Drømmen om Sovjet
Blant cowboyer og antatt luksusprostituerte i Sibir
Gamle Sovjet og nye Russland lever side om side i fjerne Sibir. Her har machomenn fortsatt gode tider og luksusprostitusjon er et respektert yrke. Men Vladimir Putin er upopulær.
Den sibirske sommerskogen er som et levende postkort; fuglelyder, lukten av barskog og hvite skyer mot en blå himmel.
LES OGSÅ: (+) Herlige nyklassikere - nå er de importeres avgiftsfritt
Likevel er følelsen av å være langt av gårde overveldende. I slike stunder virker klimaproblemer, forurensing og overbefolkning som en ubehagelig film jeg har sett for lenge siden.
En illusjon som absolutt ikke forringes når en ung, blåøyd mann kommer ridende ut av skogen. Bak han følger to hunder og en flokk halvville hester.
– Lite bjørn nå, men ulv er det nok av, forteller Alexander til min kjentmann Djima og blotter tenner som ikke har opplevd tannbørste eller tannlege på veldig lang tid.
Alexander er en ekte, sibirsk cowboy. Han reiser rundt i villmarka i det indre av Russland hvor folk har hest og kveg, og så jobber han i perioder på de forskjellige gårdene med å gjete alt fra geiter til hester.
LES OGSÅ: Test av topptursekk for skientusiaster
Hadde Alexander dukket opp i en sibirsk landsby for hundre år siden, ville ingen løftet et øyebryn. Den unge mannen har hverken telefon eller klokke, han ser på sola og dyra og lever omtrent som den gangen Tsaren styrte Russland.
Og selvsagt undrer Alexander om vi har noe vodka å avse.
– Blir tørst av å ri hele dagen, kremter han og putter den lille flaska han får av Djima i sadeltaska før han rir videre inn i solnedgangen.
ligger idyllisk plassert ved elven Irkut. Slike landsbyer finnes
i stort antall i denne delen av Russland. Foto: Johnny Haglund
han var også sjåfør. Foto: Johnny Haglund
Pen = prostituert
Sibir er langt mer enn et enormt område preget av kulde, snø og is, slik vi nordmenn gjerne forbinder den russiske villmarka med. Her er også sommer, selvsagt, og den er ikke ulik den vi opplever i Norge. Kontrastene i Russlands dype skoger, er derimot langt sterkere enn i Norge.
Og bare to dager etter at jeg har stått ansikt til ansikt med den klassiske sibirske villmarkscowboyen fra en annen tidsalder, står jeg brått ansikt til ansikt med det stikk motsatte; vakre, moderne russiske jenter.
LES OGSÅ: Pass på dette før du beveger deg ut på isen
– Callgirls, hvisker Djima, idet vi blir omringet av de unge jentene. En av dem skal gifte seg, og nå er jentene samlet til fotografering. I løpet av den timen jeg er med dem, innser jeg at de både er moderne ut fra vestlig målestokk og ikke minst språkmektige. Derfor grunner jeg litt over Djimas påstand. Men jeg forstår at min kjentmann tilhører den gamle skolen. For han og hans likemenn er vakre kvinner synonymt med prostituerte eller strippere. For som han sier:
– I Russland utnytter du det du er best på. Og så vakre som disse kvinnene er, tviler jeg på at de har andre egenskaper som gir dem bedre inntekt enn utseende.
Kanskje ikke direkte i tråd med vestlig likestillingstenkning, men Djima er ikke så opptatt av slikt. Han mener ikke noe negativt med dette. En holdning han ikke er alene om og som så absolutt ble understreket av en spørreundersøkelse blant ungdom øst i Russland på 90-tallet. Hva drømmeyrket er, ble besvart med «hitman» for mafiaen av mange gutter, mens «luksusprostituert» skåret svært høyt hos jentene.
– Er du klar over at hvis du er en god luksusprostituert, kan du tjene 1000 $ på en natt, forteller Djima og hevder jeg ville fått det samme svaret av dagens unge jenter som på 90-tallet. Uansett fremstår disse kvinnene hverken som prostituerte eller rike, men de forteller meg noe som overrasker meg: Til tross for at ingen av dem var født da Sovjetunionen eksisterte, eller har særlig kunnskap utover hva deres foreldrene har fortalt om den gamle kommunistiske unionen, hevder de at «Sovjet-tiden var gode tider».
De forsvarer sine uttalelser med at «Sovjet betød stabilitet».
Og nettopp derfor er også Putin elsket i Sibir. Eller mer korrekt; var elsket.
Dødelig lotion
Da jeg var her for et par år siden, fortalte folk flest at Putin på mange måter gjeninnførte den stabiliteten innbyggerne opplevde under Sovjetunionen. Til tross for at livet i dette avsides området var og er tøft, var det ingen som skyldte på myndighetene.
