Kiruna flyttes
Flytter Kiruna tre kilometer
Den svenske byen Kiruna flyttes for å unngå at den synker ned i et svart hull. Byen trues fra undersiden, fra verdens største underjordiske jernmalmgruve.
Det er ikke lenger bare den enestående beliggenheten midt i den enorme villmarken som i 2020 trekker turister fra hele verden til den svenske byen Kiruna. Ikke midnattssolen eller flott natur heller.
Kiruna i dag:
- - Den sosiale omveltningen vil vare til minst 2035, men vi har allerede flyttet hus, og over 200 familier har byttet bolig. Kiruna kommune får nytt rådhus, samt infrastruktur som nye veier og jernbane, har kommunikasjonsrådgiver Erika Lindblad for LKABs samfunnsendringer i Kiruna, fortalt til High North News.
- Sprekkdannelsene har også ført til at en ny detaljplan må vedtas for et av gruveområdene. Detaljplanen har imidlertid blitt gjenstand for konflikt mellom LKAB og Kiruna kommune. Selskapet valgte nylig å be den svenske regjeringen gripe inn i saken.
- Om ikke detaljreguleringen er godkjent innen neste år, må LKAB minske gruveproduksjonen hevder selskapet.
Kilde: highnorthnews.com, mai 2020
Turistene er nysgjerrige på noe helt annet.
– For vår by må flyttes, forteller Kjell Törmä. Han peker mot Kirunas velfungerende sentrum;
– Alt du ser der vil snart forsvinne.
Byflytting
Sjefredaktøren i Kiruna Tidningen er født og oppvokst i byen og kjenner hver krok og krik av den. Snart vil alt bli forandret. 3000 hus og hjem rives.
Over 1000 arbeidsplasser inkludert kontorer, butikker, skoler, sykehus, bibliotek, et Scandic-hotell med 170 rom og alt annet man forventer å møte i en by med 18 000 innbyggere, må også jevnes med jorden.
Jeg har sett mye av verden, men aldri hørt om en moderne by av denne størrelsen som skal flyttes.
– Vi mottar daglig turister fra mange nasjoner, og de kommer inn i kirken med nysgjerrige blikk. Men nær samtlige spør kun om by-flyttingen, forteller Mathilda Edmundson.
Hun er guide i byens 107 år gamle kirke – en av Sverige største trebygninger. Og denne skjøre, gamle bygningen, skal ikke rives.
– Den skal flyttes. Bit for bit eller i et stort jafs, forteller Mathilde. Gudshuset skal stå klart på ny tomt rundt tre kilometer herfra i 2026.
3000 graver
– Hvordan det skjer gjenstår å se. Men en ting er sikkert; det kommer til å bli en verdensbegivenhet, tror Kjell og trekker meg videre på denne underlige sightseeing.
For én ting er kirken, noe annet er kirkegården og ikke minst en minnelund hvor aske fra døde har blitt spredd gjennom mange tiår.
– Rundt 3000 graver skal flyttes, forteller Kjell.
Rent teknisk er det kanskje ikke store utfordringen, men hver og en grav må flyttes med godkjennelse fra gravrettsinnhavere.
Dyrt flyttelass
Kjell forteller at så langt i prosessen med å flytte byen, har LKAB bukt åtte milliarder, men totalt vil prisen komme opp i rundt 20 milliarder svenske kroner. Også deler av Europa vei 10, som går gjennom Kiruna, må flyttes slik at den unngår de belastede områdene. Denne skal stå ferdig allerede oktober i år.
En konkurranse om å utforme Kirunas nye bykjerne, ble i 2013 vunnet av et team bestående av svenske White arkitekter og norske Ghilardi+Hellsten arkitekter.
Først i 2035 vil flyttingen være komplett.
– Og kirken mangler fortsatt gravrettsinnhavere til rundt 350 graver, forklarer Kjell.
Han sier at minnelunden må bli igjen.
– Det blir sikkert en seanse når den legges ned, for den kan jo ikke flyttes, påpeker han.
Flytteprosessen berører flere tusen mennesker, de fleste født og oppvokst her med mange minner fra barndom og livet generelt.
