Slaget ved Plassey
30.000 menn var sjanseløse mot 3000 – de var nemlig kjøpt og betalt
Slaget ved Plassey i India 23. juni 1757 skulle bli et avgjørende slag for verdenshistorien. Slaget skulle ikke bli vunnet med tapperhet eller militær kløkt. Slaget som skulle gjøre Det britiske ostindiakompaniet til herskere over India ble vunnet med bestikkelser.
Det lå an til rått parti. Regnet øste ned over byen Plassey nordøst i India. En armé på 3000 mann gjorde seg klare til å utkjempe et slag mot en motstander som talte 33 000.
Tilsynelatende sto indere klar til å slåss mot indere. Men bak hver arme sto europeiske handelsmenn. Armeen på 3000 mann var betalt av engelske handelshus. Den ti ganger så store motstanderen var støttet av franske konkurrenter. Handelsselskapene hadde utkjempet blodige slag i ett år allerede.
Franskmennene hadde ikke en sjanse i regnværet, og det selv om også den engelske armeen slet med krutt som ble vått. For engelskmennene hadde avgjort slaget på forhånd etter prinsippet «alle har en pris».
Kjøpte allierte
Franskmennene hadde alliert seg med den bengalske herskeren Siraj ut-Daulah. I tillegg til 33 000 soldater, hadde han 53 kanoner, operert av franske soldater. Det hverken franskmennene eller Siraj ut-Daulah visste, var at den engelske øverstkommanderende Robert Clive hadde bestukket Sirajs øverstkommanderende, Mir Jafar og flere andre indiske kommandanter. Mir Jaffar var endog lovet posisjonen som visekonge av Bengal.
For Robert Clive var ingen vanlig offiser. Han var egentlig handelsmann. 19 år gammel var han blitt sendt til India som agent for Det ostindiske kompani, en sammenslutning av flere handelsmenn som konkurrerte om tilgang til indiske varer som ga store inntekter i Europa. Han slo seg ned i Fort St. George utenfor byen som i dag heter Chennai. Etter å ha blitt tatt til fange av franske kjøpmannsrivaler, bestemte Clive seg for å følge en militær karrierevei. Det passet hans litt hissige lynne bedre enn handel.
Ikke desto mindre hadde Clive utviklet kløkt nok til å kjøpe seg de rette allierte. Han sto sentralt da engelske handelsmenn bygget opp en mektig arme som både skulle sikre og utvide handelsvirksomheten.
Rømte i fred
Om morgen 23. juni 1757 startet franskmennene beskytningen av den engelske styrken ved Plassey. Og da fotsoldatene fikk signal om at de skulle inn i slaget, rykket store deler av de franskstøttede bengalske styrkene under ledelse av Mir Jaffar bort fra slagmarken. Resten av armeen ble lette ofre for engelske kanoner.
Rundt 3000 av den bengalske kongens franskstøttede menn ble slaktet ned, mot 16 drepte på britisk side. Beskjedne tap kanskje, men konsekvensene var vidtrekkende. Slaget ved Plassey sørget for at Det britiske ostindiakompaniet fikk kontroll over Bengal, og etter hvert også det indiske subkontinentet, og la til rette for 100 år med såkalt «company rule». Øverste herskere av områder som i dag er kjent som India, Pakistan, Bangladesh og østover mot Japan og Hongkong − landområder mer enn ti ganger så store som De britiske øyer, satt ikke i noe slott eller palass, men i et relativt lite kontorbygg i London.
Verdens største selskap
Dagens selskapsgiganter – Facebook, Amazon og Google – blir små i forhold til de territoriale ambisjonene til Ostindiakompaniet.
Det hele startet i London, hvor en gruppe handelsmenn ble innvilget et såkalt frihetsbrev med spesielle rettigheter fra dronning Elisabeth I, 31. desember 1600. Britene hadde sett hvordan hollandske handelsmenn hadde sendt ut åtte skip som kom tilbake fullastet med krydder fra Østen, og gitt handelsmennene en fortjeneste på opptil 400 prosent.
Frihetsbrevet ga monopol i 15 år på all handel mellom Kapp det gode håp og Magellanstredet. Med andre ord halve jordkloden.
Handelsmennene etablerte et av verdens første selskaper der eierandeler, såkalte «aksjer» kunne omsettes fritt på en såkalt «børs». Selskapet fikk rett til å gå til krig, anlegge festninger, inngå allianser, slå mynt og ordne sitt eget rettsvesen. Det ble en slags privateid stat med vide fullmakter.
Verdens første multinasjonale selskap lå i front i utviklingen av global handel. I tøff konkurranse med erkekonkurrenten Det nederlandske Ostindiske kompani, etablert i 1602, bidro Det britiske Ostindiakompaniet til å kolonisere store deler av Asia. Styringen av landområdene tok de seg av selv eller gjennom lokale stråmenn.
