Rotterdam – en moderne høyborg

Neste stopp Rotterdam sentralstasjon, snatrer høyttaleren, og toget sakner farten. Stasjonen sto ferdig i 2014 for å håndtere det stadig økende antallet av tilreisende. Det første som slår en i møte med Rotterdam er hvor «nytt» alt ser ut. Som om arkitektene har kunnet utfolde seg fritt. De futuristiske og fargerike bygningene gjør det vanskelig å finne spor etter fortiden.

For nazi-Tyskland fremsto Rotterdam som svært sentral og en viktig del av operasjon Seelöwe, invasjonen av Storbritannia. Fordi nederlenderne hadde satset knallhardt på sin nøytralitetslinje, sto det dårlig til med forsvaret. Hitler beregnet at de kunne innta Rotterdam på én dag. I de tidlige morgentimene 10. mai 1940 krysset Luftwaffe nederlandsk luft-rom. De ga inntrykk av å ha kurs for England, men gjorde en snikmanøver og slapp ned fallskjermjegere i nærheten av Haag. Den snedige planen slo imidlertid feil.

De allierte bombet også

Da endret nazi-Tyskland strategi. 14. mai bombet de rett og slett Rotterdam sønder og sammen. I sentrum var det bare den, riktignok sterkt skadede, middelalderske kirken Sint-Laurenskerk som overlevde angrepet.

– Nazi-Tyskland var ikke de eneste som bombet oss. De allierte gjorde det også!

Min guide Nico dirrer av engasjement mens han forteller om hendelsene som ble holdt skjult helt frem til 1990-tallet. Han forteller om et bombetokt som slo aldeles feil 31. mars 1943. De allierte skulle angripe tyskernes verft- og havneområder, men på grunn av lavt skydekke og sterk vind, feilmanøvrerte pilotene og slapp lasten over bebyggelsen i stedet. Over 800 mennesker ble drept, nesten like mange som da tyskerne bombet byen tre år tidligere.

Feilbombingen ble lenge holdt skjult fra den offisielle skoleundervisningen, men journalisten «Mr van der We» brøt stillheten i en dokumentar på 1990-tallet. Det er en «by uten hjerte» sier rotterdammerne. Det ble utslettet under krigen.

Den evige gjenkomst 

Bak den restaurerte Sint Laurens-
kerk ligger de innovative arkitektoniske nyskapningene på rekke og rad. Blyanthuset på en linje fra kubehusene. Man blir svimmel av de hellende veggene. Gjennom det skrå vinduet kan jeg se ned på naboen. Ikke akkurat den beste utnyttelsen av arealet å sette hele huset på skrå? Men det knytter bygningene sammen i en urban jungel. Kanskje bra for nærmiljøet?

Dette er Rotterdam

Rotterdam har Europas største havn med 470 millioner tonn godsomslag årlig. Det var den travleste havnen i verden frem til 2004, men ble tatt igjen av Singapore og Shanghai.

Selv om Rotterdam er mest kjent for sin arkitektur, har den også mye grøntområder, inkludert rundt 600 000 trær.

Den mest berømte broen i Rotterdam, Erasmusbroen, kalles svanen på grunn av sin elegante form. Den åpnet i 1996 og kostet 165 millioner Euro.

Selv om det kanskje ikke ser slik ut, så er Rotterdam en gammel by. Bosetninger starter på 900-tallet, og fikk bystatus i 1340. Under 2. verdenskrig ble Rotterdam kraftig bombet, noe av grunnen til at byen i dag har så mye ny arkitektur.

Rotterdam er med sine 650 000 innbyggere Nederlands nest største by.

«Fotball is king!» Det er 68 fotballklubber i byen!

På den andre siden Markedshallen med sine kulinariske opplevelser og et tak som har gitt det tilnavnet Rotterdams «Sixtinske kapell». Utsikten mot øya Noordereiland, Europas eneste «skyline», er omtalt som «Manhattan» på folkemunne. Konturene av skyskraperne danner en horisont idet mørket faller på.

Jeg rusler over den elegante Erasmusbroen som er formet som en svane.  Rotterdam er definitivt arkitektenes lekegrind. Byen ble ikke gjenoppbygget etter krigen, den ble designet. Det ble utført arkitektoniske og sosiale eksperimenter. Sjelen til Rotterdam er kanskje best uttrykt i kunstverket Delftse Poort. Skjelettet av den middelalderske byporten fra 1545 er fargerikt utformet for å vise til den evige skapelsen, og forteller med det at Rotterdam er i en kontinuerlig og evig tilblivelse. Nye ideer settes stadig ut i livet. Verdens første gangbro skapt gjennom crowdfunding og nedenfor et område omgjort til kollektivt urbant jordbruk. Rotterdam er både eksperimentell og futuristisk. 

Kattebyen 

På bakken er røde lys satt ut for å markere området som ble bombet. «Red light district» har sin egen betydning i Rotterdam. Den gamle havnen har en atmosfære hvor historien møter det moderne. Allerede på 1300-tallet var havnen i bruk. Kontrasten mellom de gamle kjøpmannshusene og den eksperimentelle arkitekturen kunne neppe vært større. kronen på verket er Witte Huis (det hvite hus). Den 43 meter høye bygningen som sto ferdig i 1898 var Europas første skyskraper og er fortsatt i bruk som kontorbygning.

Joep, en lokal arkitekt, takker ja til en pils.

