Fem ting som kan utslette verden
Mens vi venter på dommedag
Det finnes nok av dommedags-profeter og konspirasjonsteoretikere i verden, og kanskje er det på tide å ta noen av dem på alvor. For er det én ting koronaepidemien har lært oss, så er det at farene truer fra alle kanter; fra verdensrommet, under jordoverflaten og inne i kroppen.
Det er ingen tvil om at menneskeheten står overfor en del potensielle farer, som i verste fall ender livet slik vi kjenner det. Det skulle i og for seg bare mangle, vi går omkring på et tynt papir av en jordskorpe som dekker en massiv ball av ild og lava, som kretser omkring en enda større ball av ild og lava, som suser gjennom verdensrommet i over 100 000 km/t, og rundt seg selv i 1675 km/t. Selv om det ikke er farten som dreper i dette tilfellet, er det mange andre farer som lurer.
Her er noen scenarioer som mer eller mindre kan bety slutten for menneskeheten.
1. Asteroider
Det finnes flere titalls tusen asteroider i vårt solsystem. Den største som er registrert er 530 km lang. Hvert år treffer om lag 300 000 asteroider jorda, med en samlet tyngde på flere millioner kilo, men det er sjelden de medfører noen fare for menneskeliv.
Forskere holder imidlertid øynene fast på himmelen, spesielt på de såkalte «jordnære objekter» (på engelsk NEO – Near earth objects). Det er oppdaget over
23 000 slike objekter, hvorav 1023 er klassifisert som potensielt farlige for vår planet. På NASAs senter for studier av NEO-er – CNEOS – har de en liste på 21 asteroider som de mener har en potensiell risiko for å kollidere med oss i løpet av de neste 100 årene.
Allerede senere i år kommer den første av dem vår vei, asteroiden 2018 VP1 har en sjanse på én til 240 på å treffe oss mellom 2. og 5. november i år. Med bare to meter i diameter utgjør den imidlertid ingen trussel for planeten. I 2024 kommer imidlertid 2007 FT3 vår vei – med en diameter på 370 meter.
Her er sjansene for kollisjon bare én til 710 000. Så det skal ikke være noen stor fare her heller, men med stadig nye asteroider som blir oppdaget, og stadig nye oppdagelser i hvordan asteroider og kometer beveger seg, er sjansen alltid der for at en asteroide av en viss størrelse kan treffe oss og utslette store deler av livet slik vi kjenner det.
Den kan kaste jorda inn i en kraftig global nedkjøling, eller gjøre at vi mister store deler av lyset og energien fra Solen som igjen vil påvirke matproduksjon og en rekke andre ting. En komet som traff Jupiter i 1994 hadde en nedslagskraft på flere hundre millioner megatonn TNT – flere tusen ganger mer enn jordas totale atomvåpenarsenal.
Aktuelt: Senest i slutten av april i år suste den gedigne asteroiden 52768 (også kjent som 1998 OR2) forbi jorda. Den var riktignok flere millioner kilometer unna oss, men likevel nært nok til å bli regnet som en risiko av NASA. Spesielt siden asteroiden, i likhet med jordkloden, går i bane rundt sola.
Dermed vil den kunne komme nærmere og nærmere, og på sikt kunne kollidere med vår planet. Dette vil riktignok ikke skje i vår livstid, men flere hundre, kanskje tusen, år frem i tid. Men risikoen for at en asteroide skal utslette jorda slik vi kjenner den, er altså reell nok til at NASA både kartlegger alle asteroider og jobber med å utvikle metoder for å sende asteroider på kollisjonskurs med jorda ut av banen sin.
2. Solstorm
En solstorm i 1859 fikk telegrafkontorer til å brenne og forårsaket kraftige nordlys så langt sør som på de karibiske øyer og i subtropiske deler av Afrika. Det røde og grønne nordlyset skal ha vært så kraftig at man kunne bruke det som leselys. Dersom en liknende solstorm skulle inntreffe i dag, vil det på grunn av vår avhengighet av elektrisitet få katastrofale følger.
En solstorm er et resultat av såkalte solflekker, områder med ustabile elektromagnetiske felt på solen. Når disse kollapser, skyter de ut enorme mengder energi, materie og gass ut i verdensrommet. Er utbruddet spesielt kraftig, kaller vi det en superstorm. Forskere har kommet frem til at det er større aktivitet i sykluser på 11 år, der forrige solflekk-
maksimum var i 2013-2014.
