Mayflower
Slik var livet om bord på Mayflower
Slik var livet om bord i skipet som førte pilegrimsfedrene til Amerika.
Mayflower er et av de mest berømte skipene i Englands sjøfartshistorie. Etter at skuta hadde fraktet pilegrimsfedrene til et nytt liv i Amerika i 1620, ble den ofte betraktet som et symbol på religiøs frihet i USA.
Enkel lasteskute
Men opprinnelig var Mayflower bare en enkel lasteskute som fraktet hverdagslig gods som trelast, klær og vin. Skipets spesifikasjoner er gått tapt, men når historikerne ser på andre handelsfartøy fra samme periode, anslår de at det kan ha veid 182 tonn.
LES OGSÅ: (+) Absint - helvetes brennevin
Man mener at det var omtrent sju meter bredt og 30 meter langt. Mannskapet bodde på de øvre dekkene. Mayflower hadde trolig 26 manns besetning på den legendariske ferden.
Uhygienisk og ubekvemt
Fartøyssjefen het Christopher Jones; han bodde i lugarseksjonen lengst akter. Det menige mannskapet var innkvartert i ruffen, et trangt, uhygienisk og forferdelig ubekvemt rom i baugen.
Det ble til stadighet oversvømt av sjøvann, og offiserene om bord kunne prise seg lykkelige for at de var innkvartert midtskips. På det historiske toktet fraktet Mayflower 102 menn, kvinner og barn.
Måtte snu to ganger
Disse pilegrimene var plassert i lasterommet langt under dekk, der boforholdene førte til sjøsyke og andre lidelser. Mayflower la ut fra England i juli 1620, men skuta måtte gjøre vendereis to ganger fordi ledsagerfartøyet, 60 tonns-sluppen Speedwell, sprang lekk.
Reparasjoner ble forsøkt først i Southampton, senere i Dartmouth. Til slutt ga man opp å sette Speedwell i sjødyktig stand, så alle passasjerene og forsyningene måtte stuves sammen på Mayflower i stedet, noe som ikke ga særlig rommelige forhold om bord.
Frykt for sjørøvere
Mange problemer rammet skuta og besetningen i løpet av overfarten. Sjørøvere var en alvorlig trussel, for både franske og nederlandske skip gikk i kaperfart på den tiden, og algeriske pirater var ute etter hvite, kristne slaver.
Men tross denne faren, var det uvær som bød på mest problemer. Under havkryssingen brøt det løs et forferdelig uvær som blant annet skadet en dekksbjelke. Den lot seg heldigvis reparere. Det skjedde mange uhell også, blant annet ble pilegrimen John Holland skylt over bord og holdt på å drukne, men han ble reddet.
LES OGSÅ: BBC måtte til Aurlandsfjorden for å filme til serien "The Planets"
Fødsel om bord
Mindre heldig var et medlem av mannskapet som døde uventet. Han var kjent for å være onskapsfull, og dødsfallet ble oppfattet som en straff fra Gud. Et barn ble også født under ferden; Elizabeth Hopkins kalte den nye, havbårne sønnen sin Oceanus.
Skuta kom trygt fram til Cape Cod 11. november 1620. Den religiøse utvandrergruppen, som håpet å begynne et åndelig liv i sin nye verden, takket Gud for at de hadde klart seg.
Mayflowers indre
Mayflower var en frakteskute inndelt i tre plan.
Øvre plan var det åpne dekket under riggen, og på de to nedre dekkene fantes besetningens soveplasser, våpenrom og lagerområder. Under alt dette var lasterommet hvor passasjerene holdt til.
1. Arbeidsplattform: Fordekkets utbygg mot baugspydet var en plattform for dem som jobbet med fokken, og dessuten mannskapets luftige toalett.
2. Ruffen: Her sov det menige mannskapet når de ikke jobbet på dekk.
3. Lasterommet: Lasterommet er den dypeste delen av skuta. Både gods og passasjerer ble plassert her.
4. Rorsplint: En spak i et dreieledd var festet til rorkulten og ga styrmannen større kraft på roret.
5. Kapteinens lugar: Her var fartøyssjefens køye og en ekstra soveplass for en høyere offiser eller gjest.
6. Gangspill og vindspill: Med disse kunne mannskapet heise og låre gods mellom dekknivåene.
7. Poopdekket: Poopen ga god utsikt over sjøen og ble brukt til utkikk og navigasjon.
Pilgrimsfedrene
I 1620 kom en gruppe puritanere til Mayflower for å begi seg til Den nye verden. De ble kalt pilegrimsfedrene.
Pilegrimsfedrene var skuffet over sine engelske landsmenns ugudelige og hedonistiske adferd, og mente at Amerika var et mulighetenes land hvor de kunne grunnlegge et nytt religiøst samfunn.
De gikk i land i New Plymouth og begynte å bygge hus, men man tror at halve befolkningen omkom i løpet av det første året de bodde der. Den nye verden ble betraktet som et vidunderlig land, den rene Edens hage, men i virkeligheten var miljøet barskt og nådeløst.
Noen av de innfødte var hjelpsomme og lærte nybyggerne å klare seg i denne villmarka, og i 1621 kunne de høste sin første vellykkede avling. Det ble feiret med den første høsttakkefesten, en skikk som ble tradisjon og fortsatt har status som amerikansk helligdag, Thanksgiving.
Denne saken ble første gang publisert 18/06 2019, og sist oppdatert 18/06 2019.
