forrige PANDEMI I Norge
Spanskesyken herjet Norge – og den reiste kollektivt
I tre bølger skylte influensaviruset inn over Norge. I løpet av 1918 døde 15 000 nordmenn. De ble ofre for spanskesyken – pandemien som ble spredd med nymotens transportmidler som tog, og der munnbind var eneste kjente botemiddel.
Artikkelen ble først publisert i Vi Menn nr 14, 2018, men er blitt oppdatert 12. mars, 2020.
I gjennomsnitt dør ca. 900 personer av influensa i Norge hver sesong, i første rekke eldre mennesker.
Dramatisk for familiene som ble rammet, selvsagt. Men tallene er de nærmest for småtteri å regne, sammenlignet med bølgen som slo inn over landet vårt – og verden – på tampen av første verdenskrig.
Det er estimert at spanskesyken rammet 500 millioner mennesker, eller én tredjedel av jordas befolkning etter utbruddet i 1918, skriver CDC.gov.
Rundt 50 millioner døde av viruset på verdensbasis.
I Norge rammet viruset 1,5 millioner i en norsk befolkning på 2,6 millioner mennesker. 15 000 døde.
Dødeligheten i Norge og USA var trolig mellom én og to prosent, men kunne være opptil ti ganger så høy i andre, mindre utviklede, deler av verden. Eksempelvis India, skriver forsker ved Oslo Met., Svenn-Erik Mamelund i et innlegg i Aftenposten.
Sammenlignes med koronaviruset
Flere har dratt paralleller mellom det nye koronaviruset og spanskesyken, men tall tyder på at korona ikke er fullt så ille.
– Vi vet ikke med sikkerhet, men på nåværende tidspunkt tror jeg ikke det er i nærheten av like ille som i 1918, uttalte Dr. James Cherry, ekspert på smittsomme sykdommer ved UCLA til avisen Los Angeles Times.
En årsak til dette er at spanskesyken i stor grad også rammet den unge og friske befolkningen. Det var en høy dødsrate i alle aldersgrupper, skriver avisen.
Koronaviruset virker først og fremst å være farlig for eldre og mennesker med underliggende sykdommer.
Spanskesyken har også blitt omtalt som å ha en dødsrate på «over 2.5 prosent», men dødsraten var trolig høyere enn dette. Hvor høy er vanskelig å fastslå.
– Dødeligheten i prosent av global befolkning var 2,5-5,0 prosent (antall døde/antall innbyggere), men vi vil aldri få vite hvor stor andel av de syke som døde globalt. I vestlige land, USA og Norge for eksempel, viste spørreundersøkelser at én prosent av de syke døde på sommeren, mens to prosent av de syke døde på høsten, sier Mamelund til Klikk.no
Koronavirusets globale dødsrate (andelen smittede som dør) er på rundt 3,4 prosent.
Eksperter peker også på hvor langt medisinen har kommet siden 1918, da det ennå ikke fantes antivirale medisiner eller antibiotika mot influensa og lungebetennelse, skriver Vox.com.
Fulgte troppene
«Sykdommen ansees ikke for at være farlig», meldte Aftenposten etter at utbruddet ble kjent i 1918.
Sykdommen ble dømt «spanskesyken» etter de prominente pasientene i Sør-Europa. Få om noen koblet sykdomstilfellene som oppsto i Norge allerede i april til «Spansken». Uansett var det bare småtterier mot hva som skulle komme.
Jernbanen, hurtigruten og automobilrutene spilte trolig en viktig rolle i spredningsprosessen i Norge.
Den store debatten blant legene og på Stortinget var om alkohol kunne brukes som medisin mot spansken. Sosialminister Lars Abrahamsen var imot.
Sykebrennevin og tjære
Men en dag han var fraværende, ble det likevel flertall på Stortinget for å gi alle husstander en halvflaske med sykebrennevin. Vedtaket var oppsiktsvekkende midt under forbudstiden.
Folkemedisinen sto sterkt. Mange pustet inn for eksempel røyken fra tjære både for å unngå å bli smittet og for ikke å utvikle alvorlig sykdom.
Mangel på nedarvet og/eller opparbeidet immunitet mot influensa var blant årsakene til at flere urbefolkninger rundt om i verden fikk høyest dødelighet fra spanskesyke.
Samene i Norge utgjorde ikke noe unntak. Verst herjet spanskesyken i Alta, Kautokeino og Karasjok der over 90 prosent av innbyggerne var samer. Dødeligheten på disse tettstedene var hele fire ganger høyere enn ellers i landet.
Størst dødelighet hos unge voksne
Da status ble gjort opp i 1919, viste det seg at spanskesyken hadde rammet 1,5 millioner i en norsk befolkning på 2,6 millioner mennesker. 15 000 døde. Andelen tilsvarer nesten 31 000 med dagens befolkning.
Spesielt tragisk var at voksne mellom 20 og 40 år hadde størst dødelighet, og at den var høyere for menn enn kvinner. Det var også en påfallende høy dødelighet blant de minste barna.
At eldre syntes å klare seg bedre gjennom pandemien, kan skyldes at de hadde blitt smittet av pandemisk russerinfluensa i 1889-90, og sesonginfluensa før dette, og derfor hadde bedre immunforsvar.
I ettertid er spanskesyken blitt betegnet som det tyvende århundres største demografiske krise. Hvor mange som døde på verdensbasis, er uklart.
Anslag spenner fra 50–100 millioner døde i løpet av 1918 – uansett langt flere enn antallet drepte under hele første verdenskrig.
Mange fikk varig svekket helse etter å ha vært syke. Typiske følgesymptomer var søvnvansker, sovesyke, depresjon, hørselstap og lavt blodtrykk, psykiske utfordringer og problemer med å stå i jobb i flere uker og noen ganger flere måneder senere. Noen mistet håret, som etter en tyfoidfeber.
Det var trolig noe spesielt med spanskesyke-viruset. Dødeligheten blant de syke var høyere under spanskesyken enn vanlig sesonginfluensa. Først på 1930-tallet ble det klart at influensa skyldes et virus og ikke en bakterie.
Influensavirusene endrer seg normalt lite fra år til år. Når det oppstår pandemier, skyldes det at det har vært store endringer i virusets overflateproteiner. Da har man i praksis et nytt virus som få eller ingen har immunitet mot, og derfor sprer viruset seg raskt.
Den genetiske strukturen til spanskesykeviruset er blitt kartlagt og bekreftet som et influensavirus type A – som er den gruppen av influensavirus som kan føre til en pandemi – subtype H1N1.
Men spanskesyken fikk også andre følger, som at tap av barn og ektefeller medvirket sterkt til økt gjengifte, og en babyboom inntraff i Norge i 1920.
(Artikkelen er kvalitetssikret av Svenn-Erik Mamelund).
