Nesten 30 år etter massakren i Balkan
Lik får navn
Krigene og massakrene som fant sted på Balkan etter at Jugoslavia ble oppløst tidlig på 1990-tallet varte «bare» i tre og et halvt år. Men ennå i dag snart 30 år senere pågår oppryddingen med å endevende massegraver og identifisere skjeletter og beinrester for å gi ofrene navn.
Krigene som spredte seg som ild i tørt gress over Balkan tidlig på 1990-tallet da Jugoslavia ble oppløst satte tidligere landsmenn opp mot hverandre langs etniske og religiøse linjer.
Bosnisk-serbiske paramilitære grupper som ble støttet og oppmuntret av Slobodan Milosevics regjering i Beograd utførte en rekke massakrer mot muslimer og katolikker.
Menn, kvinner og barn ble drept og kastet i massegraver.
En enkelt massegrav inneholdt 600 lik.
Drømmen var å skape et fremtidig større Serbia gjennom å utvide grensene ved å ta deler av dagens Bosnia og Kroatia.
Systematisk etnisk rensing utryddet hele samfunn. Massakren i Srebrenica som drepte 8000 muslimske menn og gutter er blitt stående som symbolet på barbarismen som rådet. Men det var dusinvis av andre massakrer som var nesten like ille rundt om i Bosnia i løpet av de tre og et halvt årene krigene herjet.
For mange av de overlevende familiemedlemmene har savnet av en grav å gå til vært tung å bære. Titusenvis har ingen steder å dra for å minnes de drepte, ingen steder å be og i mange tilfeller ingen viten om hvordan eller hvor familiemedlemmene ble tatt av dage. Da våpnene stilnet ble rundt 30 000 menn, kvinner og barn registrert som «savnet». For etterforskerne som forberedte rettssaker mot krigsforbryterne ved krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland var de anonyme massegravene den største utfordringen.
1.5 millioner beinrester
Etter hvert som de ble gravd opp i og rundt Srebrenica oppdaget etterforskerne at mange av likene var først blitt begravd andre steder og så blitt flyttet på. Dette vanskeliggjorde identifiseringen enda mer. Etterforskerne fant rundt en og en halv million bein, kroppsdeler og skjeletter bare rundt om i Srebrenica. Alt måtte sorteres for å identifisere de døde.
Det er funnet rundt en og en halv million beinrester rundt om på Balkan.
Hele denne prosessen var i regi Den Internasjonale Kommisjonen for Savnede Personer (ICMP). Den ble stiftet i 1996 og har siden
jobbet med identifisering av lik på World Trade Center i New York etter 9/11, i sentral-Asia og i sørøst-Asia etter tsunamien i 2004. I senere tid har kommisjonen jobbet med å finne rundt 10 000 barn som har forsvunnet etter emigrasjons-krisen til Europa i 2015. Organisasjonens daglige leder, Kathryne Bomberger forklarer at motivasjonen er at «alle savnede personer har de samme rettighetene som alle oss andre.»
Da ICMP først entret Balkan bare ett år etter at krigen hadde ebbet ut ble de til å begynne møtt av en kald skulder, spesielt fra bosniske serbere. Fram til år 2000 ble tradisjonelle metoder som identifisering ved hjelp av tenner og rester etter klær brukt for å gi ofrene et navn. Det var en langsom og møysommelig prosess.
Men etter 2000 ble DNA tatt i bruk i stor skala. Og med DNA fra overlevende familiemedlemmer økte farten på identifiseringen voldsomt. Innen den aller største massegraven utenfor landsbyen Tomaica nær Srebrenica ble åpnet i 2013 gikk identifiseringen raskt. Den alene inneholdt 600 lik.
Flere rettssaker
For noen, som for eksempel Mirsa Duratovic, en av de overlevende fra konsentrasjonsleiren i Omarska, hvor ofrene endte i massegravene i Tomaica, så handler identifiseringen også om å legge til rette for fremtidige rettssaker mot krigsforbrytere. Foreløpig har bare gjerningsmenn fra Srebrencia og nærliggende Zepa blitt anklaget for folkemord og stilt for retten. I henhold til Duratovic går mange krigsforbrytere fremdeles fritt rundt i Bosnia.
Likene og beinrestene fra Tomaica er blitt sendt til et rettsmedisinsk senter i Sanski Most for identifisering. Her har vitenskapsfolk og medisinske teknikere jobbet med å identifisere det som var igjen av likene så de kan bli gravlagt. Det er ikke jobben deres å bestemme dødsårsak. I noen tilfeller er flere kroppsdeler fra samme person funnet samlet. Da får de etterlatte en sjanse til å gi den døde en ordentlig grav.
DNA gjorde identifisering av lik mye enklere.
Men i andre tilfeller dukker det opp beinrester og kroppsdeler fordelt på flere år. Noe som selvfølgelig gjør prosessen enda mer smertefull for de pårørende.
Konflikten
Konflikten i Bosnia (1992 - 1995) var den blodigste og mest kompliserte av krigene etter at det tidligere Jugoslavia i 1991 ble oppløst. Det internasjonale krigsforbrytertribunalet regner med
at rundt 102 000 mennesker ble drept under krigene, deriblant
55 261 sivile.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 43 2020
