F-35 PÅ OPPDRAG:
Her blir russerne avslørt av Norges nye superfly
Opplevelsen var vel så stor for russerne da de ble identifisert av norske F-35 for første gang. Dagen etter la Russlands forsvarsministerium ut egen video fra hendelsen. Se video i saken her.
NB: Denne saken ble publisert i mai, 2020.
Det må ha vært et stort øyeblikk for besetningen på de to russiske Tupolev Tu-142 anti-ubåtflyene da de passerte sørover langs norskekysten 7. mars, 2020.
At norske F-16 fra QRA (Quick Reaction Alert)-beredskapen flyr opp for å identifisere russiske fly uten radarkjennetegn, er ren rutine.
Men denne gangen fikk akkurat disse besetningene «æren» av å bli de første som ble møtt av norske F-35 kampfly.
Begivenheten må ha gjort inntrykk, for allerede dagen etter lå en video ute på Youtube-kontoen til det russiske forsvarsministeriet.
Selv om den medfølgende teksten bare fortalte at flyene var blitt eskortert av NATO-kampfly under deler av toktet, ser man tydelig at det er snakk om britiske Eurofighter Typhoon, norske F-16 og ikke minst F-35.
NATO scramblet
− Jeg håper det var en stor opplevelse for våre russiske kolleger å se F-35 på nært hold for første gang, sier sjef for 332-skvadronen Ståle «Steel» Nymoen.
I alle år, helt fra den kalde krigens dager, har Norges nære havområder vært et slags utstillingsvindu for NATOs etterretning.
Hver gang de norske beredskapsflyene blir scramblet, er det ikke for å bortvise russiske fly. Russerne flyr i henhold til reglene utenfor territorialgrensen.
Men det norske Luftforsvaret går likevel på vingene for å vise tilstedeværelse og å fotografere russerne. Ikke rent sjelden viser bildene detaljer på de russiske flyene som kan være en godbit for etterretningen.
Men denne gangen var det norske fly som fikk æren av å være «godbit» og vise seg frem for første gang.
Oppdrag fra NATO
Det russiske toktet ble utført av én Tu-142 i MK-versjon som brukes til krigføring mot ubåter, og én MR-versjon som er utstyrt med lang slepeantenne og VLF-radio for å kunne formidle beskjeder ned til neddykkede ubåter.
I tillegg fikk de støtte fra et Il-76 tankfly og ble eskortert av MiG-31 jagerfly under deler av den 13 timer og 10 000 kilometer lange turen.
Den historiske «avskjæringen» skjedde riktignok ikke fra Island hvor en gruppe med fire norske F-35 var utstasjonert på oppdrag fra NATO i mars.
Den russiske formasjonen ble fanget opp av Luftforsvarets radar på Sørreisa om morgenen da den var på vei fra Kola langs Norskekysten.
Hele NATO-kjeden ble scramblet og fulgte de russiske flyenes ferd sørover.
To F-16 fra QRA-beredskapen i Bodø ble sendt opp for å foreta den første identifikasjonen. Deretter ble to F-35 som sto i forsterket QRA-beredskap sendt opp fra Ørland for å følge de russiske flyene videre i Norskehavet før britiske Eurofighter Typhoon stasjonert i Skottland og England overtok.
Da de russiske flyene senere var på vei nordover igjen, gjentok det hele seg i motsatt rekkefølge.
Fra norsk side antas det at flyene den fra den russiske Nordflåten var sendt opp for å følge øvelsen Cold Response.
Les også: Ingen visste at den ene piltoten ikke var ekte (Klikk+)
Flygende bjørn
– Jeg skulle gjerne sett at det var QRA-bidraget på Island som fikk æren av å være de første norske F-35 som ble scramblet, forteller Ståle Nymoen.
– Samtidig er jeg glad for at vi ligger så godt an i løypa. Det er veldig bra med tanke på timeplanen for å få F-35 fullt operativ i 2025. Vi er ikke satt opp for å ha beredskap både på Island og Ørland, men vi klarte det allikevel, sier han fornøyd.
Etter planen skal F-35 være fast etablert med to fly i QRA-beredskap på Evenes fra 2022.
Russiske strategiske bombefly er hyppige gjester langs norskekysten. På midten av 1980-tallet utførte den norske jagerflyberedskapen opptil 5–600 identifikasjoner årlig. Etter Sovjetunionens fall sank hyppigheten drastisk. I 1988 ble det bare utført tre scrambles.
Så, i 2007 blåste Putin liv i det strategiske flyvåpenet igjen. I 2018 var 57 utrykninger det høyeste antallet siden den kalde krigen, men det sank til 38 i fjor.
Tupolev Tu-142 er den maritime versjonen av bombeflyet Tu-95 Bear. Historien til Bear strekker seg helt tilbake til slutten av 1940-tallet da Josef Stalin beordret konstruksjon av et raskt fly som kunne frakte atombomber helt til USA.
