Historie
Over 200 millioner mennesker rammes av denne sykdommen hvert år
Dette er historiens syv mest dødelige sykdommer.
Ebola, kugalskap, fugleinfluensa og koronavirus - det mangler ikke på sykdommer i dagens verden som utgjør gjør en trussel mot menneskeheten.
Hittil har mer enn 225 700 mennesker blitt smittet av koronaviruset, med mer enn 9200 døde. Det er imidlertid ingen tvil om at disse tallene kommer til å bli mye høyere.
Hvor det ender, vet vi ikke enda, men historien er full av eksempler på sykdommer som har tatt livet av langt flere. Noen årsaker til disse globale epidemiene er kjente, mens noen er fortsatt mysterium for forskere.
Nettsiden IFL Science har listet opp verdenshistoriens ti dødeligste sykdommer.
Her er syv av dem.
Kopper
Kopper skiller seg fra de fleste andre virussykdommer ved mennesker ikke kan pådra seg viruset via smittebærende dyr, den smitter kun mellom mennesker. Sykdommen var særdeles smittsom, og i mange tilfeller dødelig. Man anslår i dag at mellom 20 og 60 % av de som ble rammet døde av sykdommen.
Kopper er på alle måter en grusom sykdom, som blant annet fører til blindhet, feber og utslett som utviklet seg til væskefylte blemmer.
På 1900-tallet tok sykdommen livet av mellom 300 og 500 millioner mennesker på verdensbasis, og så sent som i 1967 anslo Verdens helseorganisasjon at 15 millioner ble smittet, med to millioner døde som resultat.
Den gode nyheten er at sykdommen er så godt som utslettet i dag. Den dårlige nyheten er at flere laboratorier verden over har i dag sykdommen på "lager". Både russiske og amerikanske myndigheter har erkjent at de er i besittelse av viruset og det vitenskapelige miljøet har lenge diskutert om man burde destruere de siste eksemplarene.
Denne diskusjonen blusset kraftig opp for noen år siden, da amerikanske forskere oppdaget flere gjenglemte prøver av kopper, på et lagerrom hos National Institutes of Health i Bethesda, Maryland.
Slag
Hjerneslag er en av de hyppigste dødsårssakene av alle sykdommer i den vestlige verden i dag. Bare i Norge rammes 15.000 mennesker hvert år av denne sykdommen.
Som oftest er det eldre som rammes og cirka tre fjerdedeler av de 15.000 er over 70 år.
Det er to hovedårsaker til hjerneslag, hjerneinfarkt og hjerneblødning. Rundt 80 prosent av hjerneslag skyldes hjerneinfarkt, mens rundt 15 prosent av tilfellene skyldes hjerneblødning. De resterende 5 prosent skyldes noe som kalles subaraknoidalblødning.
Hjerneinfarkt oppstår når en pulsåre i hjernen tilstoppes. Hjerneblødning inntreffer når en blodåre i hjernen brister oftest på grunn av høyt blodtrykk.
Høyt alkoholforbruk, diabetes, røyking, mye fett i blodet og høyt blodtrykk er alle risikofaktorer som kan føre til slag.
Meslinger
Mange forbinder nok meslinger med kløe og røde prikker i barndommen, men sannheten er at denne sykdommen er blant de mest smittsomme sykdommene man kjenner til. Meslinger er årsaken til cirka fire prosent av alle dødsfall blant barn i verden.
Meslinger smittes med dråpesmitte og symptomer inkluderer feber, rennende nese, rødskutte øyne og hvite prikker på innsiden av kinnene.
Det er ingen medikamenter man kjenner til som kurer meslinger, men takket være barnevaksinering som ble innført på 60-tallet, har man i dag nesten klart å utrydde sykdommen i den vestlige verden.
Dog skal det nevnes at i andre deler av verden der underernæring, dårlig hygiene og fattigdom preger hverdagen, utgjør meslinger fortsatt en stor trussel, spesielt for unge barn.
Malaria
En av verdens mest kjente tropesykdommer rammer hvert år er mellom 200-400 millioner mennesker og tall viser at så mange som rundt 2-3 millioner mennesker dør som følge av sykdommen. Personer som lever i deler av verden med tropisk klima er de mest utsatte for sykdommen. Flere områder i Afrika, Asia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika er spesielt utsatt.
