Det virkelige Temple of Doom
Dypt nede i de indiske landsbyinnbyggernes sinn skjules en tro som inntil nylig var uløselig knyttet til en blodig historie med menneskeofring. Trolldom, heksekunster og dyrkning av Kali, hinduismens sorte gudinne, lever fortsatt i Mayong.
Det var vel bare film?
Et påkostet Steven Spielberg-regissert eventyr om den oppdiktede figuren Indiana Jones. Helten og hans følgesvenner som med nød og neppe redder seg ut av et fly uten piloter og drivstoff.
Og havner i et obskurt rike med ekle matretter, skumle tuneller – og en kult, et tempel og en ond hinduprest som ofrer mennesker til gudinnen Kali. Fornøyelig kuldegysende.
Men filmens uhyggelige menneskeofringer var ikke resultat av fri fantasi. For et sted i India møter eventyret virkeligheten
Trollmann
En storm brygger opp i det fjerne og varmen er kvelende i det jeg entrer Provinsaja sitt hus i distriktet Mayong.
Jeg er litt usikker hva som venter meg; en selvsikker mann med klare øyne og tryllestav, eller en fyr i klovnedrakt og kaktus på hodet? Provinsaja er en trollmann. Jeg har ikke møtt slike før.
Min tolk Moon og jeg blir vist til to stoler. Fem minutter senere kommer en tynn, eldre mann i pjuskete klær. Han ser skrøpelig ut og bare nikker så vidt til oss. En av trollmannens tro tjenere, kanskje?
Til min store overraskelse deiser han ned foran oss og ser meg rett inn i øyene. Omtrent som slangen i Jungelboken-historien; hypnotiserende og veldig intenst. Jeg blir litt satt ut, og trollmannen smiler fornøyd smil. Han snur seg videre til en ung mann – dagens første pasient.
– Velkommen, hva feiler deg, undrer han og drar frem noen bøker. Så utveksles informasjon mens trollmannen leser, blar om og noterer ivrig. Tyve minutter senere tror trollmann Provinsaja han har funnet kuren.
– De bøkene spår fremtiden, hvisker Moon, og forteller at ut fra hva som står der, samt sin intuisjon og magiske evner, kan Provinsaja kurere mentale sykdommer så vel som å finne igjen en ku som har blitt borte fra sin eier.
Etter ytterligere to pasienter vender Provinsaja igjen sine stirrende øyne i min retning. Stolt forteller han om hvordan han oppdaget sin trolldomskraft helt tilbake i 1971. Han babler i vei, helt til jeg spør om sort magi og den onde hindugudinnen Kali.
– Jeg driver ikke med sort magi, sier han litt bryskt.
Og legger kort til:
– Men hvis jeg vil, så kan jeg!
Kali
Kali er en hinduistisk gudinne. Død og fordervelse, vold og sexrelatert vold, blir ofte assosiert med henne. Men hun kan også være et symbol på en sterk morsfigur.
Det verserer en rekke historier om hva hun er i stand til. Én forteller hvordan hun involverte seg med en bandegjeng. For å ære Kali ofret mennene et menneske til henne. Men de valgte en hellig Brahmin-munk som offer. Kali ble rasende, drepte alle mennene, kuttet av dem hodet og drakk blodet deres.
Kanskje ikke rart trollmenn og hinduprester som hevder de er på godfot med Kali mottar respekt blant dem som tror på slikt.
Andre steder i India har det også blitt ofret mennesker, særlig barn, til Kali. Dette har blitt gjort av mennesker som har blitt fortalt av en trollmann at de for eksempel må vaske seg i blodet til et uskyldig barn for å bli kvitt sine plager.
Bare i 2006 ble det ofret 28 mennesker, hovedsakelig til Kali, i staten Uttar Pradesh. Men Mayong er mest sannsynlig det siste stedet hvor ofringer til Kali ble fremført systematisk av hinduprester/trollmenn.
Kidnappet offer
Da Hollywood klassikeren «Indiana Jones and the temple of the doom» kom i 1984, gjorde den enorm suksess. Siden plottet var satt til 1935, tenkte jeg den gang – og inntil nylig – at filmen var en herlig miks av overtro, gamle, utdødde tradisjoner og en god dose fantasi fra Steven Spielbergs side.
Men så, en aften i Mayong, ofte omtalt som den sorte magis vugge i India, får jeg en aldri så liten overraskelse.
Den indiske sommerheten er plagsom når Sibersornak, en av Provinsajas trofaste disipler, viser vei gjennom åkre og små landsbyer. I jungelkanten står et bygg. Stengt og lukket med stor lås. Ingen har vært her på lenge.
– Tidligere ble det ofret ett menneske hvert år til gudinnen Kali, informerer Sibersornak og peker på bygget:
– Her gjorde de det, sier han.
