Togtragedier i Norge
Dette er Norges verste togulykker
Den første skjedde i 1921.
Den aller første alvorlige togulykken skjer i 1921 i Trondheim, samme helg som Dovrebanen blir åpnet. Et tog med flere prominente gjester om bord kolliderer med et møtende tog. Du kan lese mer om Norges første alvorlige togulykke her (krever abonnement).
Siden den fatale ulykken i Trondheim, der seks personer omkom, har Norge blitt rammet av flere og alvorlige togulykker.
Jørstadelv-sabotasjen - 80 døde
Jørstadelv-sabotasjen var en sabotasjeaksjon som førte til en togulykke 13. januar 1945. Ulykken skjedde ved Jørstad i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag.
Norges verste togulykker
250 mennesker har mistet livet i togulykker i Norge de siste 100 årene:
13. januar 1945
Jørstad i Snåsa, sabotasjeaksjon 80 døde
22. februar 1975
Tretten, kollisjon 27 døde
28. februar 1944
Breifossulykken, Geilo. Bremsesvikt 25 døde
19. november 1940
Hommelvik, kollisjon 22 døde
4. januar 2000
Åsta i Åmot, kollisjon 19 døde
15. november 1950
Hjuksebø-ulykken, kollisjon med godsvogner 14 døde
1. mai 1940
Lesjaverk, avsporing etter bombing 11 døde
Ingen andre togulykker har krevd flere menneskeliv i Norge.
Den norske sabotasjegruppen Woodlark fra Kompani Linge gjennomførte aksjonen.
Gruppen hadde som mål å sabotere jernbanen slik at tyskerne ikke fikk transportert tropper via land. Jernbanebroen over Jørstadelva ble valgt. Et tog ankom broen seks timer etter sprengningen, ukjent med sabotasjen, og kjørte ut i elva.
LES OGSÅ: Tsjernobyl: Slik skjedde ulykken - time for time
Ulykken var den siste av 12 jernbaneulykker i løpet av andre verdenskrig. 78 tyske soldater og to norske jernbaneansatte omkom i ulykken.
Omtrent 100 personer ble skadet. I tillegg omkom én nordmann under opprydningsarbeidet.
Tretten-ulykken - 27 døde
Norgeshistoriens alvorligste togulykke i fredstid, den såkalte Tretten-ulykken, skjedde 22. februar 1975. Et hurtigtog fra Oslo og Dovreekspressen fra Trondheim kolliderte like nord for Tretten stasjon i Øyer kommune i Oppland.
Årsaken til sammenstøtet var at nordgående tog feilaktig forlot Tretten stasjon, angivelig mot et stopp-signal.
LES OGSÅ: Slik virker politiets nye elektrosjokkvåpen, Taser
Til sammen var det nesten 800 passasjerer i togene. Bare 200 meter før sammenstøtet fikk lokomotivførerne øye på hverandre, og kastet seg på bremsene.
Begge førerne kastet seg ut av toget i siste liten, og berget livet. Verst gikk det utover de to fremste vognene i Dovreekspressen. Alle de omkomne satt i disse vognene. De som så ulykkesstedet har sagt at alt var knust der de omkomne satt, og at det var et under at noen overlevde.
27 personer døde og 25 ble såret. Sju av de omkomne var barn.
Breifoss-ulykken, Geilo - minst 25 døde
Breifoss-ulykken 28. februar 1944 skjer i et tyskokkupert Norge. Et dampdrevet godstog med 15 lukkede godsvogner fylt med olje, bensin og fisk er på vei fra Bergen til Oslo. Den samlede togvekten er 460 tonn. Til Finse er alt normalt. Ned mot Haugastøl fungerer bremsene, men når toget skal bremse i fallet ned mot Geilo, så svikter bremsene på godstoget.
Toget raser gjennom Geilo stasjon. River opp sporvekslene og ved Breifoss vest for Hol, kolliderer godstoget med et møtende passasjertog.
Brenselet i godstoget antenner, slik at flere av passasjervognene tar fyr. 25 nordmenn og et ukjent antall tyskere omkommer.
Trolig var årsaken til bremsesvikten en kombinasjon av kulde og dårlig kvalitet på smøreoljen som ble brukt under krigen.
LES OGSÅ: 12 flotte togturer i Europa
Hommelvik-ulykken - 22 døde
Ved Nygården nord for Hommelvik i Sør-Trøndelag kolliderte to tog 19. november 1940.
Et lokaltog fra Kopperå stasjon krasjer med et damplokomotiv med ti vogner som er på vei til Stjørdal stasjon. 22 personer omkommer, mens 45 blir skadet.
