Verdens verste boligprosjekter

Offentlig finansierte ­boligprosjekter hadde alle samme formål. De skulle flytte folk fra slummen og inn i moderne, trygge og rimelig boliger.

Men rekken av boligprosjekter som ble så katastrofale at de ble jevnet med jorden, er mange. Dette er noen av de verste eksemplene:

Cabrini-Green Public ­Housing, Chicago

Arbeidet med dette boligprosjektet startet i 1942, på et område som tidligere bare var kjent som nabolaget Little Hell – en slum med et raffineri som nærmeste nabo.

Boligprosjektet ble oppkalt etter nonnen Frances Xavier Cabrini, som tok seg av fattige italienske immigranter.

Etter hvert besto Cabrini-Green av boligkompleksene Frances Cabrini Row-­houses og William Green Homes.

I begynnelsen var befolkningen primært av italiensk herkomst, men etter andre verdenskrig flyttet stadig flere afroamerikanere inn. Mange av dem hadde mistet jobbene i krigsindustrien.

Flere av blokkene skal ha vært bygget på svært trange budsjetter og var av dårlig kvalitet. Vedlikeholdet stoppet opp, samtidig som området ble mer og mer preget av arbeidsløshet, fattigdom, vandalisme og forsøpling. Rotter og kakerlakker ynglet i søppelet.

Cabrini-Green ble en arena for omsetting av narkotika og gjengkriger. Voldsspiralen kom ut av kontroll, og Cabrini-­Green ble ifølge New York Times bare kalt «Combat Alley» av politiet, som vegret seg for å patruljere i området. I 1970 ble to politimenn skutt og drept av snikskyttere som sto i sjette etasje i ett av kompleksene.

Skrekkeksemplene var mange: I 1992 ble syv år gamle Dantrell Davis skutt og drept mens han var på vei til skolen sammen med sin mor.

I Girl X-­saken i 1997 ble en ni år gammel jente voldtatt og forgiftet, og etterlatt i trappeoppgangen i 1120 N. Larrabee. Hun ble blind, stum og paralysert for resten av livet. I 1995 startet rivingen av Cabrini-Green-blokkene. Det siste av de store kompleksene ble revet i 2011.

Les også: Viggo (22) dro til Geiranger og presenterte seg som politi – det ble starten på en utrolig historie

Alt av Vi Menn gjennom tidene

På Vi Menn+ finner du samtlige Vi Menn siden begynnelsen i 1951. Fra så lite som bare 59 kroner (om du er abonnent på Vi Menn), får du tre måneders tilgang til tusenvis av magasiner. Er du ikke Vi Menn-abonnent koster det bare 49 kroner måneden.

Pruitt-Igoe Public Housing,
St. Louis

Dersom du går i bresjen for et boligprosjekt med digre blokker i USA, vil du nærmest garantert bli konfrontert med Pruitt-Igoe. Etter andre verdenskrig økte den hjemløse befolkningen i USA. Byer som St. Louis hadde raskt voksende slumområder. Myndighetenes svar var offentlig finansierte boligprosjekter.

Som Pruitt-­Igoe. Captain WO Pruitt Homes og William L Igoe Apartments var 33 11-etasjes blokker som ble åpnet for innflytting mellom 1954 og 1956. De var rasemessig segregert, men da raseskillet ble formelt opphevet ved dom i 1954, medførte det en hvit flukt fra Pruitt-Igoe, som utelukkende ble et nabolag for afroamerikanere - mange uten jobb, ifølge avisen The Guardian.

Gjengaktivitet, narkoomsetning, prostitusjon og drap red Pruitt-Igoe som en mare. Trange budsjetter gjorde at byggekvaliteten var lav. Det var stadig problemer med vann, elektrisitet og søppelhåndtering, og på ett tidspunkt rant kloakk ut i gangene som følge av en ødelagt rørledning. Det manglet penger til vedlikehold. I 1957 var 91 prosent av de 2870 leilighetene bebodde. I 1971 var tallet nede i 35 prosent. Pruitt-Igoe var nærmest forlatt og overlatt til gjengene.

