Historisk ballongferd
Først over Nordpolen
Roald Amundsen var den første som nådde Syd-polen i 1911 og var også trolig førstemann til å nå frem til Nordpolen. Ikke med hundespann og på ski, men på en annen måte.
Luftskipet «Norge» (N-1) gjennomførte den første verifiserte ferd til Nordpolen og ble også det første luftfartøyet som krysset polarisen mellom Europa og Nord-
Amerika. Ekspedisjonen var Roald Amundsens idé. Luftskipet var designet av den italienske designeren og piloten Umberto Nobile, og amerikaneren Lincoln Ellsworth finansierte det som offisielt ble betegnet som Amundsen-Ellsworth-Nobile 1926 Transpolar Flight.
«Norge» var et 106 meter langt og opptil 26 meter bredt halvstivt luftskip bygd av Nobile i Italia i 1923. Det hadde et 19 000 kubikkmeter stort skrog fylt med hydrogen og tre motorgondoler. Hver motor kunne yte 260 hestekrefter. En separat kontrollkabin var festet til bunnen av kjølen.
«Norge» var det første luftskipet som ble utstyrt med en korsformet halefinne. Det hadde en betydelig rekkevidde (8000 kilometer) som tilsvarte det dobbelte av avstanden mellom Svalbard og Nome i Alaska, og i rolig vær kunne det lande hvor som helst. Luftskipet var på grunnlag av omhyggelige beregninger bygd for å tåle arktiske forhold.
Amundsen fremst
Italias diktator Benito Mussolini hadde håpet at Nobiles luftskip skulle reise over Nordpolen under italiensk flagg. Det ville ha gitt ham en enorm propagandagevinst. Men norske interesser kjøpte det for 75 000 dollar og ga det navnet «Norge».
Luftskipet forlot Roma 10. april 1926. Etter mellomlandinger i England, Norge (Oslo), i Russland og i Norge nok en gang (Vadsø), krysset «Norge» Barentshavet og nådde Ny-Ålesund (bildet) på Spitsbergen 7. mai.
Luftskipet startet ferden mot 90 grader nord og dro videre i klart og stille vær 11. mai kl. 09.55. 16 mann fra Norge, USA og Italia, samt Nobiles hund Titina, var i gondolen. Amundsen satt fremst, ved det store vinduet i fronten.
Cirkusvogn
Kuldegrader inne og motordur gjorde ikke gondolen til noe behagelig sted å være der de fór nordover med en fart på 80 kilometer i timen. Hjalmar Riiser-Larsen navigerte med sekstant mens han tinte karbonader i bukselommene.
Dagen etter var de ved målet. Amundsen skrev i dagboken, med sin spesielle ortografi: «Kl ær 2.20 fmd å vi ær på Nordpolen. Kaster ned våre flagg.» Amundsen grep taust Oscar Wistings hånd. Det var de samme to nevene som hadde plantet Norges flagg på Sydpolen 14. desember 1911. De to mennene var de eneste erobrere av to poler.
Det siste av de tre flaggene som ble kastet ut var det italienske. Det var mye større enn de to andre. Dette irriterte Amundsen; han mente at oberst Nobile hadde omgjort luftskipet til en «cirkusvogn».
Senere demontert
Ferden videre gikk sørover, uansett retning. Amundsen stirret gjennom panorama-vinduet. Dette var helt ukjent land, og det var her han håpet å oppdage et kontinent som skulle ligge mellom Europa og Nord-Amerika. En hydrograf hadde antatt at det fantes, men til Amundsens skuffelse var det bare pakkis under dem. Det fantes ikke noe Roald Amundsens Land.
Etter å ha vært truet av ising, landet «Norge» etter 72 timers ferd 14. mai i Teller i Alaska. Landingen var nærmest et havari, og luftskipet ble senere demontert.
Litteratur: Bomann-Larsen, Tor: Roald Amundsen (CUB, Oslo 2003); Wikipedia: Norge (airship).
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 17 2020
Denne saken ble første gang publisert 25/03 2020, og sist oppdatert 25/03 2020.
