Avslørt av mangel på bevis
Drepte for moro skyld – avslørte seg på fylla
Til å begynne med var det som om drapene druknet i mengden i den amerikanske storbyen Phoenix. Men etterhvert fikk politiet mistanke om at de måtte stå overfor en lystmorder som skjøt vilkårlige ofre.
Drap var dagligdags. Politiet i Phoenix i Arizona registrerte årlig rundt 220 drap. Mange av dem var resultat av oppgjør mellom meksikanske narkotikabander i byens belastede strøk. Derfor tok det tid før noen festet seg ved drapsofre som dukket opp sommeren 2005.
Det begynte 17. mai 2005. Tony Mendez (39) ble skutt bakfra mens han var ute og syklet. En uke senere ble 56 år gamle Regi-
nald Remillard skutt og drept mens han sov på en benk ved en bussholdeplass. 29. juni ble 20 år gamle David Estrada skutt. Estrada, en gang en lovende idrettsutøver, hadde mistet kontakten med familien og hadde tatt tilhold under en bro.
Drapene fortsatte utover høsten 2005. Ikke noe tilsa i utgangspunktet at de skulle ses i sammenheng. Det var ingen forbindelse mellom ofrene, ofrene var i ulik alder og holdt til på ulike steder.
Men tre elementer gikk igjen: Ofrene tilhørte det som gjerne kalles «byens løse fugler». De var skutt med gevær på avstand. Og det fantes ingen spor som kunne forklare drapene. Preget av vilkårlighet samt fraværet av forklaring og motiv ble etterhvert så påfallende at det i seg selv ga det lokale politiet grunn til å se drapene i sammenheng.
Ulovlig våpenbruk
Ettersom fellestrekket var skytevåpenbruk, ble det føderale amerikanske våpenpolitiet ATF bedt om bistand. Saken havnet hos spesialagent og leder for ATFs avdeling i Phoenix; William D. Newell.
− Vår teori var at gjerningsmannen valgte seg «enkle» ofre, folk som ikke ville bli savnet eller utløse noe bredt engasjement, sier Newell til Vi Menn.
Newell (56) er i dag pensjonert fra ATF. I løpet av 32 år i byrået var han med på å etterforske mange store saker i USA – deriblant jakten på snikskytterne i Washington D.C.-området som drepte flere mennesker i 2002.
− Det er alltid utfordrende å etterforske slike saker. Folk som drar rundt og skyter tilfeldige mennesker har åpenbart ikke samme tankemønster som normale personer. Det er ikke som i en vanlig drapssak der du kan mistenke ektemannen eller andre med et tydelig motiv, sier Newell.
Les også (+): Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
Søvnløse netter
Hullene i drapsetterforskernes puslespill var mange.
− Teamet mitt og jeg jobbet på spreng sammen med dyktige, lokale etterforskere. Det var 18–22 timers arbeidsdager i ukevis. Og søvnløse netter, forteller den tidligere ATF-agenten.
Mens man desperat lette etter de manglende bitene i puslespillet, slo gjerningsmannen til på ny.
− Følelsen av avmakt når uskyldige mennesker hele tiden ble drept uten annen grunn enn at de var på feil sted til feil tid, påvirket både meg og de andre etterforskerne dypt, innrømmer Newell.
Gjennombruddet
2005 ble til 2006 og drapene fortsatte.
− Vi begynte å overvåke områdene hvor skytteren hadde vært, og prøvde også å se for oss hvor han kunne tenkes å slå til neste gang. Vi utplasserte agenter i biler og fløy over områdene med politihelikopter, forteller Newell.Etterforskerne registrerte at skytteren flyttet seg fra de fattigere områdene vest i Phoenix, over mot østsiden av byen. Innbyggerne levde i frykt. Ingen visste om de kom til å bli det neste offeret.
− I store saker som dette, er man avhengig av en såkalt «lucky break», sier Newell.
Blant flere oppturer kom det avgjørende gjennombruddet i juli 2006.
Les også: (+) Spøkelsesbygda i Sogn er som en tidsmaskin
− Pappa, ikke drep
30. juli 2006 ble drapet på den unge kvinnen Robin Blasnek, og drapets sannsynlige forbindelse til seriedrapsmannen, omtalt på nyhetene. Samme kveld spilte to menn biljard i sin stampub i Phoenix. Etter hvert som en av de to begynte å bli full, begynte han å skryte av at det var han som var seriedrapsmannen.
Kameraten valgt å varsle politiet om sin fulle kamerat og hans skryt. Og tipset om den 30-årige småkriminelle Samuel Dieteman skulle bli det endelige vendepunktet for etterforskerne.
Etterforskerne startet umiddelbart med avlytting av Dieteman. Det viste seg at han bodde sammen med kameraten Dale Hausner (33) og hans lille datter. Både telefoner og leilighet ble overvåket i skjul. Det etterforskerne skulle få høre de neste dagene, sjokkerte dem.
− Vi hørte både Samuel Dieteman og Dale Hausner prate i detalj om hvordan de hadde utført drapene. Seriedrapsmannen vi hadde jaktet, var ikke én person, men to.
Dale Hausner fremsto som hjernen bak drapene.
− Opptakene av samtalene deres er noe av det mest gruoppvekkende jeg har hørt gjennom min lange karriere. Det som nok gjorde mest inntrykk på meg, i tillegg til hvordan de i detalj skrøt av drapene, var å høre stemmen til Hausners lille datter som tryglet sin far om ikke å drepe noen mennesker den kvelden. Det var hjerteskjærende, sier Newell.
