LEGENDARISK NORSK VÅPENSAMLER
Kjøpte duellpistoler av Quislings enke
De hadde én sølvpistol hver, landsforræder Vidkun Quisling og hans kone Marie. Her forteller Kurt Johannessen fra Oslo den utrolige historien om hvordan han fikk tak i pistolene.
Vi Menn fikk i 2018 komme inn i den da 85 år-gamle våpensamlerens «aller helligste». I dette intervjuet forteller han om sine syv audienser hos Norges mest forhatte kvinne, og om metodene han han har brukt for å skaffe sjeldne våpen.
Storsamleren Kurt Johannessen fra Oslo eier en av landets aller største privatsamlinger av historiske våpen og våpenrelaterte saker fra krigens dager.
– Har du lyst til å vite hvordan jeg fikk fatt i disse?
Den travle mannen dukker ned i en eske og kommer opp igjen med to gamle pistoler. De imponerende og blytunge våpnene er søkk like, russiske – og utført i sølv av mesterhender.
– Disse har tilhørt Marie og Vidkun Quisling.
Sky enke
Etter krigen ble alle Quisling-ekteparets eiendeler beslaglagt med tanke på inndragelse. Maria Quisling måtte gjennom flere år nøye seg med et primitivt og kaldt rom i et hus hvor også andre NS-hustruer var innlosjert.
Senere fikk hun et krypinn som var en smule mindre redselsfullt. I kampen mot bobestyreren argumenterte Maria Quisling med at ekteparets samling – som besto av kunst og flere hundre år gamle gjenstander fra Russland – var ting hun i sin tid hadde mottatt som arv etter moren og derfor måtte betraktes som hennes særeie.
Dette synspunktet fikk Maria etter hvert gjennomslag for, og i 1952 kunne hun flytte inn i parets treroms eierleilighet i Erling Skjalgssons gate 26 i Oslo.
Ryktet bredde seg snart om at «ministerpresidentens» enke hadde fått igjen kunstskatten sin, men at det var nærmest umulig å slippe innenfor der skatten befant seg.
Maria hadde ikke bare en gjeng med tidligere NS-folk som tok seg av sikkerheten hennes. En lang rekke med NS-prominens stilte opp for å bidra med råd og vink. Av og til var det likevel en og annen utenforstående som ble invitert.
Kurt Johannessen hadde på 1970-tallet bygd seg opp en pen samling og hadde skaffet seg et navn som en hederlig handelsmann.
En dag ble han kontaktet av svigersønnen til en kar som hadde vært høyt på strå hos Quisling. Enken ønsket å selge noen våpen, og var derfor interessert i å få dem taksert av en ekspert på området. Om Kurt Johannessen kunne tenke seg å ta et slikt oppdrag?
Les også: (+) Kurt kvitter seg med våpensamlingen
Stolte på Kurt
– Jeg merket med en gang at hun var en meget intelligent kvinne, sier Johannessen om møtet med Maria Quisling.
– Det ble servert kaffe og jeg fikk kaker, før hun kom til saken:
– Herr Johannessen, før vi går lenger ønsker jeg at De skal se meg rett i øynene og svare på dette spørsmålet: «Tror De at min mann noensinne vil bli rehabilitert?»
Våpeneksperten tenkte at et ærlig svar sikkert ville medføre at hun kastet ham på dør. Men han hadde heller ikke lyst til å lyve, så Kurt W. Johannessen sa like greit at «fru Quisling, Deres mann vil aldri bli tatt til nåde».
Maria fôr opp av stolen og gjesten var sikker på at besøket brått var over. «Josef Terboven hadde all makt over min mann», skrek hun. Det var helt tydelig at Maria Quisling var skuffet, og nå ønsket hun å få en forklaring på Kurts lite sentimentale synspunkt.
Han visste at resultatet av besøket sto og falt med hvordan han nå ordla seg videre. Så han gjorde det kort og konsist:
«Deres mann undertegnet dødsdommer».
Slik ærlighet var det ikke alltid Maria Quisling ble møtt med, og derfor besluttet hun seg for å gjøre forretninger med gjesten.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over
Sølvpistolene
Samleren og handelsmannens viktigste egenskaper er sjarm – og av den er Kurt Johannessen i besittelse av store mengder. Så resultatet av det første møtet med Maria Quisling, ble at han syv ganger fikk «audiens»:
– Fru Quisling forsøkte bare én gang å lure meg, ler han.
– Det handlet om en sukkerbøsse som hun ville ha to tusen kroner for. Men jeg oppdaget et lite sølvstempel på undersiden og forsto at den vakre gjenstanden var en kopi.
De to digre sølvpistolene fra 1700-tallet er imidlertid ekte – det er ikke Kurt Johannessen et øyeblikk i tvil om. Selv i dag, 43 år senere, nekter han å så mye som antyde hva han måtte gi for dem:
– Se her; de er laget av massivt sølv. Dette er en gave som Vidkun Quisling fikk av faren til den første kvinnen han giftet seg med i Ukraina på begynnelsen av 1920-tallet.
