Kjetil André Aamodt rangerer
Verdens farligste utforløyper
Alpintkongen Kjetil André Aamodt rangerer de farligste utforrennene.
De bærer alle bud om noe skrekkinngytende, begreper som die Hölle, Golden Eagle, Carcentina diagonal, Haneggschuss, Mausefalle, Steilang og Hausberg. Og Kjetil André Aamodt har kjørt dem alle, opptil flere ganger.
Les også: "Die Streif" - Løypa i Kitzbüel som fremkaller dødsangst hos selv den tøffeste utforkjører
Fra 1991 til 2006 sanket han 20 mesterskapsmedaljer, noe som gjør ham til tidenes mestvinnende alpinist. Sammen med Lasse Kjus utgjorde han i mange år "dream team", noe som ble omtalt i selveste Time Magazine.
Tøft i Garmisch
Men hvilken bakke er verst? Hvilken bakke får nervene til å sende hjernen inn i dødsangst-tilstand: Lauberhorn i Wengen, Kvitfjell, La Face i Val d'Isére, Kandahar i Garmisch, Stelvio i Bormio, Bird of Prey i Beaver Creek eller selveste Hahnenkamm i Kitzbühel?
- Vær og føre spiller en stor rolle for hvor ille det kan bli. Bormio tidlig på året er skremmende fordi det er så mørkt. Solen står lavt og det blir skyggepartier i bakken. Men Bormio i mars er lett, sier Aamodt.
Stelvio-løypa i Bormio er 3,2 kilometer lang og har en høydeforskjell på over 1000 meter. Det 3,3 kilometer lange Kandahar-rennet i Garmisch, med høydeforskjell på 920 meter, regnes blant de tøffeste.
- En klassiker og klart blant de verste. Det er bratt hele tiden og bakken hadde en vrien venstresvingen etter Hölle. Der har jeg lagt igjen minst én seier. Nå er traseen lagt om, og Hölle og den jævla venstresvingen er ikke med på herrens utfor lenger. Men i stedet har de fått Freier Fall, et heng med opptil 92 prosents helling, forteller Aamodt.
Det var for øvrig i Hölle-partiet Ulrike Maier falt stygt i verdenscuprennet i utfor i januar 1994. Hun døde kort tid etter av skadene hun pådro seg.
Bratt hele tiden
La Face (de Bellevarde) i Val d' Isere er ikke fast på programmet lenger, men regnes blant de mest krevende. La Face ble brukt under VM i alpint i Val d'Isere i 2009, og ikke minst under OL i Albertville i 1992 der Aamodt vant Super-G.
- La Face er litt som i Kitzbühel. Det er bratt hele tiden bortsett fra et lite parti på rundt 15 sekunder, forteller Aamodt.
La Face de Bellevarde er rundt tre kilometer lang, og har et fall 959 meter.
Aamodt trekker også frem Santa Caterina i Italia blant de mest krevende, særlig fordi løpet kjøres tidlig på året.
- Jeg har aldri vært med i utfor der, men vant Coca-Cola-cup som 15-åring. Det var sikkert en annen traseé. Men Santa Caterina tidlig på året er vanskelig.
Slitsomme Wengen
Men hva med det 4480 meter lange Lauberhorn-rennet i Wengen, som har en høydeforskjell på 1028 meter? Aamodt mener den først og fremst er morsom å kjøre.
Les også: Verdens tøffeste veiarbeid
- Wengen er den lengste bakken og lengden gjør den til en slit, men jeg regner ikke den blant de skumleste, sier Aamodt.
Han har heller ikke Birds of Prey i Beaver Creek inne på topp fem-listen blant de verste. Der har han Santa Caterina, Bormio, Garmisch, Val d'Isere - og Kitzbühel.
Den tøffeste bakken
Og Aamodt mener Die Streif er det tøffeste rennet.
- Det som er spesielt med Streif er at du ikke har noen muligheter til å trekke deg. Du må bare stå i det. Det er særlig de 30 sekundene på toppen og 30 sekundene nederst som er verst. Midtpartiet er ikke så ille, forteller Aamodt.
- Dessuten er de ikke noe gode til å preppe bakken i Kitzbühel, noe som er med vilje, for å få den verst mulig, sier Aamodt.
Han forteller at de fleste utforrennene oppleves som skremmende den første gangen. Men når du vet hva du går til, er det ikke lenger like ille.
- Men vær og føreforhold er helt avgjørende. Er det klink is og dårlig sikt er alle renn ille.
BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.