Det første indiske ordet som kom inn i det engelske språket var «loot» – plyndring. Det gir en indikasjon på engelskmennenes fremferd i India.
Fjernet konkurrenter
Allerede i 1612 havnet selskapet i konflikt med Portugal, som hadde vært i India i nær et århundre allerede, om den kommersielle kontrollen over India. Fire gallioner fra Ostindiakompaniet nedkjempet fire portugisiske fartøy i sjøslaget ved Swally, som markerte begynnelsen på slutten for Portugals kommersielle monopol i India og begynnelsen på det britiske monopolet.
Så godt som hele det indiske subkontinentet ble privateid.
Seks år senere forsøkte Ostindiakompaniet å bekjempe hollandsk dominans i Indonesia. Det lykkes de ikke like godt med. Selskapet lot seg ikke stagge, og startet nye kriger, blant annet Opiumskrigene med Kina og var involvert i The Boston Tea Party – startskuddet for den amerikanske uavhengighetskrigen.
Det offisielle Storbritannia la seg ikke opp i forretningene. Blant politikerne i Underhuset var det mange aksjonærer som stemte for å opprettholde selskapets uavhengighet. At selskapet blandet handel med politikk var ikke annerledes enn det franskmenn og nederlendere gjorde. Det var trolig årsaken til at behovet for å beskytte selskapet fra konkurranse ble et viktig mål for britisk utenrikspolitikk.
Privat mastodont
I løpet av få år fikk selskapets 250 ansatte kontroll over Bengal, støttet av 20 000 indiske soldater. I India ble den unge stormogulen Shah Alam tvunget til å gi «the Company» rett til å kreve inn skatt. Det skulle ikke gå lang tid før så godt som hele det indiske subkontinentet ble privateid. Det britiske Ostindiakompaniet var blitt en mastodont med rettigheter som langt overskred det noe selskap tidligere hadde hatt. I løpet av de neste 40 årene fikk selskapet 260 000 mann under våpen, dobbelt så mange som den britiske hæren. Samtidig hadde selskapet hånd om halvparten av verdens handel.
Det tok ikke lang tid før de indiske provinsene ble ødelagt av krig, sult og høye skatter. Selskapets styrker plyndret byer og landsbyer, og rikdommene ble sendt tilbake til hjemlandet. Robert Clive, kommandøren fra slaget ved Plassey, ble en av Europas rikeste menn.
Kritikk hjemme
Det første indiske ordet som kom inn i det engelske språket var "loot" – plyndring.
Kompaniets vei til nærmest ubegrenset makt i India ble etter hvert gjenstand for opphetet debatt i hjemlandet. «India-spørsmålet» ble et av de viktigste politiske stridsspørsmålene. Omfattende maktmisbruk og den utstrakte korrupsjonen blant selskapets ansatte skapte reaksjoner. Da omfanget av rikdommen til Plassey-kommandøren Robert Clive og brutaliteten han hadde utvist for å erobre formuen ble kjent, ble han raskt den mest forhatte mann i Storbritannia.
Flere lovforslag ble vedtatt for å regulere selskapets makt og for å sette en stopper for den omfattende korrupsjonen. Og da indiske offiserer startet et opprør i kompaniets hær og en frigjøringskrig var i ferd med å bryte ut, satte britiske myndigheter ned foten: The Company måtte tåle krass kritikk for å ha latt opprøret spre seg. Administrative fullmakter, indiske eiendommer og væpnede styrker ble overført til kronen, og det ble en overgang fra det såkalte «company rule» til «direct rule», som varte helt til 1947.
Ostindiakompaniets undergang ble også slutten på de såkalte handelskompaniene, som i stor grad hadde vært de europeiske stormaktenes redskap for utnytting av koloniene. East India Company var kanskje det mektigste selskapet verden noen gang har sett, få andre selskaper har betydd så mye for historiens gang.
Kilder:
The East India Company: The Original Corporate Raiders, William Dalrymple, The Guardian 4. mars 2015
The Corporation That Changed the World: How the East India Company Shaped the Modern Multinationa av Nick Robins
The Anarchy, William Dalrymple
Wikipedia
East India Company
* Handelsselskap, organisert som ett av de første aksjeselskap i verden, eid av kjøpmenn og senere politikere og andre britiske notabiliteter.
* Etablert 31. desember 1600.
* Motto: «Etter ordre fra Kongen og det engelske parlament».
* Kontrollerte på høyden landområder i Asia ti ganger så store som De britiske øyer.
* Sto for halvparten av verdens handel.
* Hadde en privat arme på 260 000 mann under våpen.
* Handlet med bomull, silke, tekstilfarge, salt, krydder, gjødsel, te og opium.
* Nasjonalisert av den britiske stat i 1858, oppløst i 1874.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 41 2020