Åsta-ulykken - 19 døde
4. januar 2000 kolliderte to tog ved Åsta stasjon sør for Rena i Østerdalen. Sammenstøtet og den påfølgende brannen tok livet av 19 mennesker, og omtales som en av norgeshistoriens verste togulykker.
Det er sørgående tog fra Trondheim, bestående av lokomotiv og tre vogner med 75 mennesker om bord på vei til Hamar, som kolliderer med nordgående tog fra Hamar til Rena med 11 personer om bord.
Trolig forlater det sørgående toget Rena stasjon uten å ha fått grønt lys. Da Togledersentralen på Hamar oppdager hva som har skjedd, rekker de ikke å varsle de to togførerne.
Det er ikke installert automatisk togstopp eller togradio på strekningen. Sikkerheten på strekningen er i praksis overlatt til at konduktørene har meldt inn sine mobilnumre til togledelsen - og at togledelsen finner og får kontakt med konduktørene via mobiltelefonen.
Både konduktøren på sørgående og nordgående tog har meldt inn sine mobilnummer til togledelsen på en tidligere vakt. Disse er ikke notert på riktig liste.
Da vakthavende togleder skjønner hva som er i ferd med å skje, får han ikke kontakt med noen av togene. Kort tid etter er en av Norges verste togulykker et faktum. 19 mennesker omkom, mens 67 personer overlevde ulykken.
Undersøkelseskommisjonen kritiserte Jernbaneverket for manglende sikkerhetstenkning- og styring og at dette var noe av grunnlaget for at ulykken kunne skje.
I dag er sikkerheten økt betraktelig, og Rørosbanen har blant annet både togradio og automatisk togkontroll.
LES OGSÅ: Utrolig at det kan gå tog her
Hjuksebø-ulykken - 14 døde
15. november 1950 kolliderer nordgående Sørlandsekspressen med to løpske godsvogner mellom stasjonene Holtsås og Hjuksebø i Telemark.
Ekspresstogets styrevogn, som gikk fremst i togsettet, hadde 20 passasjerer om bord. 11 av disse og lokomotivføreren omkommer umiddelbart. 14 personer blir hardt skadet. To av disse dør senere av skadene, slik at ulykken til sammen krever 14 liv.
Årsaken til ulykken skyldes at et skiftlokomotiv kjørte inn i en rekke godsvogner på Hjuksebø stasjon. De ytterste vognene i rekken ble dermed dyttet utfor fallet ned mot Holtsås stasjon. En av de løpske vognene var lastet med impregnerte telefonstolper. Dette bidro til at utfallet av ulykken ble ekstra fatalt for de som satt i det lettbygde motgående lokomotivet.
LES OGSÅ: Seat presenterte sin første elbil for verden, Mii, i Norge
Lesjaverk-ulykken - 11 døde
På kvelden 30. april 1940 innså engelske soldater at kampen om Norge var over. En panikkartet evakuering av Dombås ble satt i verk. Men, da den siste biltransporten hadde gått, stod det fortsatt 1500 engelske soldater og noen norske jernbanefolk igjen på stasjonsområdet.
Håper til disse soldatene var et tog, som mot alle odds, hadde overlevd den tyske bombingen. Toget hadde stått i en av tunnelene og var uskadd.
Planen var at toget skulle gå ved 21-tiden, i god tid etter at tyske bombefly hadde tatt kvelden. Utfordringen var at man aldri kunne vite om jernbanelinjen var uskadd. Normalt ble det foretatt inspeksjon med dresin, men nå ble det foretatt en inspeksjon ved hjelp av bil. Jernbanestrekningen i retning Åndalsnes ble rapportert om å være i orden. Først 22:30 kom toget seg avgårde.
Det overfylte toget sneglet seg videre. Omtrent ved midnatt passerte toget Lesjaverk.
- Etter at vi hadde passert Lesjaverk, antagelig ved 24-tiden, begynte lokomotivet vårt å hoppe og danse, og før vi viste ordet av det veltet vi, uttalte fyrbøter Ingvald Hessen fra Ålesund etter ulykken.
Togsettet hadde kjørt ned i et bombekrater. Et lokomotiv brakk i to, men det var i en såkalt G-vogn de omkomne satt .Denne vognen ble presset sammen av vognene bak og 11 personer omkom.
Kilder: Statens havarikommisjon for transport, VG, Dagbladet, NRK, Wikipedia og https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082600040?page=97
Denne saken ble første gang publisert 05/06 2019, og sist oppdatert 05/06 2019.
