230 år si­den myt­te­ri­et på Boun­ty

- Feil mann fikk skylden for
myt­te­ri­et på Boun­ty

I dag er det 230 år si­den myt­te­ri­et på Boun­ty. Ti­mo­thy Boye Young, som er etterkommer av en mytterist og halvt norsk, me­ner feil mann ble ut­pekt som ho­ved­mann for myt­te­ri­et.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>MYTTERIET PÅ BOUNTY:</b></strong> </span>Slik forestiller en kunstner seg mytteriet på Bounty i det kaptein Blight og den lojale delen av mannskapet overlatt til seg selv i en lettbåt.
MYTTERIET PÅ BOUNTY: Slik forestiller en kunstner seg mytteriet på Bounty i det kaptein Blight og den lojale delen av mannskapet overlatt til seg selv i en lettbåt. Foto: Ro­bert Dodd - Na­tio­nal Maritime Museum/Wikiepdia
Først publisert Sist oppdatert

– Det var Char­les Churc­hill som sto bak myt­te­ri­et på Boun­ty, ikke Fletcher Chris­ti­an. Det ut­tal­te Ti­mo­thy Boye Young til Vi Menn i 2008. Han er di­rek­te et­ter­kom­mer et­ter en av myt­te­ris­te­ne – og dess­uten halvt norsk.

Det er den 28. ap­ril 1789, 30 nau­tis­ke mil sør for øya Tofua i det sør­li­ge Stil­le­ha­vet, at en li­ten grup­pe be­væp­ne­de sjø­menn tar seg inn på lu­ga­ren til Wil­li­am Blight. Blight er kap­tein på HMAV «Boun­ty», som er på vei fra Ta­hi­ti til Vest­in­dia med brød­frukt­plan­ter. Dis­se skal bru­kes for å fø sla­ve­ne som job­ber på suk­ker­rørs­mar­ke­ne.

LES OGSÅ: Historien om Troll - bilproduksjon i Norge

Kap­tein Blight gir seg et­ter et kort slags­mål og plas­se­res i en lett­båt sam­men med 18 av mann­ska­pet som støt­ter ham. Med seg har de litt vann, litt pro­vi­ant, en seks­tant for na­vi­ga­sjon og et lom­me­ur. Lom­me­uret er også ve­sent­lig for å kun­ne na­vi­ge­re rik­tig. Seks­tant og lom­me­ur var da­ti­dens GPS.

I «Boun­ty» tar Fletcher Chris­ti­an over som ny kap­tein. His­to­ri­ens mest be­røm­te myt­te­ri er et fak­tum. Et myt­te­ri som se­ne­re er grun­dig be­skre­vet gjen­nom fem sto­re Hol­ly­wood-pro­duk­sjo­ner og i over 2000 bø­ker og ar­tik­ler.

Di­rek­te et­ter­kom­mer

Myt­te­ris­te­ne end­te til slutt på den iso­ler­te øya Pit­cairn. Der etab­ler­te de en ko­lo­ni sam­men med ta­hi­tis­ke kvin­ner og menn. Ti­mo­thy Boye Young er født og opp­vokst på Pit­cairn. Han er di­rek­te et­ter­kom­mer et­ter myt­te­ris­ten Edward Young i ni­en­de el­ler ti­en­de ge­ne­ra­sjon. Sam­men med sin søs­ter, Anet­te, er de enes­te norsk­æt­te­de på Pit­cairn. På 70-tal­let flyt­tet nem­lig Kari Boye fra Oslo til Pit­cairn, og gif­tet seg med Brian Young. Sam­men fikk de to barn, Ti­mo­thy og Anet­te.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>HAVN:</b></strong> </span>Pitcairn har ikke mange naturlige havner og det kan være vanskelig å legge til.
HAVN: Pitcairn har ikke mange naturlige havner og det kan være vanskelig å legge til. Foto: AP Pho­to

Sy­ste­ma­ti­sert

Ti­mo­thy, som har en ba­che­lor­grad i his­to­rie, har si­den han var li­ten gutt sam­let og sy­ste­ma­ti­sert ma­te­ria­le om det be­ryk­te­de myt­te­ri­et, og se­ne­re for­li­set av Boun­ty uten­for Pit­cairn. Han har også brukt hund­re­vis av ti­mer på å dykke på res­te­ne av vra­ket «Boun­ty».

LES OGSÅ: (+) Norges verste seriemorder lever i frihet

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>HOLLYWOOD:</b></strong></span> Mytteriet på Bounty har vært gjenstand for mange Hollywood-produksjoner. Her ser vi Marlon Brando som spilte i én film. Tarita Teriipaia spilte Maimiti i samme film. Hun var for øvrig Brandos tredje kone.
HOLLYWOOD: Mytteriet på Bounty har vært gjenstand for mange Hollywood-produksjoner. Her ser vi Marlon Brando som spilte i én film. Tarita Teriipaia spilte Maimiti i samme film. Hun var for øvrig Brandos tredje kone. Foto: Ukjent

For­søk­te å røm­me

Før­s­te­styr­mann Fletcher Chris­ti­an er i et­ter­tid blitt be­rømt og be­ryk­tet som den som plan­la og sto bak myt­te­ri­et på Boun­ty. Det er ikke Ti­mo­thy Young enig i.