For disse menneskene sitter Kiruna, slik byen er nå, dypt i hjerterota.
– Er det ingen som stritter imot og sier nei?
Kjell nikker.
– Selvsagt. Men for å si det enkelt; alle i Kiruna vet at hvis byen ikke flyttes, vil jernmalmgruven etter hvert legges ned og da vil Kiruna opphøre å eksistere.
Gruven har rett nok bare 2000 ansatte. Men en rekke underleverandører, butikker, restauranter, transportselskaper og hoteller er direkte eller indirekte avhengig av gruvedriften.
– Vi kan ikke leve uten gruven, innrømmer han, og peker på det som dominerer utsikten mot øst; verdens største underjordiske jernmalmgruve.
Les også: Monstermaskiner skal sluke 12 landsbyer (Klikk+)
Ingen bekymring
Kiruna ble grunnlagt i år 1900. Da som nå var jernmalm i undergrunnen byens livsgrunnlag. Med gruven vokste byen, og i dag huser Kiruna en gruve så stor at hele femti mil med bilvei har plass inne i berget.
Men selskapet som driver gruven, det statlige selskapet LKAB, kom i 2004 med pressemelding: Gruvedriften har ført til at byen Kiruna i fremtiden vil bli påvirket i så stor grad at deler av byen må flyttes.
– Det var selvsagt et sjokk for de fleste, minnes Kjell, men han som andre forsto at slik måtte det bli.
Nå foregår gruvedriften 1365 meter under Kiruna. Sprekker i overflaten har oppstått og bygninger har fått skader.
Ingen fare foreløpig, men det er en reell fare for at noe vil skje. Snart. Likevel; ifølge Kjell er de færreste bekymret for at Kiruna vil synke ned i et stort, svart hull i bakken.
Kiruna
Geologen og kjemikeren Hjalmar Lundbohm, som besøkte Lappland første gang i 1889, regnes som grunnleggeren av Kiruna.
På det meste hadde byen 34 000 innbyggere, men i dag har selve byen ca. 18 000 innbyggere, mens kommunen har ca. 23 000 innbyggere.
I 1902 ble Ofotbanen ferdig bygget frem til Narvik. Eksporten av jernmalm fra Kiruna fraktes året rundt til Narvik med denne jernbanen.
– Vi stoler på at LKAB har full kontroll, og at de større deformasjonene på overflaten ikke vil komme før langt inn i fremtiden, forteller Kjell.
Men han syntes det var en merkelig opplevelse da de første husene ble flyttet i 2017.
– Først da gikk det vel opp for oss hva som faktisk skjer, innrømmer han.
Nå er prosessen godt i gang og mange hus er flyttet.
– Bygg har blitt tømt og fraflyttet. Da de sto tomme og øde under midnattssola, så det nesten ut som en krigssone, medgir Kjell.
Han er glad LKAB umiddelbart river de tomme bygningene.
Les også: Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over (Klikk+)
Koster tid, penger og sjel
Men at hus blir revet og bygget opp et annet sted, eller flyttet tre kilometer til den nye bykjernen, er ting som kan ordnes med teknisk kunnskap, maskiner og alt det der.
Hva som derimot har vært en av de største utfordringene, er selvsagt hvordan dette har blitt løst – og videre skal løses – for menneskene som blir berørt.
– Rundt 6000 innbyggere må flytte, minst like mange blir berørt indirekte, forteller Kjell. Han har intervjuet folk på begge sider av bordet. Han vet hva dette koster både av tid, penger og ikke minst sjel:
– De som mister sine hjem, blir kompensert med markedspris pluss 25 % ekstra av LKAB, og får dekket flyttekostnader, forteller Kjell.
En grei avtale rent økonomisk, men Kjell påpeker:
– Hva om en familie har pusset opp sin leilighet, mens en annen, som har identisk leilighet, ikke har gjort det? Hvert enkelt hjem må takserer korrekt. Og; når du kjøper ny leilighet eller nytt hus i den nye byen. Hvor stor er sjansen for at du havner i nabolag med de samme naboene som du kanskje har trivdes med å bo i lag med i mange år? Den er svært liten.