– Har du hørt uttrykket katt- og hunde-byer? At byer kan klassifiseres? Vel, hunde-byer er lette å like og bli kjent med. Kattebyene tar det lengre tid å komme innpå. Den bryr seg ikke om deg, sier han.

Rotterdam er også en arbeiderby. Bygget opp rundt havnen. – Det blir sagt at i Rotterdam selges skjortene med ferdig opprullede ermer. Mens Amsterdam er media og kultur, og Haag er styring og rettferdighet, sier Joep.

Det gir mening. Rotterdam som katteby. Det unike er ikke de storslagne monumentene, det er sjarmen, den uimotståelige tiltrekningen. Man pirres. Og da er det bare å brette opp ermene og bestille en ny halvliter. 

Opp hvor solen aldri skinner!

– Politihuset var beryktet. På 60- og 70-tallet havnet mange her etter en fuktig natt på byen. Folk ville inn! De kunne stå ute på gaten og bruke alt de hadde av overtalelseskunster for å overbevise politibetjenten om at han måtte bure dem inn. Politihuset bød jo både på en gratis seng og god frokost!

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Guiden Nico kjenner alle lokalhistoriene i Delfhaven, bydelen som slapp unna nazistenes bombing. Det er den eldste bebyggelsen i Rotterdam. Opprinnelig var det en rival. Havnen er fra 1389 og tilhørte nabobyen Delft. Men over tid er Delft blitt slukt av sin storebror, og endt som en bydel i Rotterdam.

Det er postkortets bilde av Nederland. Kanaler, vindmølle, brygge, seilbåter og barer. Utenfor metroholdeplassen står en kvinneskulptur. Fremoverbøyd med spredte bein. Nederlenderne er kjent for å være direkte. Gjerne med et glimt i øyet.

– Vi spør gjerne om seksuelle preferanser eller hva du jobber med, sier Joep. 

–  That’s it. Det er også en form for ærlighet. Du får hva du ser. Det er ingen forhandlinger. I arbeidssituasjoner blir hierarki lite respektert.

Ingen skjult agenda. Det lyder flott. Men, har du lett for å bli såret, bør du kanskje unngå å spørre en nederlender om hva han synes...

Livet under vann 

Bobilen starter med et rykk. Peter drar tungt i rattet. Ingen servostyring her. Gamle biler er forbudt i sentrum, men vi er på vei i motsatt retning. Motorveien går under Gouwe-elven, vanligvis er det motsatt. Konstruksjonen har en bredde på 47 meter. Det hender store skip passerer over, hvilket kan oppleves som ganske surrealistisk, men ikke i dag.

«Gud har skapt jorden, men nederlenderne har skapt Nederland.» Gjennom å bygge diker, ble Rhinedeltaet omgjort til grønne gressmarker. Nederlenderne har skapt en femtedel av sitt territorium gjennom oppdemningene. Resultatet er at nærmere en tredjedel av landet ligger under havoverflaten. Kanalene går som årer gjennom markene. Det er først når en kommer utenfor bykjernen at en forstår hva som skapte Rotterdam. Kanalnettverket er livsårene som gir liv til byen som ligger der Rhinen møter Nord-
sjøen. 

Europas havn 

Det blåser kraftig og havet slår innover. Sanddynene virker evige og er toppet av grønne busker. Jeg ser en liten rekke ferieboliger. Noen familier har piknik. Det kunne vært et klassisk postkortbilde av sommer i Nederland, men snur en seg og ser den andre veien, forsvinner idyllen. Gigantiske containerskip venter på tur til å seile inn. Det er operasjonstårn, heisekraner, automatiserte robotkraner og datastyrte vogner. Europas travleste havn, stedet som aldri stopper opp.

Havnen er hjørnesteinsbedriften og grunnfjellet i Rotterdam og sysselsetter opp mot 90 000 mennesker (i henhold til europarl.europa.eu). Rhinedeltaet har vært ideelt som havn og hovedtransitthavn for Europa. I 2019 gikk nærmere 470 millioner tonn med godsvarer gjennom havnen. Olje, gass, mineraler, kunstgjødsel, forbruksvarer (og ukjente mengder med våpen og narkotika).

Men havet står rett på, og havnen ligger utsatt til for stormbølger. Etter år 2000 endret Nederland sin opprinnelige strategi fra å bygge opp diker til beskyttelse mot havet til springflobarrierer. Maeslantkering er en springflobarriere bygget over Nieuwe Waterweg i den nederlandske provinsen Zuid-Holland, et mesterverk av ingeniørkunst. Skapt som konsekvens av en rekke ulykker og katastrofer opp gjennom årene da havet slo inn og forårsaket enorme ødeleggelser. Som i 1953 da mer enn 1800 mennesker omkom.

Havets krefter

Sjøporten ble fullført i 1997 og vokter den enorme vannveien som utgjør Rotterdam havn. De to gigantiske armene vil automatisk lukke seg dersom vannstanden stiger over tre meter. Dette er den virkelige kunsten. Mennesket temmet naturen og har underlagt seg havets krefter. 

Vi gjør oppmerksom på at saken ble laget før koronaviruset stengte ned Europa. Da bladet gikk i trykken hadde Nederland etter FHIs vurdering tilstrekkelig lav smittespredning til at reiser kan gjennomføres.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 41 2020

Denne saken ble første gang publisert 19/08 2020.