En gang var det et av Europas flotteste – nå er det et gapende spøkelseshotell

På strendene Trocadero og Lido i feriebyen Bordighera på den italienske rivieraen kan det være hektisk i sommermånedene.

Ikke så masete som i den større nabobyen San Remo, men nok til at man kjenner turisttrøkket. Ikke så rart.

Bordighera ligger i Liguria, kun 40 minutters kjøring fra Nice. Men i det mondene nabolaget i bakgaten Via Romana er det stille.

Vi hører lyden av barn som leker i bassenget til hotellet Villa Elisa. Den skarpe støyen fra mopeder uten lydpotte er det eneste som innimellom bryter idyllen.

Idyllen til tross, det er noe dystert over nabolaget. Det skyldes hotellet på nabotomten til Villa Elisa som har stått tomt i snart 80 år: Hotel Angst.

I en gjengrodd hage ligger den digre ruinen av hotellet som en gang var rivieraens flotteste og som tiltrakk seg aristokratiet i Europa.

6-stjerners

I 1887 ble det mulig å ta toget Calais-Méditerrannée Express hele veien fra London til San Remo på den italienske rivieraen.

Dermed kunne det engelske aristokratiet komme seg relativt raskt og komfortabelt vekk fra smogen og fuktigheten i London til Middelhavets milde klima, palmer og oliventrær.

Den sveitsiske forretningsmannen og filantropen Adolf Angst så forretning i adelens klimaflukt til rivieraen. På tampen av 1800-tallet åpnet han Hotel Bordighera i byen med samme navn som da var lite annet enn en enkel fiskerlandsby. Hotellet ble svært ødelagt i et jordskjelv i 1887, men Angst ble ikke engstelig av den grunn. Han igangsatte arbeidet med et nytt hotell som skulle ligge litt lenger opp i åsen over den enkle og spredde bebyggelsen i Bordighera.

Les også: Norske marinejegere er best i verden

Ambisjonen var å åpne et seksstjerners hotell som det gikk gjetord om. Hotel Angst ble påbegynt i 1887 på en liten høyde 80 meter over havet. Hotellet ble bygget i flere etapper, og i 1900 skal dronning Victoria av Storbritannia ha reservert hele hotellet. Boerkrigen satte imidlertid en stopper for selve oppholdet.

Pur luksus

Da hotellet sto helt ferdig i 1914, ble det ansett å være blant de mest fasjonable og prestisjefylte hotellene i Europa. Angst tiltrakk seg celebriteter fra hele Europa som kom for å nyte middelhavsklimaet samt hotellets mottagelser, middager og selskaper.

Inngangspartiet med de store søylene, den digre marmortrappen, hagen og utsikten over Middelhavet satte tonen.

Mer enn hundre ansatte sørget for komforten til de 200 gjestene. De 180 rommene hadde oppvarming, parkett og varmtvann i springen. Rommene kunne slås sammen til suiter.

Kjøkkenet hadde åtte kokker, og restauranten var tilgjengelig for gjestene døgnet rundt. Bordene var i porselen med ornamenter av ekte gull.

Hotel Angst hadde også eget bibliotek, egen salong for damene, fumoir – røykerom – med bar for herrene, frisør, skredder, egen Bridge Club, biljardrom og tennisbane.

Gjestene kunne hver dag nyte film, konserter, tryllekunstnere eller mimer. To ganger i uken holdt orkesteret konsert etterfulgt av en storslagen mottagelse. Den amerikanske finansmannen og stålmagnaten Andrew Carnegie, den franske maleren Claude Monet og kunstneren Jean Cocteau var blant kjendisene som nøt en bekymringsløs tilværelse på Angst.

Les også: Ville stjele æren fra Hjemmefronten

Tøffere tider

Men Hotel Angst ble ingen langvarig suksess. Det skyldes ikke ryktene om at hotellet var hjemsøkt av fru Ghella, kvinnen som bodde i huset som sto på tomten der Angst ble bygget. Angivelig døde hun i en mystisk brann.

Krig og adelskapets endrede reisevaner gjorde forholdene stadig vanskeligere for det luksuriøse hotellet. I 1917 ble det rekvirert og benyttet som militærhospital i forbindelse med første verdenskrig, og i 1920 ble sårede britiske og amerikanske soldater fra den østerrikske fronten brakt til Angst for behandling og rekonvalesens.

Adolf Angst døde i 1924 og sønnen Max Nadenbousch overtok driften av hotellet.

Les også: Uten kunder midt i ørkenen: Dumskapens hotell

Men på midten av 20-tallet var adelens interesse for Bordighera og Hotel Angst dalende. Strengere regler for kasino skal ha svekket den italienske rivieraens konkurranseevne mot den franske rivieraen. Mussolinis inntreden og diktaturet som fulgte gjorde Italia stadig mer isolert.

I 1936 stengte Hotel Angst dørene for godt. Under andre verdenskrig ble hotellet plyndret og interiøret vandalisert. Siden ble det stående og forfalle.

