Verdens verste boligprosjekter
Ble kalt Europas verste slum. Nå rives blokkene utenfor Napoli
Det er et av Europas største og mest mislykkede boligprosjekter, forvandlet til en slum under mafiakontroll og skyhøy kriminalitet i løpet av få år. Men nå rives de – de forhatte "Seilene" utenfor Napoli.
Det regnes som et av Europas mest beryktede nabolag, de massive boligblokkene Le Vele di Scampia, Seilene i Scampia – i en drabantby nord for Napoli.
De digre blokkene ble reist mellom 1962 og 1975 – formet som gigantiske seilskip.
Men ikke var betongkolossene bærekraftige, og ikke hadde de vind i seilene.
Som så mange andre store boligprosjekter i Europa etter krigen var formålet med Seilene å tilby tusenvis av mennesker rimelige og moderne husrom med innlagt strøm og vann.
Den store innvandringen fra bygdene til byene etter andre verdenskrig skapte et behov for tusenvis av leiligheter i byenes randsone.
En total fiasko
Men i likhet med mange andre gigantiske boligprosjekter, ble Scampia-prosjektet en fiasko. Kun kort tid etter at Seilene ble reist var området preget av arbeidsløshet, fattigdom og kriminalitet.
Forfallet skal ha satt særlig fart etter jordskjelvet i Irpinia i 1980, der mer enn 30 000 mennesker ble hjemløse.
Mange søkte til Scampia, der tomme leiligheter ble okkupert av hjemløse. De syv blokkene skal ha vært hjemsted for så mange som 70 000 mennesker på det meste. Men området ble neglisjert av myndighetene, det ble foretatt minimalt med vedlikehold på blokkene som ble stadig mer preget av forfall.
Problemet ble bare verre av at den fryktede Camorra-mafiaen, med hovedsete i Napoli, festet et stadig sterkere grep om området, samtidig som politiet var fraværende.
Brutal arkitektur
Flere har pekt på at selve blokkenes konstruksjon var problemet, og rettet skytset mot arkitekten Franz di Salvo og arkitekturstilen som ofte omtales som brutalisme.
Andre har pekt på at elendigheten skyldes flere ting. Dessuten finnes det blokker med seilform som i motsetning til La Vele-blokkene er svært attraktive. De gigantiske Villeneuve-Loubet-blokkene på den franske rivieraen har samme form, men er alt annet enn slum.
Di Salvo var sterkt influert av mellomkrigstidens store ledestjerne innen arkitektur, den sveitsiske arkitekten Le Corbusier.
Etter andre verdenskrig ble Le Corbusier særlig opptatt av byplanlegging. Hans kongstanke var store og funksjonalistiske boligprosjekter der alt var samlet på ett sted.
Blokkene skulle ikke bare være hjem. De skulle ha butikker, barnehager, skoler, gymsaler, ulike servicetilbud og rekreasjonsområder.
Allerede i 1947 ble det reist en slik blokk utenfor Marseille. Den digre boligblokken ble reist for å møte en akutt boligmangel i Marseille, og var utstyrt med svært moderne fasiliteter for sin tid.
Den ble bygget etter Le Corbusiers prinsipp om «Unités d’habitation», som best kan oversettes til «boenhet». Det var denne tankegangen som inspirerte di Salvo da han tegnet Seilene.
Ett av flere problemer med blokkene var at de aldri ble helt fullført. Grøntområdene ble neglisjert. Skoler, ulike servicetilbud og kirker ble kansellert. Mange av leilighetene skal ikke ha blitt ferdigstilt og manglet toaletter og elektrisitet.
Inspirert av Napolis smug
Di Salvo var også inspirert av dagliglivet i gamlebyen i Napoli. Leilighetene i Seilene skulle være små og tilfredsstille de basale behovene.
Livet skulle leves i de trange smugene mellom leilighetene inne i blokkene, akkurat som i gamle Napoli.
Men smugene ble mørkere og trangere enn planlagt. Det samme gjaldt Seilenes plassering. De sto tettere enn di Salvo hadde planlagt, noe som medførte at de skygget for hverandre. Smugene ble liggende i mørket.
En uheldig effekt var at smugene dermed var perfekte for lyssky virksomhet. At det knapt fantes politi i området – en politistasjon kom ikke før i 1987 – gjorde området enda mer attraktivt for illegal virksomhet.
Mafiareir
Det oppdaget Camorra-medlemmet Aniello La Monica, som gjorde Scampia til sitt territorium for sigarettsmugling og senere narkotika, skriver Roberto Saviano i The Guardian.
Med sin dokumentariske roman «Gomorra» fra 2006 (tittelen spiller på Camorra og den syndefulle byen Gomorra i Første Mosebok), som også er filmatisert, satte han et kraftig søkelys på camorraen og Scampia. Siden har han levd med politibeskyttelse.
La Monica ble drept i et mafiaoppgjør i 1982, og området ble overtatt av Paolo Di Lauro, som tilhørte en annen fraksjon av camorraen.
På midten av 90-tallet var forslummingen i og rundt Seilene gått så langt at rehabilitering av området ikke lenger var mulig, ifølge Saviano.
Scampia tiltrakk seg narkomane fra hele Italia, noe som forverret forholdene ytterligere for familiene som var tvunget til å leve i de katastrofale omgivelsene fordi de ikke hadde råd til å flytte annetsteds. Tre av seilene ble revet i perioden 1997–2003 uten at det hjalp noe på området som sådan. Ifølge Saviano var drap nærmest en daglig hendelse da det brøt ut krig mellom ulike fraksjoner i camorraen i 2004.
I 2019 la myndighetene frem en plan for å jevne resten av Seilene med jorden.
I februar i år kom bulldoserne. Etter planen skal ett av Seilene få stå. Det skal pusses opp og gjøres om til administrasjonskontorer for fylket.
Denne saken ble første gang publisert 21/07 2020, og sist oppdatert 24/07 2020.
