Spionen som rømte fra Putin

Et fasjonabelt hus står tomt og forlatt i Stafford – ikke veldig langt unna CIAs hovedkvarter Langley. De som har ringt på porten har gjerne blitt møtt av to bryske karer som har presentert seg som venner av huseieren, og forlangt at gjestene skulle identifisere seg.

Trolig er det snakk om sikkerhetsagenter på amerikanske hemmelige tjenesters lønningsliste.

Inntil nylig bodde Antonia og Oleg Smolenkov og deres tre barn i huset. I juni 2018 dukket navnene deres opp på kjøpekontrakten for den staselige eiendommen i 78 Partridge Lane i Stafford. Eiendommen er på flere mål, det elegante huset har fem soverom og alle slags moderne bekvemmeligheter. Kjøpesummen er oppgitt til 925 000 dollar – om lag ni millioner kroner.

Oleg Smolenkov og hans familie kommer trolig aldri til å kunne bo på eiendommen i fremtiden. Nå er de på flukt fra russiske agenter. Og det er sikkert smart, med tanke på skjebnen til Aleksander Litvinenko, Sergej Skripal og hans datter Julia (se egen sak). De ble ansett som fiender av sitt tidligere hjemland Russland, og oppsøkt på sine nye hjemsteder i vesten. Og forgiftet på mystisk vis.

Les også: (+) Spionubåten var Putins hemmelige våpen

Avslørte Putin

Oleg Smolenkov blir omtalt som en av USAs viktigste spioner i Russland på veldig mange år. Opplysningene han kom over ble sendt mer eller mindre direkte til CIAs øverste sjef – og derfra til Det hvite hus i Washington. Det var Smolenkov som avslørte at Russland gjorde alt de kunne for å påvirke presidentvalget i USA slik at Donald Trump endte opp i Det ovale kontor.

Men så begynte det å brenne under bena på mannen med tilgang til president Putins skrivebord.

Blinkskudd

Oleg Borisovitsj Smolenkov ble født den 6. januar 1969 i byen Ivanovo, nordøst for Moskva. Han fikk raskt jobb i det russiske utenriksdepartementet etter avsluttet utdanning. De første årene hadde han rutinepregede oppgaver, blant annet i penge- og finansseksjonen. Tidlig på 2000-tallet ble han så overført til Russlands ambassade i Washington. Der arbeidet han under ambassadør Jurij Usjakov.

Det er ikke bekreftet, men mye tyder på at det var mens han tjenestegjorde ved ambassaden at Smolenkov ble vervet som spion av amerikanerne. Han var riktignok ikke så høyt på strå, men han var en person på vei oppover i det russiske hierarkiet. I alle fall håpet CIA-ledelsen på det.

Og de traff blink.

Etter noen år var Smolenkov tilbake i hjemlandet. Sakte, men sikkert nærmet han seg de innerste sirkler i Kreml. Da den tidligere ambassadøren Usjakov fikk jobben som president Putins nærmeste utenrikspolitiske rådgiver for fem år siden, fulgte Smolenkov med på lasset – som Usjakovs nære medarbeider. Smolenkov fikk sitt virke i komplekset på Staraya-plassen i Moskva der Putin og hans medarbeidere har kontorer.

Fotograferte dokumenter

Den tidligere ambassadøren Jurij Usjakov er en av Putins aller nærmeste fortrolige. Den russiske presidenten drar praktisk talt aldri utenlands uten Usjakov ved sin side. Og når viktige utenlandske gjester besøker Moskva, er rådgiveren hele tiden til stede.

Den russiske avisen Kommersant siterer en anonym kilde på at det faktum at Smolenkov har vært amerikansk spion, er særdeles alvorlig. For gjennom jobben for Putins rådgiver Usjakov har Smolenko hatt tilgang til svært sensitive opplysninger om russisk utenrikspolitikk – og om russernes taktikk og strategi i forholdet til USA.

Ikke bare tilgang: Flere amerikanske medier hevder at Smolenkov i løpet av sin tid i Kreml skal ha sørget for at kopier av dokumenter som har blitt lagt på Putins skrivebord, har havnet hos CIA. Blant annet skal han ha hatt muligheten til å fotografere sensitive og hemmelige dokumenter som ble lagt frem for presidenten.

Les også: Mystisk russisk monument på toppen av norsk fulgefjell

Avslørte Putin

Det var da amerikanerne begynte å innse at Russland forsøkte å sabotere 2016-valget, at Smolenkov for alvor ble en viktig informant.

Storavisen New York Times har i lengre tid undersøkt forholdene rundt Oleg Smolenkovs kontakter og virksomhet. Avisen hevder i en større artikkel at Smolenkov var mannen som avslørte for amerikanerne hva president Putin og hans nærmeste tenkte rundt valget av president i USA for tre år siden. Avisen slår fast at det var Smolenkov som satte CIA i stand til å bekrefte påstandene om at Putins oppriktig ønsket var at Donald Trump gikk ut av valget som seierherre. Smolenkov skal også ha dokumentert at det var Putin som personlig ga ordre om at serveren til det demokratiske partiet skulle hackes.

Det er derfor ikke til å undres over at CIA gikk langt for å sikre at identiteten til deres mann sentralt i Kreml ikke ble avslørt for folk som ikke skulle – eller trengte – å vite. Informasjonen ble ifølge New York Times holdt unna de daglige rapportene til presidenten, men omtalt i særskilte etterretningsrapporter overbrakt i forseglede konvolutter.

Les også: Russlands dommedagsvåpen

Nektet å flykte

I 2016 økte frykten i CIA for at Smolenkov kunne bli avslørt. CNN hevdet senere at begrunnelsen var frykt for at president Trump eller hans medarbeidere kunne komme til å avsløre spionen som følge av Trumps skjødes­løse omgang med hemmeligstemplet etterretnings­materiale.