Men etter 80 år med forfall, skal det nå bli nytt liv i Angst. Bizzi & Partners Development S.p.a har overtatt bygningsmassen, og i 2018 startet arbeidet med å sette bygget i stand og renovere hele parkanlegget rundt. Fru Ghella er neppe med i planene.

Spektakulære hoteller som ble lagt i ruin

Hotel Angst er ikke det eneste hotellet som har gått fra storhet til ruin.

Ducor Palace Intercontinental

Det femstjerners luksushotellet i Liberias hovedstad Monrovia var en gang Vest-Afrikas fremste luksushotell. Det ble forlatt i 1989 da borgerkrigen brøt ut. Nå er hotellet et forfallent vrak. Libya tilbød seg å gjenoppbygge det, men så brøt borgerkrigen i Libya ut i 2011.

Grande Hotel Beira

Hotellet i Beira i Mosambik ble åpnet i 1954 da landet fortsatt var under portugisisk styre. Hotellet er i Art Deco-stil og var et av Afrikas absolutt flotteste hoteller.

Det hadde svømmebasseng med olympiske mål og praktfull utsikt over Det indiske hav.

Men luksushotellet ble stengt etter bare 20 år uten å ha tjent en krone. Byggingen av hotellet ble tre ganger dyrere enn budsjettert og gjestene uteble. I 1977 ble hotellet base for Mosambik Liberation Front i borgerkrigen.

I dag er hotellet en slum.

Hachijo Royal Hotel

Det enorme luksushotellet ble åpnet 1963 på den avsidesliggende øya Hachijojima, omtalt som «Japans Hawaii».

Hotellet var da en av Japans største. På 60-tallet var det vanskelig for den vanlige japaner å få pass og reise utenlands, noe som begunstiget innenrikstrafikken.

Men passrestriksjonene varte ikke evig og den svarte vulkanske sanden på Hachijojima kunne ikke konkurrere med de hvite sandstrendene på kjente feriemål i andre asiatiske land.

I 2006 var det slutt for hotellet som da het Hachijo Oriental Resort. Saltvann og tropisk klima har sørget for raskt forfall.

El Hotel del Salto

Hotellet ble reist i 1928 og var populært blant rike colombianere som kunne nyte den fantastiske utsikten til Tequendama-fallene.

Men den sterkt forurensede Bogota-elven tæret på bygget, og forurensningen paret med hardnakkede rykter om at hotellet var hjemsøkt, gjorde at gjestene etter hvert uteble. At fossen også var ettertraktet blant selvmordskandidater hjalp heller ikke på populariteten, ifølge CNN.

Hotellet stengte på 1990-tallet. Men i 2013 fikk hotellet nytt liv som museum med navnet «Tequendama Falls Museum of Biodiversity and Culture.»

Les også: Sakte, men sikkert ble snarveien til en dødsfelle

Hotel Igman

Det digre hotellet ble åpnet i forbindelse med olympiske leker i Sarajevo i 1984 og var topp moderne da det sto ferdig.

Navnet kommer av det 1502 meter høye Mount Igman som ligger sørvest for Sarajevo.

Hotellet hadde 162 rom og i 1984 sydet det av liv her. Hotellet var oppholdssted for både funksjonærer og utøvere som hadde kort vei til Mount Igman som var arena for nordiske grener og skiskyting. Hotellet ble fullstendig ødelagt under Balkankrigen og beleiringen av Sarajevo. Nå står bare betongskjelettet igjen.

Hotel Polissya

Hotellet i Pripyat i Ukraina var et praktbygg etter sovjetisk målestokk da det sto ferdig på 70-tallet.

Hotellet ble bygget for å huse delegasjonene med funksjonærer og kommissærer som skulle besøke det kjernefysiske anlegget i Tsjernobyl. Og da skjønner du også hvordan hotellet ble forlatt og lagt øde i 1986 – sammen med resten av Pripyat.

Varosha, Kypros

Varosha var en populær turistresort i byen Famagusta på Kypros og ligger bare en drøy halvtimes kjøretur fra Ayia Napa. Da Tyrkia invaderte Kypros i 1974, var det over og ut for Varosha som siden har ligget øde og har en av de største ansamlinger av forlatte hoteller i verden.

Les også: Einar drev seks måneder på havet

Baker Hotel

USA har mange forlatte hoteller, ett av de flotteste er Lee Plaza i Detroit og Baker Hotel i Mineral Wells i Texas.

Mineral Wells var et viktig turistmål på grunn av det mineralske vannet som skulle ha gunstig helsemessig effekt. Baker Hotel sto ferdig i 1929 og tilbød menneskene som flokket til Mineral Wells topp moderne og luksuriøse fasiliteter.

Etter hvert dabbet spainteressen av og da militærbasen Fort Wolters ble stengt etter krigen, gikk det stadig tyngre for hotellet. Dørene stengte i 1972 etter flere turbulente år. Nå skal nye investorer være på plass og hotellet skal etter planen åpne igjen i 2022.