Historiens største eksplosjoner

Gigantiske, menneskeskapte eksplosjoner fant sted også lenge før atombomben så dagens lys. Stort sett var dette planlagte eksplosjoner, men enkelte ganger smalt det også ved et rent uhell.

Av forskjellige årsaker er det vanskelig for historikere og vitenskapsmenn å beregne noen nøyaktig størrelsesorden på enkelte av eksplosjonene. Vi har tatt for oss noen av de største eksemplene, uten at dette nødvendigvis skal sees på som en definitiv toppliste.

Beleiringen av Antwerpen

Under åttiårskrigen ble byen Antwerpen satt under beleiring. Spanske soldater plyndret og herjet i byen, misfornøyde over ikke å ha fått lønn. Hundrevis av hus ble brent ned, og flere tusen innbyggere slaktet ned.

For å isolere byen og hindre forsterkninger å komme fram, bygget de spanske mytteristene en befestet bro over elven Scheldt. På hver elvebredd bygget de et fort med kanoner. Slik stengte de effektivt av vannveien inn til Antwerpen, noe som gjorde det atskillig vanskeligere for nederlenderne å ta tilbake kontrollen over byen.

Nederlenderne kokte sammen en plan for å få has på ”Puente Farnesio”, som spanjolene hadde døpt broen. Den 4. april 1585 satte fire store skip fylt med krutt og stein kursen mot broen. Hensikten var å blåse broen av kartet, og ta med seg så mange spanske soldater som mulig.

Spanjolene luktet imidlertid lunta, kanskje bokstavelig talt, og ved hjelp av lange påler greide de å styre tre av skipene ut av kurs. Det siste skipet la seg opp mot ”Puente Farnesio”, men eksploderte ikke umiddelbart.

Dette skulle bli skjebnesvangert for nysgjerrige spanske soldater, som bordet skipet for å undersøke hva dette dreide seg om.

Skipet, lastet med 800 tonn krutt og stein, gikk i luften med et gigantisk brak. Stein, vrakgods og døde kropper ble spredt i en flere kilometer stor omkrets, 800 spanske soldater mistet livet, og en liten tsunami oppsto på elven.

Visstnok skal man ha følt eksplosjonen helt til Gent, 3,5 mil unna.

Planen kan likevel ikke kalles en suksess. Spanjolene holdt stand i Antwerpen, og nederlenderne greide ikke bryte igjennom.

Senere forsøkte de seg med en mellomting mellom et skip og en gigantisk flåte, fullastet med musketerer og våpen, og i følge noen kilder pansret med stålplater. Nederlenderne hadde så stor tro på konstruksjonen sin at de døpte den ”Finis Bellis” (latinsk for ”Krigens slutt”), men det hele endte på tragikomisk vis: Det flytende fortet var for tungt for den grunne elven, og gikk på grunn etter kort tid.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Til sutt ga nederlenderne opp forsøket på å gjenvinne Antwerpen, men før den tid rakk de altså å smelle av en eksplosjon som vil bli husket i lang tid.

Les også:Hva med å bruke 22 atombomber for å bygge motorvei? Ja, det var planen

Fatale lynnedslag

Den italienske bye Brescia ligger ved foten av Alpene, og har vært et viktig handelssenter siden førromersk tid. Opp igjennom historien har byen opplevd en rekke kriger, beleiringer og plyndringer.

En av de største tragediene i byens historie skjedde imidlertid ved en tilfeldighet. I 1769 slo lynet ned i San Nazarro-kirken, og en brann brøt ut. Ille nok i seg selv, men situasjonen ble betraktelig forverret av det faktum at kirken var lagringssted for 90 tonn svartkrutt. Dette var ikke uvanlig på denne tiden, visstnok hadde folk den oppfatning at kirkeklokkene avverget lynnedslag.

I dag føles det mer nærliggende å tro det motsatte: Kirkespiret var gjerne det høyeste punktet i området, og tiltrakk seg nok heller lynnedslag. Det gjorde i hvert fall det denne fatale dagen i 1769.

Svartkrutt er som kjent lettantennelig, og med brannen som brøt ut i kirken, gikk det som det måtte gå: Kruttlageret gikk i luften. Den massive eksplosjonen la en sjettedel av byen i ruiner, og 3000 mennesker mistet livet. Antall sårede er ikke kjent, men det er naturlig å anta at det var skyhøyt.

Slike hendelser var imidlertid ikke nok til å overbevise folk om at kirken ikke var det mest praktisk stedet å oppbevare lager av sprengstoff. Så sent som i 1856 slo lynet ned i en kirke på Rhodos. Selvfølgelig var det lagret enorme mengder sprengstoff i kirken og slottet som lå vegg i vegg, og igjen resultatet katastrofalt. Lynnedslaget antente sprengstoffet, og hele 4000 mennesker mistet livet i eksplosjonen som oppsto.

Les også: Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se øya Rockall – det endte med katastrofe

Sure miner

Andre enorme eksplosjoner var mer planlagt. Under første verdenskrig foregikk det harde kamper mellom britiske og tyske styrker ved vestfronten, nærmere bestemt Messines i Belgia.

De allierte ønsket å trenge igjennom for å kunne rykke frem mot de tyske ubåtbasene ved Oostende og Zeebrugge, og det var derfor av stor strategisk viktighet å forsere den 76 meter høye Messineåsen.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Fra 21. mai til 7. juni bombarderte britene kontinuerlig de tyske posisjonene. Da bombardementet opphørte tok tyskerne tilbake skyttergravene, som i stor grad var raserte, og forberedte seg på infanteriangrepet de regnet med ville komme.

Britene hadde imidlertid planlagt det hele. Siden 1916 hadde de gravd tunneler under de tyske posisjonene, hvor de plassert 21 massive miner, som til sammen hadde om lag 450 tonn sprengstoff.

Da de tyske troppene hadde kommet seg tilbake i skyttergravene detonerte britene minene.

Tidenes kraftigste

Kun 19 av minene detonerte, men dette var nok til å skape en eksplosjon man ikke før hadde sett maken til.

Hele 10 000 tyske soldater mistet livet, og eksplosjonen skal ha blitt hørt så langt unna som London og Dublin.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Det er vanskelig å gi noe eksakt anslag av eksplosjonens kraft, men dette regnes som den hittil største planlagte eksplosjonen inntil prøvesprengningen av atombomben i 1945.

Les også: (+) Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull

Plagsom øy

Den skarpeste konkurrenten til tittelen som verdens største eksplosjon ved bruk av konvensjonelt sprengstoff (altså ikke kjernefysiske våpen), er det også britene som sto bak.

I 1947 forsøkte britiske ingeniører å slå to fluer i én gigantisk smekk: De ville kvitte seg med nærmere 7000 tonn sprengstoff og overskuddsammunisjon etter andre verdenskrig, og samtidig utradere befestningene på øya Heligoland.

Øya utenfor kysten av Tyskland hadde vært et viktig strategisk punkt under andre verdenskrig og også tidligere i historien, og britene så det som en bonus dersom man greide å fjerne hele øya fra kartet.

Eksplosjonen var såpass voldsom at den har fått tilnavnene ”The Big Bang” og ”The British Bang”, men øya greide de imidlertid ikke å fjerne.

På femtitallet ble øya gitt tilbake til tyskerne. Innbyggerne ville gjerne flytte tilbake, men før de fikk tillatelse måtte de tyske myndighetene utføre en storstilt opprenskning av udetonert sprengstoff på øya.

Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden

Simulerte atombomber

Selv etter at atombomben så dagens lys, har konvensjonelt sprengstoff blitt brukt til å gjennomføre eksplosjoner av gigantisk målestokk.

Blant annet brukte det amerikanske forsvaret store mengder TNT i en serie prøvespregninger på Hawaii, kalt "Operation Sailor Hat". Formålet var å simulere en kjernefysisk sprengning, for å se hvilken effekt trykkbølger over hav hadde på skip.

Hovedbildet i denne artikkelen er fra en slik prøvesprengning, og man ser tydelig trykkbølgen som ruller over vannet. Dette er resultatet av 4-500 tonn høyeksplosivt sprengstoff.