Men russeren nektet da CIA ville trekke ham ut, angivelig av hensyn til familien. Avslaget førte til at enkelte i CIAs hovedkvarter begynte å lure på om kilden var til å stole på, eller om han i virkeligheten var en klassisk dobbelt­agent. Men da CIA et drøyt halvår senere igjen prøvde å få Smolenkov til å hoppe av, sa lot han seg overtale.

I midten av juni 2017 dro familien Smolenkov til Montenegro.

– På ferie, fortalte de hjemme.

Operasjon «ferie»

Ferieparadiset Tivat ved Adriaterhavet ligger på den 13 km lange halvøya Luštica, omgitt av de bratte Vrmac-fjellene. Fjord­landskapet rundt minner mye om Vestlandet.

I bygatene summet det av turister fra en rekke land, ikke minst av russere som hygget seg i landet med et behagelig klima – og prisnivå.

Oleg Smolenkov (50), hans kone Antonia og deres tre barn ankom Montenegro med fly fra Moskva om kvelden den 14. juni. De vakte ingen oppsikt. Den lille kystbyen har i sommerhalvåret daglig en rekke flighter fra den russiske hovedstaden. Russisk kan høres overalt i den vesle kystbyen med drøyt 13 000 innbyggere.

Anonym yacht

Noen dager senere gled en yacht stille ut av havnen i Porto Montenegro, ikke langt fra Tivat. Ifølge amerikanske og britiske medier hadde en offisiell amerikansk representant kontaktet montenegrinske myndigheter og gitt en beskjed på forhånd: Noen som måtte gå om bord i et fartøy «uten noe oppstyr.»

Tillatelsen ble gitt uten spørsmål. Porto Montenegro er stadig et reisemål for superrike og oppmerksomhetssky yachteiere, og er i tillegg kjent som litt av et smuglerede. En mystisk og hemmelig avgang fra havnen var ikke noe å løfte på øyenbrynene av.

Hvor yachten skulle, er ikke bekreftet. Det hevdes at den satte kursen tvers over Adriaterhavet til en havn i Italia. Derfra ble Smolenkov-familien sendt med fly til USA.

Fikk sparken

Etter at Smolenkov-familien forsvant fra Tivat, gikk det et års tid før den kom «til overflaten» igjen ved kjøpet av eiendommen i Stafford. Amerikanske medier hevder at den russiske spionen og familien avslo tilbud om ny identitet og hemmelig adresse. De ville begynne et nytt liv, men under egne navn.

I mellomtiden gikk alarmen i Kreml.

Det russiske nyhetsbyrået Interfax meldte nylig at flere offentlig ansatte fikk sparken fordi de hadde gitt Smolenkov-­familien de nødvendige tillatelser for en reise til Montenegro. Landet var egentlig svartelistet for besøk av ansatte i statsapparatet etter at montenegrinerne i 2016 anklaget Moskva for å stå bak et kuppforsøk i landet.

Russiske medier gikk kjapt ut med navnet til Oleg Smolenkov. Avisen Kommersant var først ute. Russiske myndigheter har ikke benektet at Smolenkov kan ha vært amerikansk spion. Men etter at navnet ble kjent, har man fra russisk side gjort sitt beste for å tone ned 50-åringens betydning.

– Mannen var ansatt i presidentens administrasjon, bekreftet Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov,

– Men han fikk for noen år siden sparken på intern ordre. Det var i 2016 eller 2017. Han hadde ikke noen høytstående stilling. En stilling som den han hadde, gir ikke kontakt med presidenten, sa Peskov. Og bekreftet at den russiske sikkerhets­tjenesten arbeider med denne saken.

– De gjør jobben sin, hevdet Peskov. Det har vært dårlig nytt for flere russiske avhoppere de siste årene.

Straffes med døden

Russlands vilje til å straffe personer som har sviktet landet gjennom å utlevere hemmelig informasjon til andre stater, er vel kjent.

Skjebnen til agentene Aleksander Litvinenko og Sergej Skripal taler sitt tydelige språk.

Litvinenko ble i 2006 forgiftet med et radio­aktivt stoff i en kopp te i London, og døde som følge av forgiftningen. Og så sent som i mars i fjor ble den tidligere GRU-obersten og dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter Julia funnet bevisstløse på en benk i den engelske byen Salisbury.

De to ble forgiftet av Novitsjok, et meget farlig stoff, utviklet i Sovjetunionen med tanke på angrep mot enkeltpersoner som man ønsket å rydde av veien.

Både Sergej og Julia Skripal falt i koma men begge overlevde angrepet og er i dag nærmest helt friske. Ifølge britiske medier er de to nå etablert på hemmelig adresse et sted i Sør-England, sterkt beskyttet av britisk sikkerhetspoliti. Begge skal ha endret sitt utseende så mye at det er vanskelig å kjenne dem igjen.

Det gikk ikke lang tid før britiske og russiske journalister kunne fortelle at de som sto bak angrepet var de høyt dekorerte GRU-offiserene Aleksander Misjkin og Anatolij Tsjepiga.

Aksjonen i Salisbury ble en fiasko for Russland. Ikke bare fordi far og datter Skripal overlevde, men også fordi avsløringen av identiteten til Misjkin og Tsjepiga gjorde at det var mulig å spore opp ytter­ligere 40 personer med tilknytning til russisk etterretning.

Samtlige av dem hadde nemlig oppført Khorosjevskoje Sjosse 76 B i Moskva som sin hjemmeadresse i visumsøknadene til Storbritannia.
Det er tilfeldigvis der hovedkvarteret til GRU – Russlands militære etterretning – ligger.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn