Julekortene som ble stoppet:
Julekortene som fikk tyskerne til å se rødt
Hva kan vel være mer uskyldig enn et julekort med nisser? Under krigen ble de forbudt.
Det var mange julekort i Norge som ikke kom frem til mottageren under annen verdenskrig – og det skyldtes ikke treg postgang: 23. februar 1942 kom nemlig et forbud mot røde nisseluer!
Julekort har vært en viktig del av julefeiringen vår siden 1880-årene, og fjøsnissen er ett av de vanligste motivene. Nissen har sine røtter i gammel folketro, men under
2. verdenskrig fikk han en ny rolle og ble fremstilt som aktiv motstander av tyskerne.
Særlig nisseluen brukte nordmenn som symbol på protest mot den tyske okkupasjonen. Ble slike julekort oppdaget av tyskerne eller norske nazister, ble de øyeblikkelig beslaglagt.
Så på det som harselas
Noen julekorttegnere innrettet seg etter forbudet, mens andre fortsatte å utfordre tyskerne med skjulte budskap.
Da illustratøren Vigdis Rojahn (1902–1994) tegnet en kråke som forsøkte stjele julenissens røde lue, ble hun innkalt til avhør hos Gestapo, det tyske, hemmelige politi, som hadde sitt hovedkvarter på Victoria terrasse i Oslo.
– Tyskerne så på tegningen som harselas mot dem, forteller Carl O. Rojahn (85), sønn av den aktive og produktive kunstneren Vigdis Rojahn.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
– Mors julekort inneholdt ikke bare den forbudte nissen med rød lue, som symboliserte alle nordmenn som var motstandere av dem og Nasjonal Samling, men også en fugl som de mente gjorde narr av den tyske riksørnen.
Heldigvis slapp hun med skrekken etter forhøret hos Gestapo.
– Julekortene hennes ble etter dette meget populære på det illegale markedet og hos motstandsbevegelsen. Selv i dag nikker folk gjenkjennende når de ser mine innrammede reproduksjoner på julemarkeder, sier Carl O. Rojahn, som i flere år har jobbet med reproduksjon av morens julekort. Selvsagt henger de også hjemme på veggen hans!
Gule nisseluer
Som en reaksjon på forbudet mot røde luer ble det tegnet en rekke julekort der julenissene hadde blå, grønne eller gule nisseluer.
Den norske maleren Paul Lillo-Stenberg (1883–1981) lagde blant andre noen flotte julekort med slike nisser.
Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum forteller at flere julekort illustrert med røde nisseluer ble både sendt og poststemplet under krigen, til tross for forbudet. Det vet han ut ifra Folkemuseets postkortsamling.
– Det var nok veldig avhengig av hvem som sorterte posten på mottak til enhver tid, om de var motstandsmenn og kvinner – eller sympatisører med okkupasjonsmakten, sier Geir Thomas Risåsen.
Les også: (+) Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om
Den røde luen som frihetssymbol går helt tilbake til den franske revolusjon. Flere kjente kunstnere og illustratører i Norge valgte å trosse forbudet og lagde kort med røde nisseluer.
Eller de brukte mer eller mindre skjulte budskap. Slik viste kunstnerne sin motstand og avsky mot nazistene. Det gjaldt i tillegg til Vigdis Rojahn, blant andre Kjell Aukrust, Christian Kittilsen, og Thorbjørn Egner.
Nøktern jul
Thorbjørn Egner tegnet 12 julekort som ble utgitt i 1942. Navn på utgiver står ikke på kortene. Alle Egners kort ble nesten utsolgt før de tyske myndighetene rakk å beslaglegge dem.
Julefeiringen under krigen måtte naturligvis bli nøktern på grunn av varemangel. Det ble innført rasjonering av matvarer og drivstoff. Allerede i april 1940 ble matmel, sukker og kaffe rasjonert. Tobakk, sjokolade og brennevin ble en mangelvare og også strengt rasjonert. Disse varene ble yndede motiver i krigstidens julekort.
Foto: Norsk Folkemuseum og Carl O. Rojahn Julekortene er trykket med tillatelse fra kunstnernes etterkommere.
Denne saken ble første gang publisert 18/12 2020, og sist oppdatert 18/12 2023.