– Den skjeb­ne­svang­re kvel­den i 1789 da myt­te­ri­et fant sted, for­søk­te Fletcher Chris­ti­an tvert imot å røm­me ski­pet ale­ne i en lett­båt, for å søke lyk­ken på Ton­ga. Han plan­la ikke noe myt­te­ri mot kap­tei­nen. Det var ka­dett Georg Stewart som først for­søk­te å over­ta­le Fletcher Chris­ti­an til å over­ta ski­pet. Stewart på­sto han had­de støt­te i mann­ska­pet. Min for­far, Edward Young, snak­ket også med Fletcher Chris­ti­an. Det gjor­de også Char­les Churc­hill, som had­de an­sva­ret for vå­pen­ar­se­na­let, for­tal­te Ti­mo­thy Young til Vi Menn i 2008.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>ETTERKOMMER:</b></strong> </span>Timothy Boyle Young er en etterkommer etter Edward Young, en av de opprinnelige mytteristene på Bounty.
ETTERKOMMER: Timothy Boyle Young er en etterkommer etter Edward Young, en av de opprinnelige mytteristene på Bounty. Foto: www.vimennpluss.no

Ble over­talt

Fletcher Chris­ti­an ble til slutt over­talt til å fron­te myt­te­ri­et. Vå­pen og am­mu­ni­sjon ble delt ut til mann­ska­pet som støt­tet myt­te­ri­et. Der­et­ter gikk Chris­ti­an Fletcher med noen fle­re menn til Blights lu­gar og ar­res­ter­te ham i hans egen seng.

Chris­ti­an før­te kap­tein Blight opp på dekk, mens Churc­hill gikk rundt og ga ord­rer til mann­ska­pet. Det var Churc­hill som plan­la og trakk i trå­de­ne, ikke Fletcher Chris­ti­an, hev­det Young til Vi Menn.

Churc­hill valg­te for øv­rig å bli igjen på Ta­hi­ti et­ter myt­te­ri­et, der han ble ut­nevnt til høv­ding over den sør­lig­ste de­len av øya. Kort tid se­ne­re skal han ha blitt myr­det av en mis­un­ne­lig medmytterist.

LES OGSÅ: Det tyske jageresset ble skutt ned over England. Etter fem fluktforsøk, ble han folkehelt i hjemlandet

Ka­ta­stro­fal etab­le­ring

– Etab­le­rin­gen av en ko­lo­ni på Pit­cairn ble en like stor ka­ta­stro­fe for Chris­ti­an og hans menn, som myt­te­ri­et ble for dem som valg­te å bli igjen på Ta­hi­ti. De som ble igjen på Ta­hi­ti ble se­ne­re ført til Eng­land, der tre av myt­te­ris­te­ne ble hengt. På Pit­cairn ble Fletcher Chris­ti­an og fire and­re myt­te­ris­ter, bare tre år et­ter at de etab­ler­te seg på øya, mas­sak­rert av sine egne ta­hi­tis­ke sla­ver.

En ond mann

– Han var en ban­ditt og en dritt­sekk. Tvers gjen­nom.

Ti­mo­thy Young leg­ger ikke mye mel­lom når han skal be­skri­ve sin for­far, Edward Young, som var of­fi­sers­ka­dett på Boun­ty.

Edward Young var uek­te sønn av ma­ri­ne­of­fi­ser Sir George Young og en far­get sla­ve­jen­te i Ka­ri­bia. Lev­nin­ge­ne et­ter Edward Young ble fun­net på 2000-tal­let et­ter gra­ve­ar­beid på øya.

– Han var lett å iden­ti­fi­se­re, si­den han mang­let alle for­ten­ne­ne både oppe og nede. Noen har be­skre­vet han som den «styg­ges­te» man­nen på «Boun­ty», for­klar­te Young til Vi Menn.

Po­ly­ga­mi

Edward Young snak­ket godt po­ly­ne­sisk og ak­sep­ter­te po­ly­ga­mi. Han del­te gla­de­lig sine ko­ner med de and­re myt­te­ris­te­ne. Selv var han an­svar­lig for minst syv barn. Young var tro­lig den før­s­te myt­te­ris­ten på øya som døde av na­tur­li­ge år­sa­ker.

– Han over­lev­de mas­sa­kren i 1793, men tål­te dår­lig det var­me og fuk­ti­ge kli­ma­et. På sel­ves­te jul­af­ten i år 1800 døde han av ast­ma, for­klar­te Ti­mo­thy Young til Vi Menn.

Klok le­der

Til slutt var det kun Jo­hn Adams som lev­de igjen av de opp­rin­ne­li­ge myt­te­ris­te­ne. Han satt igjen med et ti­talls po­ly­ne­sis­ke kvin­ner og en hor­de med barn fra de and­re myt­te­ris­te­ne.

Adams kon­ver­ter­te til kris­ten­dom­men og ble en klok le­der som gjor­de den ves­le ko­lo­ni­en på Pit­cairn om til alt det som kan­skje Fletcher Chris­ti­an had­de hå­pet på.

LES OGSÅ: Historien om Hadelandsdrapene

I 2008, da Vi Menn skrev om «Myt­te­ri­et på Boun­ty», be­sto det ves­le sam­fun­net av 48 inn­byg­ge­re for­delt på ni fa­mi­li­er. I 2018 bod­de det i føl­ge Wi­ki­pe­dia 50 per­so­ner på Pit­cairn.

Norsk stats­bor­ger

Ti­mo­thy er selv norsk stats­bor­ger og har vært på be­søk i Norge. Iføl­ge Vi Menn både skri­ver og snak­ker han fly­ten­de norsk.

– Jeg els­ker Norge. Jeg glem­mer ald­ri mine nors­ke røt­ter, er av­slut­nings­re­plik­ken fra Young til Vi Menn.

Ar­tik­ke­len om myt­te­ri­et på «Boun­ty» sto på trykk i Vi Menn i ok­to­ber 2008. For til­gang til hele Vi Menn-ar­ki­vet, kan du abon­ne­re på tje­nes­ten www.vimennpluss.no.