble Bergene Melk tatt av banen i 2014 og Nidar erkjente tapet.
Etter hvert som kampen om dagligvarekjedenes hylleplasser hardnet til, måtte ytterligere produkter vike. Noen ganger utløste det kundenes vrede – som da Freia fjernet banan-sjokoladen fra Twistposen. Den kom faderlig kjapt tilbake igjen.
Folkekrav
Men folkekrav gjør ikke relanseringer nødvendigvis til god butikk. I årevis har folket krevd den gamle Bergene-bestselgeren Opal tilbake. Men til ingen nytte. Yoghurtsjokoladen Soho og Stratos med nøtter kom tilbake i hyllene, men suksessen uteble, trass i folkekravet om tilbakekomst.
Fortsatt et lite stykke i Norge
Etter å ha blitt kjøpt opp og innlemmet i Mondelēz International i 1993, er vesentlige deler av Freia-produksjonen flyttet ut av landet. Kong Haakon konfekt er i 26 år laget i Polen, mens Japp, Peanøttkubbe og Norges eldste sjokolade; Mandalstang, lages i Litauen.
75 av sjokolade-produktene produseres fortsatt på Rodeløkka. Her skapes fortsatt melkesjokoladen, Kvikk Lunsj, alle sjokoladerullene.
Fabrikksjef Anders Greiff forklarer den harde virkeligheten slik:
− Det er jo en grunn til at produkter forsvinner fra markedet. Det handler om at for få har kjøpt produktet.
Når produsentene likevel stadig prøver seg, kan det ha sammenheng med erfaringene til Brynild-fabrikken i Fredrikstad. I 2004 overtok de Dent-pastillene Freia lanserte i 1975. Dent-konseptet er senere betydelig utvidet med en rekke varianter som selger svært godt.
LES OGSÅ: Nykommer overrasker i test av potetgull
Smash! mot strømmen
Samtidig er markedet uforutsigbart og sært. Det var for eksempel ingen selvfølge at dagens bestselger og fabrikksjefens favoritt, Smash!, skulle bli en suksess.
Fabrikksjef Greiff forteller at Smash! ble utviklet og lansert allerede i 1988.
– Det var et veldig lite produkt, som i en periode endret navn til Snacks. Så ble det relansert under Smash!-navnet, men ble ikke noen stor suksess før det tok av på 2000-tallet. Nå er Smash! vårt største produkt. Vi eksporterer også Smash! til Danmark, Sverige og Finland – og mest til Sverige, sier han.
Kommunikasjonssjef Inger Marie F. Ingedal svarer slik på spørsmålet om hvorfor Smash! ikke umiddelbart ble sanert da produktet i første omgang ikke ble noen salgssuksess:
– Man hadde nok større tålmodighet den gangen og vi hadde veldig god tro på produktet.
– Siden Nidars start i 1912 har det hele tiden kommet nye merker, men det er ikke mange som overlever. Konkurransen har økt veldig. Nå er det fokus på å lage produkter som smaker bra, men som også er litt sunnere, sier fabrikksjef Greiff.
Hemmelig luft
Nidar-fabrikken er uten tvil Norges søteste sted. Det hele begynte, selvsagt, på (Sjoko)Lademoen i Trondheim 1912.
Senere ble fabrikken flyttet til dagens lokaler i bydelen Strindheim. Godterifabrikken i Trondheim er angivelig verdens største med fullt sortiment. Her lages både sjokolade, drops, pastiller, konfekt, seigmenn, lakrisbåter, karameller, bamsemums, marsipan, gelégodterier – og mye annet.
Fortsatt er Stratos-hemmeligheten Nidars store fortrinn. Den porøse melkesjokoladen lages ved hjelp av en metode som i sin tid ble utviklet hos Nidar. Den nøyaktige produksjonsprosessen voktes som en forsvarshemmelighet (se undersak).
Nidar har både tradisjoner og gode minner om fordums produkter – men samtidig er konkurransen i godterimarkedet så stor at det kontinuerlig jaktes på neste store suksess-produkt.
Favoritter på bånd
Det er virkelig snakk om store størrelser når Nidar-fabrikken skal beskrives. Hele 39.000 kvadratmeter med produksjonslokaler, fordelt over flere etasjer. Hvert år produseres det så mye godterier at bedriften burde fått diplom fra tannlegeforeningen – hele 13.000 tonn bringes hvert år ut på markedet. Det tilsvarer 35 tonn hver eneste dag, 365 dager i året. Det er like mye som en overlesset trailer.