Les også: Sakte men sikkert ble veien til en dødsfelle
Formiddabel våpenplattform
Utrolig nok er flyet fortsatt et symbol på russisk luftmakt, akkurat som amerikanerne har sitt B-52.
På grunn av kravet til lang rekkevidde hadde ikke russerne egnede jetmotorer. Istedenfor ble flyet utrustet med fire turbopropmotorer hver på 14 800 hestekrefter, med doble kontraroterende propeller. Resultatet var verdens raskeste propellfly med pilformede vinger og en toppfart på 850 km/t.
Selv om de begynner å bli slitte i malingen har utgavene som ble produsert på 1980 og -90 tallet blitt modifisert, og er fortsatt formidable våpenplattformer som etter planen skal fly helt frem til 2040.
Motorspetakkel
Langdistansetoktene er dessuten komplekse flyoperasjoner som krever mye utholdenhet av mannskapet.
F-16 pilot Bjørn Mannsverk har tidligere uttalt til Vi Menn at han synes synd på de syv besetningsmedlemmene som sitter trangt omringet av intens during og motorspetakkel i opptil 16 timer om gangen.
Støyen fra de 32 propellbladene gir en høy lavfrekvent rumling som er så gjennomtrengende at den faktisk kan høres helt inn i cockpiten på en F-16 på nært hold.
Fra basene ved Volgograd og øst for St. Petersburg kan toktene nå helt til Biscaya, eller over Nordpolsbassenget mot Alaska for å teste den amerikanske beredskapen. Da er det nærmest et kjærkomment avbrekk å møte på NATOs jagerfly.
Les også: Disse gutta er de råeste i verden – og de er norske
Fredstidsregler
Under Norges bidrag til QRA på Island i mars var det historisk god dekning med norske beredskapsfly både i Bodø, Ørland og Keflavik.
Selv om beredskapsflygingen i utgangspunktet regnes som enkle oppdrag, har F-35 en langt bedre sensorkapasitet enn F-16.
– Bedre sensorer har absolutt betydning for denne typen oppdrag. Når du befinner deg på 40 000 fot i en F-35 ser du dessuten forbi radarhorisonten til de bakkebaserte kontroll- og varslingsradarene. Særlig objekter som flyr lavt er lettere å oppdage, forteller Nymoen.
Den forlengede rekkevidden til F-35, som slipper å fly med våpenlasten utvendig i motsetning til F-16, gjorde at hele Norskehavet mellom Norge og Island var innenfor rekkevidden til F-35 mens flyene var utstasjonert.
– Vi forholder oss imidlertid til fredstidsregler, og utsetter oss ikke for risikoen som er forbundet med å fly utenfor områder som har tilgang på søks- og redningstjeneste, sier skvadronsjefen.
Les også: Historien om Narviks treffsikre helter
Formasjon med B-2
Selv om det ikke ble skarpe oppdrag for de fire flyene mens de var stasjonert på Keflavik-basen, fløy de hver dag og fikk verdifull samtrening blant annet med amerikanske B-2 Stealth bombefly.
Bombeflyene, som vanligvis holder til på Whiteman-basen i Missouri, har siden starten av mars hatt fremskutt base i England.
B-2 ble operativt i 1997, men er bare bygget i 21 eksemplarer på grunn av den høye stykkprisen.
Det var derfor nok et historisk øyeblikk da både amerikanske og norske fly med stealthegenskaper møttes for første gang i luften uken etter møtet med de russiske flyene.
Ståle Nymoen sier at samtreningen mellom norske og amerikanske lavsignatur-fly er viktig.
– Når en slik mulighet åpner seg under arktiske forhold skal vi selvfølgelig stille opp, sier detasjementssjefen.
Rykket ut 38 ganger i fjor
På én enkelt dag måtte Forsvarets kampfly rykke ut tre ganger.
NATOs Quick Reaction Alert (QRA) beredskap krever at to norske jagerfly skal kunne rykke ut på 15 minutters beredskap når som helst. I 2019 hadde Forsvaret 38 såkalte scrambles, det vil si utrykninger på kort varsel for å identifisere ukjente fly i luften. Fredag 2. august måtte F-16-flyene i Bodø rykke ut tre ganger da ni russiske militære fly passerte på ulike tidspunkt.
Tallet er noe lavere enn de 57 som ble utført i 2018. Da var antallet spesielt høyt grunnet NATO-øvelsen Trident Juncture.
Frekvensen var svært lav i årene mellom 1994 (20) og 2006 (14). I 2007 gjorde den et byks til 88 utrykninger, men antallet har falt etter det.
I nyere tid er det ytterst sjelden dramatikk når flyene møtes i luften. Poenget er å vise tilstedeværelse og fly et rolig og forutsigbart mønster.
Denne saken ble første gang publisert 20/05 2020, og sist oppdatert 31/10 2022.
