Visket ut linjene mellom virkelighet og fantasi
Kjell Aukrust hadde en frodig fantasi. Ikke rart at han trodde på nissen hele livet
Gutten med den livlige fantasien troppet opp i lokalene til Norsk Ukeblad for å prøve seg som illustratør. Det skulle være starten på hans suksessfulle karriere.
Julen var hellig for Kjell Aukrust, og han hadde gode minner fra barndommens julefeiring i Alvdal.
I skumringstimen gikk Kjell og bikkja Funken rundt i stallen og fjøset og ønsket alle dyrene god jul med sukkerbit til dem som ville ha.
Kjell minnes hele livet «lukta og varmen fra levende dyr som gumla, knaska og koste seg i mørket».
Kjell Aukrust var født og oppvokst på Storsteigen landbruksskole i Alvdal.
Han var intet skolelys. Matematikk- og norsktimene var et mareritt for den unge alvdølen.
Men på ett felt hevdet han seg. Han viste tidlig mestertakter med blyant og pensel. Og han hadde en overdådig fantasi.
I 1936 – 16 år gammel – ble han elev ved Statens Kunst- og håndverksskole. Meningen var at han skulle bli reklametegner.
- Født i Alvdal i 1920.
- Gikk på Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Han både tegnet, malte og skrev bøker.
- Fikk enorm suksess med bøkene Simen, Bonden og Bror min på 1950- og60-tallet.
- Mest kjent fra fortellingene hans er det engstelige pinnsvinet Ludvig og den modige Solan Gundersen.
- Mest husket for å ha skapt Flåklypa-universet.
- Filmen Flåklypa Grand Prix, regissert av Ivo Caprino, hadde premiere i 1975 og er blitt tidenes kinosuksess i Norge.
- I de siste årene er det kommet flere animasjonsfilmer fra Flåklypa. Kjell var gift med Kari Aukrust (f. Holter). Han døde 24. desember 2002.
I denne perioden bodde han sammen med storebroren Odd på hybel i Oslo.
Fra deres far fikk de hver måned penger til det mest nødvendige, men det var Odd som fikk ansvaret for pengene.
Kjell ble ikke betrodd denne oppgaven, et lite surrehue som unggutten var. Det vanket kun en liten sum på ham i uken til tobakk og andre utskeielser.
Les også: Julekortene som fikk tyskerne til å se rødt
Oppsøkte Norsk Ukeblad
Men Kjell visste råd, han skjønte snart han kunne tjene penger selv.
Den unge mannen tok kontakt med en rekke redaksjoner.
Det forteller Sigmund Løvåsen i sin biografi om Kjell Aukrust som kom ut høsten 2020, hundre år etter at alvdølen ble født.
Norsk Ukeblad var en av de redaksjonene har oppsøkte. Etter hvert ble han mye brukt som illustratør til noveller, i tillegg til å tegne enkelte forsider i Norsk Ukeblad.
Slik ble Norsk Ukeblad-leserne blant de første som fikk bli kjent med Kjell Aukrusts streker.
Etter hvert ble det mange ukebladoppdrag for Kjell, og av og til kunne det gå litt fort i svingene:
I et intervju han ga mange år senere, fortalte Kjell at han hadde fått en novelle som skulle illustreres. Han leste første avsnitt og forsto at det handlet om en tømmerhugger.
For sitt indre blikk så han for seg karene han hadde vokst opp med i Alvdal, og det ble da også en staut østerdalshugger som ble festet på papiret.
En fornøyd illustratør møtte opp i redaksjonen. Redaktøren kastet et raskt blikk på tegningene før han sa: «Si meg, har du lest novellen?» Det viste seg at hovedpersonen var halt og pukkelrygget.
Ved siden av mange illustrasjonsoppdrag tegnet også den unge Aukrust en rekke postkort, og da gjerne med julemotiv. Det var ikke mange ørene man måtte gi for disse på slutten av 1930-tallet, men i dag går de for flerfoldige tusen kroner.
Les også: Slik er kjendisenes familiejul
Barndommens jul
Gjennom tegninger og fortellinger har Kjell Aukrust gjenskapt barndommens jul i Alvdal. Som da han som liten gutt sitter i Alvdal kirke.
Han ser at brilleglassene til presten mottar reflekser fra juletreet og blinker som en gate i Las Vegas.
Den slags satte en opprømt barnesjel i høystemt undring på selveste kvelden.
I 1967 ble Kjells mor, Louise, intervjuet av journalist og forfatter Dagfinn Grønoset. Her beskrev hun sin sønn som barn:
«Kjell har aldri vært som andre. Ja, oppriktig talt, jeg kunne ikke begripe hva det skulle bli av ham – alt han gjorde og sa var annerledes. Det romsterte noe aldeles utrulig oppe i hue på’n. Han fant på ting vi ikke kunne drømme om, iblant spurte han oss aldeles i hjel. (…) Men han var en luring også,» smiler fru Aukrust.
«Jeg husker en gang i julebaksten, jeg bakte goro. Kjell satt som klistret ved bordet, han fikk avskjæringene. Men fristelsen til å nappe en riktig fin goro var merkbar. Han stakk handa forsiktig mot gorostabelen. Men så trakk han den tilbake og mumlet halvhøyt: «Nei, vik fra meg satan!» Kan skjønne det», sier fru Aukrust. «Slikt sto jeg ikke for, det måtte bli mer enn avskjæringer på’n Kjell!»
Les også (+): Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Trodde på nissen
Som barn trodde Kjell Aukrust på nissen, og den troen forlot ham aldri. For ham var nissen en levende skapning.
I både hans eget liv og i hans forfatterskap er det hele veien et syltynt slør mellom virkelighet og fantasi.
Hjemme i leiligheten til Kjell og kona Kari Aukrust bodde nissen Nystumoen. Den ble sett på som høyst levende hos ekteparet.
Kjell Aukrust forlot denne verden på selveste julaften. Kona Kari valgte å vente et par dager med å offentliggjøre bortgangen.
Hun ønsket ikke å ødelegge julaften for det norske folk med en slik trist nyhet.
Men naboene fikk med seg det som hadde skjedd. En liten gutt kom bort til Kari og sa: «Jesus er jammen heldig, som får Kjell i julepresang».
Kilder: Wikipedia, diverse dags- og ukebladsitater og Sigmund Løvåsen: Kjell Aukrust – en biografi, Cappelen Damm 2020.
Denne saken ble første gang publisert 28/12 2020, og sist oppdatert 19/12 2023.
