20 år siden KJØREPILSENS FARVEL:
– Begrepet «kjørepils» er i ferd med å forsvinne ut av språket
«Kjørepilsen» ble parkert da promillegrensen ble senket fra 0,5 til 0,2.
Nå, 20 år etter siste sommer med kjørepils, er det klart at noen bommet stygt i sine antagelser.
Det er ikke de som setter seg bak rattet etter å ha tatt én øl, som utgjør den virkelige faren, sier Rune Elvik, forsker ved Avdeling for sikkerhet og adferd ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
– De farlige er de med høy promille. Og de er ikke borte. Det er da heller ikke målt noen nedgang i antall ulykker etter at promillegrensen ble satt ned fra 0,5 til 0,2.
Rune Elvik i TØI er nestor innen trafikkforskning, og én av to her i landet som kan smykke seg med hele fire doktorgrader. 20 år etter at Stortinget vedtok å senke promillegrensen, deler han en flaske Clausthaler og en bunke statistikk med Vi Menn.
Elvik er raskt ute med å understreke at selv om det ikke er noen nedgang å spore i antall ulykker, er det ikke dermed sagt at det er «innafor» å ta seg en øl før kjøreturen. Den holdningen deler han med en stadig større del av befolkningen.
– For noen tiår siden ble man betraktet som en ansvarlig sjåfør når man begrenset alkoholinntaket til en «kjørepils».
I dag er alkoholinntak før kjøring, uansett om man kaller det kjørepils eller styrepils, ikke akseptert. Særlig blant unge er det nulltoleranse for promille bak rattet.
– Begrepet «kjørepils» er i ferd med å forsvinne ut av språket. Kjørepilsen hører til i en fjern fortid, mener forskeren.
Les også: Jakten på en kur mot bakrus
Kjørepilsen ble historie
Sommeren for 20 år siden hadde Jens Stoltenberg kommet til makten, og satte ivrig i verk den ene reformen etter den andre. Noen reformer arvet han rett nok av sin forgjenger Kjell Magne Bondevik, for eksempel at straffbarhetsgrensen for alkoholpåvirkning ved føring av kjøretøy skulle senkes til 0,2 promille.
- Tilgangen til alkohol, kombinert med ens egne holdninger, er de avgjørende faktorene når det gjelder fyllekjøring. Da det ble mer vanlig at ansatte måtte betale for sine egne drinker på julebordet, sank også antall sjåfører som ble tatt med promille.
- Julebordtiden er for øvrig ikke «høytiden» for promillekjøring – det er sommeren som topper statistikken. Juli er måneden det fyllekjøres mest. Og jo bedre været er, jo flere setter seg bak rattet – vitende, eller uvitende – om at de har promille i blodet.
- Og dersom du ikke visste at du lurte på det: 1 gram alkohol per liter blod i kroppen, gir 1 promille.
Høyre og Fremskrittspartiet stemte nei. Arbeiderpartiet var delt på midten. SV var det ingen som visste hvor sto: Noen var for, andre imot. Partiets profilerte stortingspolitiker Øystein Djupedal var blant dem som mente 0,5 var å foretrekke:
– Personlig mener jeg det er tøv å senke promillegrensen så lenge det ikke er påvist at det gir bedre trafikksikkerhet, uttalte han til Dagbladet.
Men forslaget fra Bondevik-1-regjeringen fikk flertall, og i juni ble følgende vedtak fattet:
« … Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.»
Test deg selv: Har du et alkoholproblem?
Lave alkoholtall
Tøi-forsker Rune Elvik registrerte raskt at den nye loven vant gehør i befolkningen, og at oppslutningen økte. Men det var ett problem. Lovendringen hadde ingen innvirkning på bilistene som satte seg bak rattet med en langt høyere promille.
– Vi snakker i de fleste tilfeller om mennesker med et problematisk forhold til alkohol. Loven traff rett og slett feil. Problemet er som sagt ikke den ene ølen. Den gir nesten ikke utslag i statistikken, mener Elvik.