Å gå i etasjene hos Nidar er som å være i et gledeskabinett. Sannelig dukker de opp, mange av de kjente og kjære produktene, avhengig av hvilke produksjonslinjer som kjøres akkurat denne dagen.
Vi observerte både Smørbukk, lakrisbåter og seigmenn. Pluss litt vrakgods og avkapp fra Troika-produksjonen. Disse restene brukes i fôr til lokale kuer – som igjen leverer kortreist og god melk til bruk i melkesjokoladene.
Fabrikksjefen forsikrer at det kun brukes lokal melk.
Kuttet palmeoljen
Heller ikke sjokoladeprodusenter slipper unna miljø- og helseaksjonister. Palmeoljen som bidrar til fjerning av regnskog og tilførsel av kolesterol ble kuttet etter trykk utenfra. Fabrikksjef Greiff innrømmer at det har vært en utfordring å klare seg uten den utskjelte oljen:
– Det har vært utfordrende å kutte ut palmeoljen fordi den har veldig gode sensoriske og teknologiske egenskaper. Det har vært en vanskelig reise, men vi har omsider fått det til, sier han tydelig tilfreds.
Truet på livet
Greiff er ganske usentimental når praten kommer inn på Krembananen som forsvant etter 62 år.
– Det skjedde som en følge av salgssvikt og produksjonstekniske problemer. Hvis Krembanan hadde vært Stratos, så hadde det vært dumt å ikke investert i ny pakkemaskin. Krembananen var en veldig liten variant og ble laget så lenge pakkemaskinen fungerte.
Slik sjoko-kynisme skaper raskt bekymring for tilhengerne av en annen av Nidars årgangsgodbiter: Troikaen, lansert i 1939, og respektløst lagt ut på billigsalg i butikkjedene i sommer; er den truet? Nei, Greiff forsikrer at Troika et svært viktig produkt, og fortsatt markedsført som en eksklusiv sjokolade – trass i prisdumpingen i sommer.
Spekulasjoner
– Er andre produkter i faresonen?
– Nei, vi har ingen slike planer nå.
– Det snakkes om at lakrissjokoladen Nero ligger tynt an?
– Det er bare spekulasjoner. Men vi har jo en del eldre merker som ikke er store. Både Mokkabønner og Mokkatrøffel er gamle travere. De selger jevnt og har sin menighet, sier han.
Stratos er kongen
Stratos og Troika er begge på Nidars seierspall over bestselgere.
Likevel er det den porøse Stratos-sjokoladen som er forbundet med mest mystikk. Ikke så rart, ettersom den nøyaktige produksjonsmetoden voktes som det amerikanske gull-lageret i Fort Knox.
Det hele startet med av driftssjefen ved Nidar-fabrikken, sivilingeniør Jørgen Holmsen, i 1935 dro på sjokolademesse i Tyskland på jakt etter nye impulser. På denne tiden hadde Norge en rekke sjokoladefabrikker og konkurransen var like knallhard som de harde 30-årene.
På messen oppdaget ingeniør Holmsen en engelsk sjokolade som skilte seg ut. Den var porøs. Men engelskmennene ville ikke selge oppskriften.
Den driftige Holmsen returnerte til Trondheim og satte i gang med egne eksperimenter. Etter en rekke lufteksplosjoner på Nidars laboratorium, lyktes han i å utvikle sin egen porøse sjokolade; Stratos var skapt.
– Det er ingen som lager porøs sjokolade som oss, sier fabrikksjef Greiff og forsøker å forgjeves å skjule den berettigede stoltheten.
Likevel er det ikke mange som kjenner de eksakte tekniske detaljene.
– Men grunnprinsippene kjenner alle som jobber på produksjonslinjen. De vet hvordan det gjøres og de er jo ekspertene, sier han.
Først støpes et sjokoladeskall. Så fylles den med porøs sjokolade, laget ved at en «kanon» har blåst inn luft i sjokolademassen, som deretter kjøles ned slik at boblene blir værende. Til slutt legges et bunnlag med sjokolade før Stratosen er ferdig til pakking.