Ørje-drapet fortsatt uløst – 20 år etter
Marit (76) ble brutalt drept i sitt eget hjem: – Den som drepte mamma må tas
For ganske nøyaktig 20 år siden ble Marit Ødegaard (76) drept i sitt hjem, rett ved bensinstasjonen hun drev på Ørje.
Datteren har ikke gitt opp kampen om å finne den eller de som drepte Marit Ødegaard sent på kvelden 22. oktober 2000, og stakk fra huset med helgeomsetningen på 25.000 kroner.
Marit Ødegaard ble sist sett i live da hun forlot bensinstasjonen ved E18 på Ørje klokken 22.50 denne søndagskvelden. I hånden hadde hun en brun pengeveske − nr. 66 fra Marker Sparebank.
Vesken finnes fortsatt, men er nå i datteren Bente Ødegaard Fjelds (63) varetekt.
– Tenk at mamma ble drept da hun nektet å gi fra seg nøkkelen til safen hvor det lå mer penger, sier hun.
Skjønt; det er det ingen som vet helt sikkert.
Omstendighetene rundt drapet på den da 76 år gamle kvinnen fra Ørje, tilsier at det opprinnelig handlet om et ran som endte som rovmord. Mens helgeomsetningen forsvant med gjerningsmennene, forble safen låst.
Én mann har vært siktet, men saken mot ham er henlagt etter bevisets stilling.
– Jeg blir aldri ferdig med det som hendte. Drapet snudde opp ned på livet mitt. Jeg er blitt en annen og mer rastløs person. Jeg er også mindre sosial enn jeg var tidligere, forteller Bente Ødegaard Fjeld til Vi Menn.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Blod overalt
Marit Ødegaard bodde alene i huset, bare 100 meter fra bensinstasjonen, kafeen og dagligvarebutikken hun hadde arvet etter sin ektemann, Odd.
Hun ble drept sent om kvelden 22. oktober 2000, slått i hjel med et økseskaft.
– I denne safen skulle mamma legge pengene fra dagsomsetningen denne søndagen. Men hun rakk det aldri – for drapsmannen hadde brutt seg inn i 2. etasje på baksiden av huset, og ventet på henne i spisestua. Jeg fant henne på kjøkkengulvet morgenen etter – liggende i en stor blodpøl. Jeg glemmer aldri det synet. Det var blod oppover veggene og nedover langs rekkverket ned trappen til første etasje, sier Bente.
– Jeg ble tilkalt mandag morgen av en ansatt på bensinstasjonen, som varslet om at mamma ikke var kommet på jobb. Da jeg kom frem til huset, var døren ulåst. Jeg ante med en gang uråd – for mamma pleide alltid å låse. Jeg stormet opp trappen, og fant henne livløs. Jeg skjønte med én gang at mamma var blitt drept. Sølvfarget tape var surret foran øynene hennes. Gardinene var trukket for, og telefonledningen var kuttet. Jeg hadde ikke med meg mobilen, og husker så godt øyeblikket da jeg skulle ringe politiet. Jeg sto der med fasttelefonen i hånden uten forbindelse til omverdenen. Så løp jeg ned trappen og fikk varslet.
Les også: (+) Den beskjedne bakeren Hansen ble en nådeløs slakter over natta
Skuffet over politiet
Bente har gjort mange undersøkelser på egen hånd gjennom flere år, og har overlevert mye materiale til politiet.
– Men jeg er skuffet over at politiet ikke har gjort mer for å ta dem som står bak. Jeg tror jeg vet hvem som var inne og gjorde ugjerningen og hvem som satt bak rattet i fluktbilen og ventet. Jeg har overlevert det jeg vet til politiet, men er skuffet over at de bare har avhørt to av de tre personene jeg navnga, sier hun.
Hun håper nå på at politiets Cold Case-gruppe kan gå inn i saken for å løse den. Det er den eneste måten Bente og hennes storesøster kan få fred i sjelen på, etter 20 års uvisshet.
– Husk at mordet på mamma er det eneste uløste drapet i Østfold. Det ligger som et stort sår som ikke gror for oss pårørende – mens årene går og går uten at morderen blir tatt.
Les også: (+) «Edderkoppen» plyndret Kongsberg-gruvene i 20 år før han ble tatt
Godt støttet av storestøster
Anna Ragnhild Ødegaard Midtskogen (67) sier at hun synes lillesøster er tøff som har gått i bresjen for å gjøre sine egne undersøkelser.
– Hun er tøff, og jeg støtter henne fullt ut. Ingen av oss får fred før drapet på mamma blir oppklart, sier storesøsteren.
Begge vokste opp ved bensinstasjonen, i huset hvor mammaen ble drept. Søstrene jobbet med å fylle bensin og vaske frontruter, slik service som var vanlig å gi på den tiden.
Bente drev stasjonen videre – til juni 2003.
– Da orket jeg ikke å være lenger på stedet hvor mamma så brutalt var blitt revet bort fra oss. Hun ble 76 år, men hadde stor glede av å jobbe og treffe kunder. Som vanlig var hun på jobb helgen hun ble drept.
Bente jobber fortsatt på bensinstasjon – på Fetsund, i nærheten av Lillestrøm.
– Dit ble jeg headhuntet. Jeg stortrives som butikksjef, og har vært syk bare én dag på 17 år, forteller hun.
Politiet har navn på konkrete personer som har innrømmet deltagelse eller kjennskap til drapet, men ikke bevis nok til å gå til pågripelser.
– Vi har ikke funnet noe DNA som er sammenlignbart eller som vi kan søke på. Vi mangler tekniske beviser, sa lensmann i Marker og Rømskog, Mona Bergseth, i 2016 til TV 2-programmet Åsted Norge.