Granater på gutterommet
Kurt Johannessen vokste opp like bak Slottet i Oslo. Faren hans handlet med tekstiler, og da tyskerne okkuperte landet, gikk begge foreldrene inn i motstandsbevegelsen. Det var gjennom foreldrenes hemmelige virksomhet at han ble kjent med våpen.
Som 10-åring sørget Kurt for et skikkelig oppstyr da det ble oppdaget at han hadde tyske håndgranater liggende under senga på gutterommet. Året etter ble han tatt for å stjele mauseren fra en tysk vaktsoldat på Filipstad. Det må nærmest ha vært et mirakel at han slapp unna med en kraftig advarsel – Kurt var rett og slett for ung til å bli «satt inn».
Samtidig befant faren hans seg i varetekt på Møllergata 19. Han var tatt for besittelse av en stor beholdning med ulovlige radioapparater.
Faren ble sittende bak lås og slå til krigens slutt. Etter hvert måtte også moren hans stikke over svenskegrensen da Gestapo fikk greie på at hun var sentral i trykkingen av illegale aviser.
Les også: (+) I denne hytta gjemte nordmenn seg under krigen
Fløt av våpen
I de første fredsårene fløt det av tyske våpen som tidligere hjemmefrontfolk og andre solgte for en billig penge.
– Det var mange flere våpen enn samlere, forteller Kurt:
– Og slik har det alltid vært med militære våpen, dem blir det alltid laget mange av. Antikke våpen, derimot, er sjeldne og etterspurte. Dette er et faktum jeg oppdaget allerede i 13-årsalderen, sier mannen som har over 70 års erfaring på området.
Det holdt ikke med å eie sjeldne og etterspurte skytevåpen. Kurt ville også vite hvordan de skal brukes.
Som 14-åring lærte han seg å skyte med rifle i Oslo Østre Skytterlag, senere ble det pistolskyting i Oslo Sportsskyttere.
Etter militærtjenesten havnet han i Norske officerers pistolklubb, hvor han fortsatt er aktiv.
Yrkesmessig gikk Kurt i farens fotspor og startet sin egen importforretning med egne og en del av opphavets agenturer.
Men en dag måtte han se i øynene at den til da så lukrative handelen med trykk-knapp-maskiner og glidelåser på 100 meters ruller var gått ut på dato.
Konfeksjonsindustrien flagget ut – og selv ble Kurt pensjonist. Siden har han drevet på heltid med restaurering og det han kaller «foredling» av våpensamlingen.
Les også: (+) «Edderkoppen» plyndret Kongsberg-gruvene i 20 år før han ble tatt
Privat bunker
Storparten av de enorme mengdene som han gjennom et langt liv har fått sammen av alle mulige gjenstander – ikke bare våpen – befinner seg i romslige lokaler et sted i Oslo.
Storsamleren advarer på forhånd om at det hersker kaos.
– Men ikke uorden, som han uttrykker det.
De tunge ståldørene har spesiallåser og alarmer som er koblet direkte til en sentral.
Tak og gulv er bygget i betong og veggene består av armert Leca. Stålskapene er konstruert for moderne jaktvåpen og hele løsningen godkjent av Oslo-politiet.
Veggene er nærmest kledd med alle slags antikke geværer med de merkeligste mekanismer.
Stålhyllene som er montert fra gulv til tak, rommer munnladnings-pistoler, revolvere, sverd, kårder, jaktdolker og bajonetter.
– «You name it, Kurt has it», humrer han.
Å bli sluppet inn i denne mannens aller helligste, må for andre samlere fortone seg som et besøk i selveste paradiset.
– Jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av alt, ler den humørfylte 84-åringen energisk – og konstaterer at dette med å samle er noe som aldri kommer til å ta slutt.
– Jeg kjøper svært sjelden, men bytter gjerne gjenstander med andre. Dette handler hele tiden om å foredle samlingen og alltid sørge for at den blir finere og bedre. De fleste seriøse samlere er medlemmer av Norsk Våpenhistorisk Selskap, og vi møtes også på messer og auksjoner rundt omkring i inn- og utland, forteller Johannessen.
Svindel og tyveri
Internettet er ingen aktuell markedsplass for Kurt:
– Det flyter med tyvgods, så jeg holder meg unna. Noen ganger kan jeg ikke la være å slå til, som for ikke lenge siden da jeg kjøpte en tollekniv som var laget i 1944 av en russisk krigsfange. Det skulle vise seg at kniven var stjålet fra min egen samling, uten at jeg hadde rukket å savne den. Selgeren nektet plent å si meg hvor han hadde fått den fra. Men noen mistanker har jeg jo, medgir han.
Kurt er skeptisk til deler av den nye våpenloven som i vår ble vedtatt på Stortinget. Flere av hans samlerstykker blir ulovlige å eie.
– Kulturskatter ødelegges, slår han fast.
Hva han synes om forbud mot armbrøster?
– Jeg har flere fra 1500, 1600 og 1700-tallet. Kanskje tiden er moden for å begynne å samle på noe annet, spøker Kurt W. Johannessen.