– Alt dette påvirker folks trivsel, påpeker Kjell, men forteller at LKAB har brukt enorme ressurser på nettopp disse og lignende utfordringer. Planen er for eksempel at samtlige butikker skal stenge i den gamle sentrumskjerne høsten 2022 og åpne samtidig i den nye sentrumskjernen.
– Ingen vil stenge sist eller åpne først, så det er jo greit, forklarer Kjell,
Den gamle togstasjonen er allerede revet og en midlertidig er bygget, men det diskuteres friskt om hvor denne skal ligge.
– LKAB mener stasjonen ligger bra der den er, mens kommunen mener den ligger for langt unna det nye sentrum, forklarer Kjell og trekker meg med til Tuolluvaara, den nye sentrumskjernen til Kiruna.
Det nye sentrum
Her står ett bygg klart; Kristallen, Kirunas nye rådhus. Bygget i gullfargede plater og så fancy og fint, at selv kong Karl Gustav ble imponert da han var her i fjor og innviet bygget.
Hva som imponerer mer derimot, er hvor ambisiøse LKAB faktisk er. Totalt skal de bygge rundt 3500 nye boliger, 35 000 m² handelslokaler og 15 000 m² kontorlokaler i dette området.
– I 2020 skal 62 leiligheter, samt 3600 m² handelslokaler og kontorer stå fiks ferdige, informerer Kjell. Utfordringen så langt nord, er måneder med hard vinter og mørketid.
– LKAB er veldig opptatt av å bygge smart, slik at de kan jobbe hele året, hevder Kjell og har full tiltro til LKAB og deres leverandører. Byflyttingen kommer til å koste gruveselskapet rundt 20 milliarder svenske kroner.
At LKAB legger så mye penger i dette, øker selvsagt verdien til selskapet. De sier jo klart ifra at «LKAB kommer til å tjene masse penger langt inn i fremtiden». Og tallene viser at selskapet hadde en omsetning på 7, 3 milliarder svenske kroner i første kvartal i år, og Kiruna gruven alene gikk med et overskudd samme periode på hele 1555 millioner svenske kroner.
Derfor blir jeg litt undrende når Kjell minnes sin ungdom. På begynnelsen av 1980-tallet ble flere hundre gruvearbeidere sagt opp, og jerngruven var like ved å bli lagt ned. I siste liten ble de reddet av myndighetene.
Hva om prisen på jernmalm brått svinger feil vei om noen år?
Kjell kremter litt underlig.
– Jeg har hørt en teori om at hvis malmutvinningen fortsetter der nede i dypet i retning nord slik planene er, kan i teorien også den nye bykjernen påvirkes om 60–70 år.
Ifølge ham ymtet en LKAB-ansatt allerede på 60-tallet frempå om at gruvedriften kunne påvirke byen.
– Men det var det absolutt ingen som trodde på den gang, ler Kjell og ber meg huske å våkne klokken kvart over ett i natt. For hver natt rundt klokken 01.30, året rundt, sprenger gruvearbeiderne mer enn tusen meter under byen.
– Og det er så kraftig at vinduer klirrer, bakken rister og hjertet slår litt ekstra. Først da vil du fullt ut føle at byen vår ligger på toppen av et enormt hulrom i dypet av fjellet, avslutter Kjell Törmä.
Lager gull av jern
Det helstatlige selskapet LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag) eier gruven i Kiruna. Deres produkter selges til mange land på fleste kontinenter, og selv om LKAB i dag er en av Sveriges største CO₂ forurensere, hevder selskapet at de satser hardt på å bli miljøvennlige i nær fremtid.
Første kvartal i år var omsetningen for LKAB på 7,329 milliarder svenske kroner – en økning på en milliard sammenlignet med i fjor. Driftsresultatet var på 2,899 milliarder svenske kroner.
LKAB forteller i en pressemelding at de gode resultatene skyldes en sterk dollar, samt høy pris på jernmalm
Denne saken ble første gang publisert 27/07 2019, og sist oppdatert 27/05 2020.