I 2003 inntraff en kraftig solstorm, som til tross for at den inntraff på den siden av sola som vendte bort fra oss, mørkla store deler av det nordvestre USA, og medførte skader for opp mot ti milliarder dollar. Ifølge romforskere vil altså neste solflekk-maksimum, tidspunktet for maksimal aktivitet på solas overflate, inntreffe i 2024. En solstorm vendt mot oss vil kunne ødelegge all elektrisk infrastruktur, sette satellittene ut av spill og potensielt gjøre at vi vil være uten lys, varme og kommunikasjonssystemer.
Det røde og grønne nordlyset skal ha vært så kraftig at man kunne bruke det som leselys.
Astrofysikeren og verdensrom-
entusiasten Jørgen Røed Ødegaard har tidligere advart mot at noe slikt vil kunne forårsake en katastrofe, der samfunnet nord for 40-50 grader ikke på noen måte vil kunne fungere videre.
Aktuelt: En kraftig nok solstorm vil nemlig få satellitter til å bryte sammen, og påvirke kabler og ledningsnett på landjorda – noe som setter en stopper for gps, telefonsamband, internett og mer til. I verste fall er utbruddet så kraftig at det forstyrrer jordas magnetfelt, og setter strømnettet ut av drift.
Kort fortalt vil det meste av teknologi ta kvelden, og dermed sannsynligvis også samfunnet. En ting er at lillebror ikke får tilgang til TikTok, men når bestefar ikke får sett Dagsrevyen blir det månelyst. Eventuelt nordlyst.
3. Global oppvarming
De siste årene har vi sett flere skogbranner, mer flom, og mer ekstremvær enn noen gang tidligere.
Gjennomsnittstemperaturen øker over det meste av verden i et skremmende tempo, og selv om du skulle velge å tro at det ikke er menneskeskapt, er det all mulig grunn til bekymring.
Polisen smelter, noe som fører til at havnivået stiger. Økning av konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren fører også til forsuring av havene, noe som kan ha katastrofale følger for mange av organismene som lever der.
Tall fra NASA viser at havnivået stiger med 3,3 millimeter i året, og nivået av karbondioksid i atmosfæren har ikke vært høyere på 650 000 år.
Konsekvensene av de uvanlig høye temperaturene er blant annet flommer og skogbranner, noe som har gitt bekymring i forskningsmiljøene. Man er også redd for at tining av permafrosten skal føre til store utslipp av gasser som metan fra nordområdene.
En annen skummel bieffekt av klimaforandringene er den økte frekvensen av ekstremvær. Storm og ekstreme nedbørsmengder på kort tid kan føre til blant annet flom og springflo som kan skape enorme skader. Årene 2014 og 2018 var det for eksempel kraftige flommer i Norge med store og kostbare ringvirkninger på områdene som ble rammet, og man frykter at slike hendelser bare vil bli mer og mer vanlig i årene som kommer.
Aktuelt: I år har det blitt satt rekorder enkelte ser på som konkrete tegn på at klimaet forandrer seg. I slutten av juni ble det målt temperaturer på hele 38 grader celsius i byen Verkhojansk øst i Sibir. Dette er 18 grader varmere enn gjennomsnittstemperaturen i området på denne tiden av året, og den høyeste temperaturen som er målt nord for Polarsirkelen noensinne. Vinteren 2019/20 var for øvrig den mildeste i Sibir siden man startet målingene for 130 år siden, og våren var også uvanlig varm.
Også her til lands er det blitt satt rekorder i år. I Lurøy på Helgelandskysten, like ved Polarsirkelen, målte man i år tropenatt i juni for første gang i historien.
Ifølge NASA har 19 av de 20 varmeste årene man har registrert, inntruffet etter 2001.
4. Supervulkaner
Supervulkaner er som navnet tilsier en ekstra stor vulkan. Nærmere bestemt en vulkan som kan ha et utbrudd som er større en 1000 kubikk-km. Vi snakker da om utbrudd opptil tusen ganger så store som de vi har sett de siste hundre årene. Det forrige utbruddet vi hadde, som var noe i nærheten av en supervulkan, var da vulkanen Tambora på den indonesiske øya Sumbawa i 1815, spydde ut 160 kubikk-km stein og aske.