– Det finnes ingen bedre alternativer til Putin i våre dager, sa folk. Og det til tross for en studie som fortalte at så mange som 41 % russere hadde problemer med å skrape sammen nok penger til mat og klær. Et tall som mest sannsynlig var, og er, høyere så langt unna Moskva som jeg nå er.
Men så, to år senere, ser det ut til at mange brått har lagt den mektige Russiske lederen nærmest for hat. Årsaken er en pensjonistreform myndighetene nylig innførte.
Pensjonsalderen i Russland ble brått hevet fra 55 år til 63 år for kvinner og fra 60 år til 65 år for menn. Og reformen ble innført raskt, uten debatt, under fjorårets fotball VM. Sannsynligvis for å vekke minst mulig oppmerksomhet.
Men det gikk ikke så bra.
Frem til i fjor hadde russerne Europas laveste pensjonsalder, likevel vekker reformen harme. Særlig her i øst.
– For det første er det svært vanskelig å skaffe seg arbeide, forteller Djima. Når eldre nå blir stående lengre i jobb, vil dette gi de unge enda færre arbeidsplasser å kjempe om.
Likevel er det et annet faktum han og mange andre godt voksne menn frykter mer.
– 25 % av russiske menn dør før de fyller 55 år, mens hele 43 % dør før de blir 65 år, og dermed vil få av oss kunne nyte noen form for pensjonisttilværelse, påpeker han og penser inn på et tema som kanskje er uunngåelig når vi er i disse himmelstrøkene: alkohol.
En gjennomsnittlig russisk mann drikker rundt 20 liter vodka i året, noe som er hovedårsaken til den lave gjennomsnittsalderen hos russiske menn.
– Og det er verre her i Sibir, hevder Djima og forteller blant annet om en «liten» episode fra 2016.
– Boyaryshnik er navnet på en slags lotion som helles i badevannet, og som skal virke avslappende. Men fordi denne har en veldig høy prosent av alkohol og er billigere enn selv den billigste vodkaen, drikker mange dette.
– Men i 2016 dukket det opp en forfalskning på markedet, som tydeligvis var giftig. Mer enn et dusin menn omkom bare i Irkutsk, minnes Djima.
Etterlatt av Sovjet
Min siste dag i Sibir denne gang byr hverken på alkohol eller vakre jenter. Isteden får jeg en smak av det gamle Sovjet. Djima, som var soldat i Sovjet og deretter arbeidet mange år som politimann i Irkutsk, er godt kjent i området. Og nå vil han ha meg med inn på en nedlagt militær flyplass midt i Irkutsk, men som fortsatt er hva han kaller «hemmelig og bevoktet».
– Jeg vet at vekterne sover til klokken 08, så vi må komme oss inn og ut før det, forteller han og viser vei gjennom et hull i et massivt betonggjerde.
Å ta seg ulovlig inn på en militær flyplass i Russland hvor skilt med «inngang forbudt» står flere steder, er kanskje ikke det lureste man kan gjøre. Men så var det dette spenningsbehovet da, som stadig vekk må tilfredsstilles. Så jeg følger på, og brått står jeg omringet av et par MIG, en svær, gammel Aeroflot maskin og russiske jagere med den velkjente røde Sovjet-stjerna.
Djima peker på vaktbua og ber meg dukke i ny og ne. Jeg tar mine bilder og kjenner pulsen er jevnt høy.
Og når jeg nærmere klokka åtte plutselig får øye på en kar i uniform mellom et helikopter og en MIG, går tankene raskt i retning av spiondømte Frode Berg.
– Ferdig, hvisker jeg til Djima og indikerer at jeg vil ut. Han ler lavt, vel vitende om nordmannen som sitter fengslet i Moskva.
– Det vil ikke skje deg, for jeg har kontakter i politiet, hevder han litt stolt og avslutter.
– Blir vi tatt, er du ute igjen etter få uker, så slapp av.
Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn.
Sibir
Et enormt område som strekker seg fra Polhavet i nord til grensene mot Kina, Mongolia og Kasakhstan i sør. I Vesten omtaler vi omtrent hele det østlige Russland som Sibir, men dette er feil, ifølge russerne. Sibir grenser i øst mot hva de kaller Nordøst Russland, som strekker seg østover til Stillehavet.
Flere områder i Sibir har en gjennomsnittlig temperatur i januar på ned til 50 minusgrader. Men den korte sommeren kan gi temperaturer helt opp mot 30 varmegrader.
Irkutsk, en av de største byene i Sibir, ligger plassert 4202 kilometer fra Moskva (5180 km hvis du setter deg i bilen).
Den magnetiske nordpol har alltid vært i bevegelse, men for det meste litt rundt omkring. De siste årene har den derimot beveget seg forholdsvis stabilt mot Sibir med en hastighet på 50 til 60 km pr. år.