– Og måten det ble gjort på var at prestene kidnappet en tilfeldig mann i en av de omkringliggende landsbyene. Med sine heksekunster fraktet de han hit og påkalte Kali. Mot slutten av seansen ble mannen halshugget, forteller Sibersornak på en måte som røper at dette både var viktig og nødvendig.
Deretter legger han til;
– Siste gang dette skjedde var i 1988.
Sibersornak forteller med andre ord at mens vi satt på kinoer verden over med hånda godt nede i popkornbøtta og så på Indiana Jones og den gale hindupresten og tenkte at Hollywood har god fantasi – så skjedde dette i virkeligheten her.
Sort magi gir makt
Neste dag møter jeg en eldre mann, Koruna, som jobber på et lite museum i Mayong. Ifølge min lokale kjentmann har Koruna stor kunnskap om historien til Mayong og de ti små landsbyene området består av.
Han graver friskt i hukommelsen sin før han nikker litt forundret.
– Jo da, dette stemmer, bekrefter han etter litt før han finner frem et gammelt bilde av en fyr som visstnok var en av de viktigste trollmennene i området, men som nå er død.
– Jeg kan faktisk ikke huske at noen har snakket om dette inntil nå. Men de involverte hadde jo blitt straffet om øvrigheten fikk nyss om det.
Koruna forklarer at årsaken til sort magi er maktbegjær.
– Den som behersker sort magi blir fryktet, og den som fryktes kan kontrollere folket, sier han.
– Og alt galt som skjer med avlinger, kyr som forsvinner, dårlig vær og sure koner som vil skilles, kan ifølge trollmennene forklares med sort magi eller i verste fall Kalis vrede, sier han og humrer litt.
Men Koruna understreker at folk i dag er langt mer opplyste enn for 30 år siden, så hverken Kali eller sort magi står like sterkt nå som før. Derfor driver de tidligere fryktede trollmennene i dag stort sett med tradisjonelle legekunster.
Men han er overbevist om at de fortsatt praktiserer sort magi i det skjulte sammen med sine trofaste følgere.
Når jeg spør om hvem det kan ha vært som sto bak ofringen i 1988, peker han derimot på bildet av avdøde Nariya Nath.
– Nath var en mektig trollmann og hengiven Kali-dyrker, så han var nok ganske sikkert involvert. Men selvsagt hadde han medhjelpere, påpeker Koruna og forteller at det finnes to mektige trollmenn i Mayong i dag, Provinsaja og Bonez.
Begge er de så gamle at de var voksne på 80-tallet.
– Og selv om de benekter det, er det klart de tilber Kali. Den sorte gudinnen er jo grunnsteinen i deres virksomhet, påpeker han.
Koruna langt på vei antyder at de begge var involvert i ofringen både i 1988 og før det. Men han tror en av dem var mer aktiv enn den andre;
– Provinsaja er den eneste av dem som har hatt et tett samarbeide med hinduprester, hevder Koruna.
Tilhører fortiden
Kvelden etter møter jeg Provinsaja nok en gang. Nå i mørket. Han sitter på gulvet i huset sitt med en gammel bok foran seg.
– Her står nedskrevet hvordan onde ånder kan drives ut fra en kropp, og skriftene kan kun leses og forstås av meg, hevder han og legger til:
– Det står også hvordan onde ånder kan tilføres et menneske.
Han brenner noen lys og snakker i gåter. Noen fra landsbyen dukker opp i døråpningen og studerer Provinsaja med stor respekt. Kali blir nevnt flere ganger før mannen utslitt kommer til seg selv igjen.
– Sort magi og blind dyrkning av Kali tilhører fortiden, hevder han.
Men så advarer han mot at disse kunstene glemmes:
– I så tilfelle kan vi ikke kjempe når ondskap dukker opp. Og det vil den, slår Provinsaja fast.
Noen av trollmannens kunstner:
Provinsaja og hans likesinnede, kalles for bez i Maoyong, noe som betyr at du er en slags blanding av trollmann og hinduprest.
– For noen år siden kom en professor fra California hit med sin mentalt syke sønn, og gutten ble kurert etter to måneder i Provinsajas behandling, hevder Provinsaja.
Provinsajas medisiner er nesten utelukket fra naturen: Urter, planter, røtter, blader, hud fra neshorn, skallet til en skilpadde osv.
Han forteller at hvis du vil se nakne damer, gjør du følgende; spis en banan i et tre hvor det lever flaggermus. Gå deretter til en elv hvor damer vasker seg og mens du står i elva tvinner du bananskallet rundt fingeren.
– Alle damene vil da miste klærne, hevder han.
Dessuten hevder han å ha knuste slangetenner, en medisin som visstnok gir deg muligheten til å gå på vannet én dag hvert femte år.
BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.