Det førte til «året uten sommer» i 1816, med global nedkjøling, avlingsdød og hungersnød over hele verden. Først i 1819 steg temperaturene igjen. Den store frykten er at den aktive supervulkanen Yellowstone i USA skal få et utbrudd, kanskje ti ganger større enn Tambora. Yellow-
stone har hatt kolossale utbrudd med omtrent 600 000 års mellomrom, og sist gang var for 640 000 år siden. Det vil si at vi er godt på overtid.
Aktuelt: De siste 18 årene har det vært svært høy jordskjelvaktivitet i området omkring Yellow-
stone, med omkring 2000 små og litt større jordskjelv årlig. Ved et utbrudd, vil store deler av Nord-Amerika bli ubeboelig på grunn av giftige gasser. Det vil sannsynligvis ikke bli mulig å fly på mange år. Jorda vil bli kastet ut i kraftig nedkjøling (temperaturen på jorda vil synke med omlag ti grader), og store deler av verden vil sannsynligvis sulte fordi dette vil ha gedigne ringvirkninger for matproduksjonen.
5. Pandemier
Her nikker du kanskje gjenkjennende, og tenker på koronaviruset. Men faktum er at dette bare er en liten forsmak på hva som kan vente. Covid-19 har tross alt ikke noen ekstrem grad av dødelighet, i forhold til styggedommene forskerne frykter skal kunne ramme oss i årene fremover.
Allerede nå har vi en rekke dødelige sykdommer vi ikke blir kvitt.
Allerede nå har vi en rekke dødelige sykdommer vi ikke blir kvitt, og noen av dem har fulgt oss i tusenvis av år. Ett eksempel er malaria, en sykdom som overføres via myggbitt. Dødstallene som følger av malaria har sunket kraftig de siste tyve årene, men likevel tar sykdommen livet av nesten en halv million mennesker hvert år. Dette til tross for at man i dag har gode behandlingsformer for malaria.
Aktuelt: Koronaviruset la et umenneskelig press på helsevesenet i flere av verdens land, som for eksempel Spania og Italia. Den store skrekken er at verden rammes av et virus med langt høyere dødelighet, og som er enda mer smittsom enn Covid-19, og som det vil ta langt tid å finne effektive behandlinger eller vaksiner mot.
Jordas undergang
Det er ikke bare forskere og vitenskapsmenn som varsler sannsynlig dommedagsscenarioer. Det er en hel del folk uten fnugg av bevis eller forskning som også har hatt sitt og si.
I 2011 kunne for eksempel den kristne radioverten Harold Camping forkynne at verden skulle gå under allerede i mai samme år. Dette hadde han nemlig regnet seg frem til ved å tolke bibelen med numerologi. Da dommedag ikke kom, fortet han seg å endre det til 21. oktober i stedet. Men da også dette regnestykket tok feil, sa han opp jobben. Harold Camping hadde for øvrig tidligere regnet seg frem til dommedag i 1988 og 1994.
Allerede året etter, i 2012, var det en ny dommedagsprofeti som fikk mye oppmerksomhet. Etter en kombinasjon av arkeoastronomisk spekulasjon, alternativ tolkning av mytologi, tallsymbolske konstruksjoner og profetier fra utenomjordiske vesener – eller det som vi på godt norsk kaller komplett svada – fikk noen New Age-folk det for seg at Maya-kalenderen endte 21. desember 2012, og at det ville føre til en apokalypse.
Tidligere i år var det noen som prøvde seg med at vi hadde regnet feil, at kalenderen endte 21. juni i år, noe som strengt tatt virket litt mer sannsynlig gitt verdenssituasjonen, men som altså heller ikke inntraff.
Neste undergang kan fortsatt inntreffe i år. Den synske astrologen Jeane Dixon skrev i boka The Call to Glory allerede i 1971, at jorden kom til å gå under i år etter en «apokalyptisk krig». Litt motstridende forutså hun senere at det kom til å bryte ut en krig mellom Kina og Russland som varer fra 2025 til 2037, og som Kina til slutt går seirende ut av.
Så blir det en ny runde med dommedag allerede neste år. Den amerikanske pastoren F. Kenton Beshore er da sikker på at Jesus har kommet tilbake og at bortrykkelsen – når de rettroende drar til himmelen og vi andre dør – vil skje i 2021.
Vi venter i spenning!
Kilder: University of Minnesota,
BBC, NASA, USGS
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 40 2020
Denne saken ble første gang publisert 13/08 2020, og sist oppdatert 05/12 2023.