Tall som Folkehelseinstituttet og Utrykningspolitiet har samlet inn, og som TV 2 presenterte i en reportasje for tre år siden, viste at det foretas 140 000 små og store kjøreturer i ruspåvirket tilstand her i landet − hver eneste dag. 86 000 av disse kjøreturene foretas i rus som kommer fra ulike former for legemidler.
40 000 foretas i ulike former for narkorus. Mens de siste 14 000 foretas altså i alkoholrus. Med andre ord: Ti prosent av all ruspåvirket kjøring skyldes alkohol. Et − ifølge forsker Elvik− ganske lavt tall.
Én gang – alltid
Å våkne opp dagen derpå med en nagende mistanke om at det neppe er forsvarlig å sette seg bak rattet, er en tilstand en del nok kan kjenne seg igjen i.
To alternativer åpenbarer seg gjerne: 1) å vente til man er sikker på at man er kjørbar, eller 2) tar sjansen og kjører.
Hvilket alternativ man velger forteller mye om hva slags holdninger man har, hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen, og også om ens mentale helse.
Den typiske fyllekjøreren er ifølge statistikken, en mann. Det er ikke utenkelig at han har en del andre lovbrudd på samvittigheten, gjerne av litt mindre alvorlig art. Han har en del sosiale utfordringer, og har ikke all verdens økonomi. Han er også disponert for psykisk sykdom. Kan hende bruker han narkotika.
Og når man ser på bilkjøringens hans for øvrig, bortsett fra fyllekjøringen, er det en stor sannsynlighet for at han har et «avslappet» forhold til også andre regler innenfor trafikklovgivningen, som for eksempel fartsgrensene.
Noe annet forskerne har funnet ut, er «én gang fyllekjører, alltid fyllekjører». Har man først fyllekjørt én gang− enten dagen derpå, eller rett etter inntak av alkohol − er sjansen stor for at man gjør det igjen. En undersøkelse viser at det er 40 prosent sannsynlighet for at en sjåfør som er blitt dømt for promillekjøring vil bli dømt for et tilsvarende lovbrudd i løpet av en seksårsperiode. Og da er det også sannsynlig at man har en høyere promille enn da man ble stanset første gang.
Les også: Rune (48) veide 250 kilo, men nå er vekta halvert – her er hans «10 bud»
- Bilen hadde ikke rullet lenge på norske veier, før myndighetene innså at det var nødvendig med svært årvåkne sjåfører. Allerede 21. juni 1912 fikk Norge en egen motorvognlov.
- Her, i paragraf 18, står det: «Kjøreren er, før kjøring begynder, pligtig til at overbevise sig om, at alle apparater, særlig bremseapparaterne, er i foreskreven stand og virker godt. Han er under kjøring pligtig til at være ædru og til at vise tilbørlig forsigtighet og anvende al mulig opmerksomhet og omhu til avvergelse av fare for andre kjørende, ridende eller gaaende».
- Hva som ble definert som «ædru» var det opp til hver enkelt politimann å finne ut av. Bruk av skjønn og synsing bød på en hel del utfordringer. Denne måten å håndheve loven på, gjorde at det ofte var tilfeldig hvem som ble straffet og hvem som gikk fri.
- Syv år før motorvognloven trådte i kraft, i 1905, var det registrert 49 motoriserte kjøretøyer her i landet. 31 av disse var personbiler, mens resten var motorsykler og godsbiler. I 1908 kom bussene og drosjene.
- Om det skyldes mangel på kjøreferdigheter, inntak av alkohol, eller en kombinasjon av dette, vites ikke, men med bilene fulgte også alvorlige ulykker – til tross for at det ikke akkurat var tett trafikk. Fra 1911 til 1915 omkom det i snitt fem mennesker årlig i trafikken.
