Kjøpte klokke til 3000 - solgte den for 125.000
- Enkelte klokker stiger i verdi i det du går ut av døren, forteller urmakeren.
- To forskjellige klokker i to forskjellige prisklasser viser ikke forskjellige tider, sier Halvor Bjerke, daglig leder av urmakerkjeden Bjerke til Side3.
Likevel er det et hav av forskjell både i pris, kvalitet, uttrykk og ikke minst verdi.
Halvor Bjerke er tredje generasjons daglig leder i Urmakerkjeden Bjerke, en kjede som har blitt drevet i 91 år.
"Klokken er mannens smykke", sies det, og da er det ikke bare legitimt å legge litt penger i det - det kan være smart.
Billig kan bli kostbart
For det er ikke å legge under en stol at klokker er dyre. Om det da er en «ekte» klokke.
- Klokker som er batteridrevet er ofte satt sammen av maskiner. Det vil si at den nesten er helt umulig å reparere hos en urmaker. Derfor vil den ha en levetid som ingen kan slå fast. Om det kommer støv eller rusk i den, vil den stoppe. Da er det bare å kaste den med en gang, hevder han.
Da kan et moteur fra Burberry til 7000 kroner fort bli dyrt.
Tjente over 100.000 på en brukt klokke
Hos Bjerke selges det sveitsiske klokker, med unntak av klokkene fra Michel Herbelin - er et eksklusivt, fransk merke Bjerke har representert i nærmere 40 år. Alt annet er «Swiss Made», regnet for å være det beste du kan få tak i innenfor klokker.
Og velger en riktig klokke, hevder Bjerke at verdien fort bil stige.
- En ordentlig kvalitetsklokke er en smart investering. Ta Rolex som eksempel. Det er ikke den dyreste klokken du kan få tak i. Den ligger omtrent midt i mellom det som jeg mener er dyrt og billig. Kall det gjerne en arbeidshest, og sammenlign den med Volvo og Mercedes. Gode biler, men ikke det beste.
I 1979 solgte Bjerke en Rolex til en kunde for omtrent tre tusen kroner. 30 år senere ble den solgt videre til en amerikaner for 128.000 kroner. Samme klokke, brukt i 30 år, vedlikeholdt godt hvert femte år. En investering i hundretusenkronersklassen.
- En klokke er nettopp det. En investering. Det tar ikke mer enn noen uker, og klokken du har kjøpt har steget i verdi, sier Bjerke.
Det er dette som er forskjellen på moteklokker fra Gant og Burberry, og en ordentlig klokke fra Hublot, TAG Heuer, Patek Philippe eller Breitling.
Og litt mer.
De dyreste klokkene er alle håndlagd. Et tannhjul i en Patek Philippe-klokke går gjennom hele 60 prosesser før den monteres for hånd sammen med alt annet nødvendig for at klokken skal fungere. Disse klokkene er inndelt i flere ulike materialtyper. Undersiden av reimen i en Rolex er av kalveskinn, innmaten er av oksehud, mens forsiden av reimen er av krokodilleskinn.
- Klokkene våre kan variere veldig mye i pris mye på grunn av hvilken mekanikk den drives av. Det er her forskjellen ligger fra de billigere klokkene på markedet. En moteklokke viser deg den samme tiden som en Patek Philippe gjør, men den kan altså ikke repareres og vedlikeholdes på samme måte, sier Bjerke.
- Må være en spesiell klokke
Ikke bare skinnreimen og innmaten endrer seg når du beveger deg over fra billige klokker til dyrere klokker. Et ur fra Hublot i gummireim koster svimlende 195.000. Den er selvopptrekkende, og holder i en årrekke. Gummien som er brukt i denne reimen er av en gummiplante, ikke oljegummi som blir brukt av Casio.
- Det som skjer med en reim av oljegummi er at den etter noen år vil bli veldig stiv. Da sprekker den, og klokken er ødelagt. Hublot-klokkene kommer ikke til å gjøre det. Samtidig er teknologien og dens konstruksjon såpass kompleks at den med riktig bruk kan være så god som ny om femti år.
Selv bruker Bjerke en Rolex han kjøpte i 1962. Den går på sin andre lenke, og er blitt renset hvert tiende år.
Amund Eriksen er også urmaker, og har holdt på omtrent 20 år i bransjen. Han er enig i Bjerke at en klokke er en investering, men vil ikke gå så langt som å si at klokken stiger i verdi etter bare noen få uker.
- En kvalitetsklokke stiger i verdi, og det er en type investering. Dog må det være en spesiell modell, der produksjonen av modellen er begrenset. De helt spesielle klokkene som for eksempel Patek Philippe vil naturligvis stige i verdi med umiddelbar virkning, men klokker som Omega, som produseres i et stort antall vil ikke stige med mindre det er et marked for det hos samlere, sier Eriksen til Side3.
Det er altså store forskjeller på klokkene også her. Dyre klokker som koster over 20.000 kroner er ikke noe du vil tjene penger på med det første, men kan være det om du treffer på riktig kjøper.
- Rolex-klokker varierer veldig i pris, noe som gjør at ikke alle modellene vil være en like god investering. Så lenge modellen har noe spesielt ved seg, så har du gjort et klokt kjøp, avslutter han.
Hundre år gammelt armbåndsur
Armbåndsuret fikk sin debut i moteverden omtrent rundt første verdenskrig hvor soldatene fant det upraktisk å bruke lommeuret for kamp. Soldatene festet lommuret til en lærreim rundt håndleddet, og da krigen var over ble dette en direkte årsak til det tradisjonelle armbåndsuret med reim.
Etter en lengre periode med lenker og store klokker, er nå trenden i klokkebransjen i ferd med å endre seg. En tid hvor vintage er top-fashion og gamle trender hentes frem igjen, er det selvfølgelig at dette også har en innvirkning på tilbehøret, altså skinnreimen.
En klokke er ikke bare en klokke. Den er ikke lagd for å kun vise tiden, men også for å fungere som et smykke på håndleddet. En moderne klokke vil også være i stand til å vise ukedag, dato, måned og år, samt ha egenskaper som GMT (annen tidssone), stoppeklokke og nedteller. Slike klokker kan både være analoge og digitale.
Atomur
Ordet "klokke" stammer fra "bjelle", og ble brukt for å varsle tiden med eksempelvis kirkeklokke, og større klokker. I mer moderne tid har begrepet utvilklet seg til ur eller urverk, et mekaninsk drevet instrument som viser tiden. Moderne ur blir enten drevet av batteri, solceller eller andre mekaniske-biologiske løsninger. De mest nøyaktige klokkene i dag er atomur. Et atomur er en tidsmåler som bruker et atoms resonansfrekvens som oscillator.
Det finnes flere typer, der oscillatorer basert på cesium, hydrogen og rubidium er mest vanlig. Oscillatorer som er basert på cesiumatomer skal være de mest nøyaktige, med en nøyaktighet på ±1 sekund på én million år. Ett sekund er idag definert ut ifra «varigheten av 9.192.631.770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133 atomet ved 0 kelvin.» Puh. Det er altså dette man måler i et atomur.
I følge relativitetsteorien er tid relativt, og avhengig av hastigheten. Derfor vil ikke to atomur gå likt med mindre de beveger seg med samme hastighet. Dette er merkbart i forbindelse med satellitter og annen romfart.
I dag kan man kjøpe forholdsvis billige radiostyrte ur, som ikke må forveksles med atomur.