– Jeg trodde ikke at mennesker var så destruktive, skal arkitekten Minoru Yamasaki ha uttalt.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Han tegnet for øvrig World Trade Center i New York. Den første Pruitt-Igoe-blokken ble revet i 1972, den siste i 1976.

Europa-fiaskoene

Europa har også hatt mange mislykkede boligprosjekter. De mest omfattende eksemplene på byplanprosjekter, såkalte New Towns, og moderne boligprosjekter i statlig regi, finner vi i Storbritannia. Noen av boligprosjektene ble svært kortvarige. Ett av dem var Southgate Estate i Runcorn New Town i Cheshire.

Det sto ferdig i 1977, men rivingen startet allerede i 1990. Blokkenes radikale utforming gjorde dem upopulære, husleien og oljefyringen gjorde dem kostbare, og kriminell aktivitet og forslumming eskalerte utover 80-tallet.

Towers of Terror

I Skottland er svært mange av boligprosjektene fra 60- og 70-tallet jevnet med jorden. Særlig i Glasgow er man godt kjent med begrepet «demolition». I 2015 skrev The Guardian at en fjerdedel av byens blokkbebyggelse i løpet av ti år hadde blitt sprengt bort.

Fra 60-tallet av ble tusenvis av Glaswegians flyttet fra noen av de verste slumområdene i Europa og ut i drabantbyene – til brutale, men moderne høyblokker med kjøkken, kaldt og varmt vann, innendørs toalett og bad og sentralvarme.

Men på begynnelsen av det 21. århundre var mange av blokkområdene innhentet av forslummingen de skulle være et bolverk mot. Ett av dem var høyblokken Plean Street i Yoker. En av de første beboerne som ble flyttet fra Cowcadden-slummen og til Plean Street husker den første tiden med glede.

– Det var som å komme til himmelen i begynnelsen, men det endte opp i helvete, forteller beboeren John til The Guardian.

På 90-tallet ble Plean Street bare omtalt som «Towers of Terror» på grunn av drap, heroinister og kriminelle. Bygget ble revet i 2010.

Les også: Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden

«Hutchie C»

Hutchesontown er et boligområde i bydelen Gorbals i Glasgow. Etter andre verdenskrig ble Gorbals erklært som utviklingsområde. Overbefolkning og elendige sanitære forhold gjorde stedet til en slum. Som i så mange andre storbyer ble det på 60-tallet reist digre boligmaskiner som skulle gi befolkningen moderne boforhold.

Sentrale i utviklingen av Gorbals var to 20-etasjes blokker rundt Queen Elizabeth Square i Hutchesontown. Blokkene ble kjent som «Hutchie C», ofte kalt «Gorbals hengende hager» etter utformingen av balkongene. De brutale blokkene var inspirert av Le Corbusier og ble hyllet av mange av samtidens arkitekter.

Men «Hutchie C»-blokkene var mislykkede. Problemer med vannlekkasjer, fukt og råte gjorde blokkene stadig mer upopulære. Samtidig økte vandalismen og kriminaliteten i området. Forslumming var igjen et problem i Gorbals. Det ville koste enorme summer å sette konstruksjonene i stand, og blokkene ble bestemt revet. 12. september 1993 ble «Hutchie C» revet med dynamitt.

Mange mennesker overvar rivingen, blant dem 61 år gamle Helen Tinney, som døde av skadene da hun ble truffet av gjenstander fra rivingen.

Ble kalt Europas verste slum. Nå rives blokkene utenfor Napoli

Det er et av Europas største og mest mislykkede boligprosjekter, forvandlet til en slum under mafiakontroll og skyhøy kriminalitet i løpet av få år. Men nå rives de – de forhatte "Seilene" utenfor Napoli.

Slo seg ut av slummen

På en skraphaug i Brooklyn vokste det frem en norsk koloni av uteliggere. Men én av dem fikk sjansen til å slå seg vei ut av slummen; slåsskjempen Magnus «Wolf» Larsen.

Les også: (+) Verdens farligste fly

Denne saken ble første gang publisert 29/10 2021, og sist oppdatert 31/10 2021.