- På 1920-tallet hadde man funnet måter å måle alkoholkonsentrasjonen i blodet på, og i 1935 fikk man også anledning til å ta blodprøver av sjåførene for å påvise eventuell promille.
- Norge var det første landet i verden som innførte promillegrense for bilførere. Det skjedde i 1936, og allerede da ble den øvre tillatte grensen satt til 0,5.
- I Sverige ble en lignende lov innført i 1941, og på Island ble det innført i 1959. Men hva med våre snaps- og Tuborg-elskende danske venner – eller finnene? I Danmark og Finland ble det innført promillegrense for bilkjøring først i 1976–40 år etter Norge.
Minimal kontroll-risiko
Rune Elvik har regnet på sannsynligheten for å bli tatt for kjøring med promille, for eksempel hvor langt man skal kjøre statistisk sett før man stanset i en promillekontroll.
– Vi har noe som heter oppdagelsesrisiko. Den forteller oss at dersom man kjører én million kilometer i påvirket tilstand, vil man bli stanset 53 ganger i promillekontroll, sier Elvik.
Med andre ord kan man kjøre 18 800 kilometer mellom hver gang man blir vinket inn til siden.
– Snittkjørelengden for en norsk sjåfør er 13–14 000 kilometer i året. Det betyr igjen at man − vel å merke statistisk − kan kjøre mer enn et helt år med konstant promille før man blir tatt. Men alt avhenger av alkoholmengde og kjøreadferd. Kjører du E6 fra Oslo til Trondheim og ligger mer i grøfta enn i veibanen, kommer du neppe særlig mange kilometerne før du blir vinket inn til siden. Kjører du et par kilometer på en øde bygdevei derimot, er sjansen desto mindre for å bli oppdaget. Men dette er statistikk, og ikke en anbefaling, understreker Elvik.
– Ni av ti krasjer edru
Forsker Elvik minner humrende om sketsjen, langt tilbake i forrige årtusen, der blant andre Arve Opsahl, Carsten Byhring og Rolf Just Nilsen diskuterte hvorvidt det var forsvarlig å kjøre hjem etter en heidundrende fest;
Etter å ha helt innpå en flaske whisky med et alkoholinnhold på 48,0 prosent, var ingen av dem i nærheten av å være innenfor den lovlige grensen. Da de skulle finne ut hvor høy promille de sannsynligvis hadde, mente Arve Opsahl at det bare var å flytte kommaet to plasser til venstre, og at de hadde 0,48 promille – altså så vidt innenfor grensen på 0,5. Videre kunne han snøvlende orientere sine drikkebrødre om at det nærmest var nødvendig å ha en grunnpromille for å komme seg velberget gjennom trafikken: Syv prosent av alle trafikkuhell skjer under påvirkning av alkohol, kunne han fortelle. Det ville igjen si at 93 prosent av uhellene skjedde i klink edru tilstand – og den sjansen turte han virkelig ikke å ta …
Det er vel heller tvilsomt om den sketsjen hadde sett dagens lys i dag.
– Men poenget er at all statistikk kan leses som fanden leser bibelen, mener Elvik.
Så da er jo det opplagte kontrollspørsmålet: Hvor mange ganger har Elvik blitt stoppet i promillekontroll i løpet av livet? Han trenger ikke betenkningstid:
– Ikke en eneste gang, konkluderer han.
Kilder:
Informasjon har vi hentet fra blant annet «Trafikksikkerhetshåndboken» (Transportøkonomisk Institutt), Steensberg J. «Trafik og alkohol. Dansk forebyggelsespolitikk gjennom det 20. århundre set i nordisk perspektiv», Helsedirektoratets nettsider, artikkelen «Bilen – fra politisk motstand til politisk aksept» (Lokalhistoriewiki), samt artikler i Dagbladet, Indre Akershus Blad og TV 2.
Denne saken ble første gang publisert 13/08 2020, og sist oppdatert 13/08 2020.