Les også: (+) Den oppofrende familiefaren skjulte groteske hemmeligheter
Dilemma
I tillegg til lydopptak som knyttet de to til drapene, satt politiet etter kort tid med et kart over åstedene, funnet i søppelet fra leiligheten.
− Vi sto overfor et dilemma. På den ene siden ønsket vi å fortsette overvåkingen så lenge som mulig for å få flest mulig inkriminerende opptak av dem, samtidig som vi samlet andre bevis. På den annen side hadde vi ingen planer om å la dem slå til igjen. Derfor hadde vi et SWAT-team i bakhånd utenfor leiligheten deres, klare til å pågripe dem på vår kommando, forteller Newell.
Da Hausner og Dieteman en kveld begynte å snakke om å dra ut for å finne nye ofre, fikk SWAT-laget beskjed om å gå til aksjon. De to serieskytterne ble pågrepet utenfor sitt hjem, 3. august 2006.
− Dale Hausner begikk de første drapene alene. Vi mistenker også at hans bror Jeff var med i bilen under noen av de første skytingene, men at han senere trakk seg ut. På et tidspunkt rekrutterte Hausner så Dieteman.
27. mars 2009 ble Dale Hausner dømt til døden for seks drap. Dieteman tilsto to drap, og fikk livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. Hausners bror Jeff ble dømt til 25 års fengsel for medvirkning til et par av angrepene, og for et knivangrep han og broren var sammen om. Dette offeret overlevde.
Fortsatt, nesten 15 år etter at serien med drap startet, sitter minnene om saken i William D. Newell.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Varig inntrykk
− I mine øyne var Dale Hausner og Samuel Dieteman patetiske misfostre. Det finnes sikkert en eller annen psykolog som vil hevde at de handlet slik de gjorde på grunn av en trøblete oppvekst, men slik tenker ikke jeg, sier den tidligere etterforskeren.
− Man er selv ansvarlig for egne handlinger. Spesielt Dale Hausner var ren ondskap. Det er i alle fall min mening. Ingen av dem viste noen form for anger, ingen skyldfølelse. Jeg har ingen sympati for Dieteman heller, men det hersker ikke tvil om at Dale Hausner var lederen, og at han styrte den lett påvirkelige Dieteman.
Særlig gjorde duoens siste drap inntrykk:
− La meg begynne med å si at som etterforsker synes jeg det er like tragisk at noen blir drept uansett hvem de er. Men drapet på 22 år gamle Robin Blasnek beveget meg dypt, forteller den garvede etterforskeren.
− Som barn hadde hun hatt store lærevansker på skolen. Allikevel hadde hun kjempet seg gjennom utfordringene og fått jobb som sekretær. På fritiden arbeidet hun som frivillig for funksjonshemmede barn. Etter hva jeg har fått vite om henne, var hun en enestående person som var godt likt av alle hun møtte. Hun hadde jobbet hardt hele livet for å kunne bli et respektert medlem av samfunnet, sier Newell.
− Så kom dette avskummet og bare plaffet henne ned fordi han følte for å drepe noen, og hun tilfeldigvis var ute og gikk tur den dagen.
Oppdaget to drapsserier
På samme tid som serieskytteren herjet Phoenix, var en annen seriemorder på farten i samme område.
− Den andre seriemorderen, som ble døpt «Baseline Killer», gikk først og fremst etter kvinner, forteller William D. Newell.
The Baseline Killer skapte i begynnelsen trøbbel for etterforskerne. Mannen opererte sør i Phoenix, ved en vei som heter Baseline Road, derav navnet.
− Faktisk var det først i mars 2006 at vi forsto at vi ikke hadde med én, men med to serier av drap å gjøre, blant annet som følge av mordernes ulike fremgangsmåter og funn på åstedene.
Baseline Killer overfalt gjerne kvinner på dårlig belyste parkeringsplasser når de var på vei til bilen sin eller lignende. Han forgrep seg på dem seksuelt, og drepte dem i enkelte tilfeller etterpå.
Ett av overfallene ble fanget opp på et overvåkingskamera. Politiet var der på bare noen minutter, men greide dessverre ikke forhindre at han alt hadde bortført offeret som ble funnet drept dagen etter.
Det som til slutt felte Baseline Killer, var DNA-spor han etterlot på en klønete måte: Han tvang to søstre som han overfalt, men lot leve, til å spytte i hendene hans før han gned dem over brystene deres − sannsynligvis i et forsøk på å ødelegge egne DNA-spor.
− Det tok et helt år å få analysert prøven, men da resultatet var klart høsten 2006, fikk vi treff på en tidligere dømt voldtektsforbryter ved navn Mark Godeau. Også han tok livet av åtte ofre gjennom året han terroriserte Phoenix, og også han ble dømt til døden, sier William D. Newell.
Skulle bli tidenes verste
Drapet fant sted flere måneder etter at Newell og ATF overtok etterforskningen − uten at de hadde klart å forhindre det.
− Det føltes meningsløst at hun måtte dø, sier Newell.
− Det var Dale Hausner som skjøt Robin Blasnek. Han skrøt av drapet, og også av hvordan han skulle bli tidenes verste seriemorder. Heldigvis fikk vi stoppet dem.
Dale Hausner tok sitt eget liv på dødscellen i 2013. Serieskytterne drepte til sammen ni mennesker.
Les også: (+) Dennis Nilsen klaget på tett sluk – da ble den uhyrlige sannheten om ham avslørt