Malaria er veldig smittsomt og smitte skjer via malariamyggen, anophelesmygg. De smittede opplever høy feber, slapphet, kaster opp og har sterk hodepine.
Forebygging av sykdommen går på å dekke seg til slik at man ikke blir stukket av myggen.
Tidligere brukte man også kinin til behandling av sykdommen. Briter utplassert i malariautsatte områder ble oppfordret til å drikke tonic, som inneholder kinin, for å unngå smitte. Tidlige versjoner av tonic var ikke av samme kaliber som i disse dager og tjenestemennene fant ut at å blande tonicen med gin nøytraliserte smaken.
29. januar 2020 offentliggjorde Verdens helseorganisasjon en ny rapport om malaria, som viser hvordan utbredelsen er på verdensbasis.
Tuberkulose
Tuberkulose er for mange et gufs fra fortiden, men er like aktuell i dag som den var da den ble først identifisert av den tyske legen Robert Koch i 1882.
Sykdommen er den dag i dag fortsatt svært dødelig og i følge tall fra WHO blir omkring 9 millioner smittet på verdensbasis årlig. 1,5 millioner av disse mistet livet som følger av sykdommen. Rundt 90 prosent av alle tilfellene forekommer utenfor Europa og Nord-Amerika.
Blir man smittet av tuberkulose tar det ofte flere uker, noen ganger måneder, før man får symptomer på sykdommen. Som oftest er det lungene som angripes først og den smittede kan få kraftige hosteanfall, brystsmerter og feber. I noen tilfeller begynner man også å hoste blod.
En endelig tuberkuloseinfeksjon kan kun fastsettes ved å ta røntgen av lungene.
Sykdommen kan kureres ved en seks måneder lang antibiotikakur.
HIV/AIDS
HIV/AIDS ble først oppdaget på 1980-tallet og utvikler seg fra HIV-viruset. I dag er det rundt 35 millioner mennesker som lever med sykdommen på verdensbasis, og årlig dør rundt 1,5 millioner mennesker av AIDS.
Siden sykdommen ble oppdaget i USA i 1981, anslår man at 39 millioner mennesker på verdensbasis har dødd av HIV/AIDS.
Sykdommen har ekstremt høy dødelighet og noe som gjør den ekstra skummel, er at HIV-viruset kan ligge hos bæreren i mange år før vedkommende viser noen tegn på å være syk. Dette gjør at mange er smittet uten å selv vite det.
Viruset bryter ned den smittedes immunforsvar og gjør personer spesielt sårbar overfor alvorlig infeksjoner. Mange med HIV blir også syke av infeksjoner som allerede eksisterer i kroppen, mens som ikke utgjør noen trussel hos personer der immunforsvaret fungerer.
Det er tre måter å få AIDS på: enten via ubeskyttet sex, blodoverføring eller overføring fra mor til barn.
I dag eksisterer det ingen kur, men medikamenter som bremser utviklingen av fra HIV til AIDS i kroppen.
Spanskesyken
I 1918 nærmer man seg slutten på 1. verdenskrig, en av historiens mest brutale og dødelige kriger. Flere millioner soldater har mistet livet i skyttergravene, mens de overlevende håper å kunne vende tilbake til et normalt liv.
Men verden står ovenfor en større, mer kostbar og truende krig enn hva som ble utkjempet på slagmarken i Europa.
For mot slutten av 1917 bryter det nemlig ut en global epidemi som får navnet spanskesyken. Eksperter anslår at pandemien tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker verden over. Mye mer dødelig enn 1. verdenskrigs kuler og bomber.
Hvorfor sykdommen utviklet seg til å bli så dødelig som den var, har forskerne ennå ikke klart å finne et tilfredsstillende svar på.
En teori hevder at årsaken til at spanskesyken hadde så høy dødelighet skyldes at det var et fugleinfluensavirus som påvirket genene. Det ble så dannet et virus som menneskets immunsystem ikke kjente igjen.
NB: Denne saken ble først publisert i 2014, men er gjennomgått og oppdatert.
KILDER: Store norske leksikon, WHO.com, Wikipedia, Store Medisinske Leksikon, National Geographic, IFL Science.com, Youtube)