Derfor hadde Bergseth en ekstra stor grunn til å gå ut og be om tips fra publikum.
Mona Bergseth er i sin nåværende stilling som sjef på Halden politistasjon ikke i posisjon til å uttale seg, men viser til tidligere uttalelser hun har gjort.
– Vi har mottatt informasjon og opplysninger om at det faktisk er flere personer, uavhengig av hverandre, som har erkjent til andre enn politiet at de har hatt noe med drapet å gjøre. Problemet er bare at de samme personene ikke vil si noe til politiet, og at det ikke pr. nå finnes nok tekniske bevis i saken, sa hun den gang.
Over 1000 mennesker hadde i 2015 vært inne til avhør i drapssaken.
Et fottøyavtrykk som ble funnet inne i huset og økseskaftet som ble brukt som drapsvåpen, er blitt analysert – uten at det har gitt tilstrekkelig med tekniske bevis.
Drapsvåpenet ble funnet av en politihund utenfor huset. Et økseskaft, kjøpt på Biltema for 44 kroner og 90 øre. Det hadde aldri vært montert økseblad på skaftet. Politiet gjennomgikk alle kjøp av tilsvarende økseskaft gjort i Norge, samt identifisert alle 14 skomodeller som har det samme avtrykket som ble funnet inne i boligen til Marit Ødegaard.
Navnet på alle som har kjøpt lignende sko i den aktuelle tidsperioden er blitt hentet ut av politietterforskerne.
Det samlede bevismaterialet fylte i sin tid et helt rom på lensmannskontoret på Ørje. Nå er kontoret nedlagt.
Les også: Norges uløste drapsmysterier
Har prøvd å snu alle steiner
Avsnittsleder Christian Berge i politidistrikt Øst på Lillestrøm har i dag ansvaret for Ørje-saken. Han bekrefter at han har fått opplysninger på navngitte mulige gjerningspersoner av Bente.
En mann har tidligere vært siktet og varetektsfengslet for Ørje-drapet, men saken mot ham ble henlagt – på bakgrunn av bevisets stilling.
Han kom i politiets søkelys, fordi han i avhør snakket om hvilken farge det var på tapen som Marit Ødegaard hadde rundt øynene da hun ble drept. Dette er opplysninger etterforskerne mente ikke hadde stått i noen aviser.
Mannen satt 112 dager i varetekt. Han fikk senere 85.000 kroner i erstatning.
– Jeg er kjent med opplysningene hun har kommet med, og det er gjort etterforskningsskritt på grunnlag av dem. Saken har vært til etterforskning i flere runder hos oss – uten at det har ført oss videre. Vi har prøvd å snu alle steiner. Per i dag har vi ingen etterforskning gående om Ørje-drapet. Senere i høst skal vi ha et møte hvor vi gjør opp status rundt bordet og drøfte om vi skal foreta oss noe. Saken har jo versert i lang tid, og vi vil se på veien videre.
– Hva sier du til familiens opplevelse av at politiet ikke har gjort nok?
– En ekstra utfordring ved de uoppklarte sakene er at de lager sår som aldri gror. Jeg skjønner frustrasjonen og skuffelsen til familien. Men jeg kan forsikre at vi ikke har gitt opp saken. Den lever hos oss så lenge den er uoppklart.
Espen Erdal er leder av Cold Case-gruppen hos Kripos. Denne gruppen tar opp igjen gamle, uløste drapssaker. Erdal var selv etterforskningsleder for Kripos-folkene som rykket ut til Ørje den gangen for 20 år siden.
– Drapet på Marit Ødegaard er noe jeg aldri glemmer. Jeg har derfor et sterkt og inderlig ønske om at politiet finner sannheten om hvem som sto bak, sier Erdal.
Men nå sitter han i en annen rolle, og kan ikke uten videre selv bestemme at hans gruppe skal begynne å jobbe med Ørje-drapet.
– Hvorfor ikke?
– Instruksen er slik at bistand fra oss forutsetter anmodning fra Øst politidistrikt eller en statsadvokat. Derfor kan ikke vi ta opp Ørje-drapet uten en henvendelse
– Hvilket inntrykk gjorde det svært brutale drapet på deg?
– Det gjorde et sterkt inntrykk. Selv om det er jobben vår å etterforske slike saker, er vi ikke upåvirket av tragedien bak sakene. Drapet på Marit var en slik sak.
– Hva har skjedd med saken siden du var etterforskningsleder på Ørje?
– Politidistriktet har opp gjennom årene periodevis jobbet med saken – også med bistand fra Kripos. Seksjon for kalde saker ble operativ i 2016, og vi har så langt ikke gjennomgått saken.
– Hvor mye har det vært jobbet med etterforskningen?
Les også: (+) Stoppet med uvanlig bagasje på Gardermoen: Innholdet fikk tollerne til å sperre opp øynene
– Det var en bred og omfattende etterforskning den gangen. Et omfattende arbeid er blitt lagt ned. Vi må dessverre konstatere at saken ennå ikke er oppklart. Derfor må vi alltid søke etter nye muligheter. Vi erfarer i denne saken at det sitter langt inne å finne en løsning, sier han.
Nå går han over til å snakke generelt, og påpeker det faktum at nye øyne erfaringsmessig kan bidra positivt inn i en sak:
– Verden har gått videre. Både når det gjelder metoder og muligheter, sier cold case-sjefen.
Ballen ligger altså hos politidistrikt Øst på Lillestrøm.
– Det kan være en mulig vei å gå. En slik begjæring må jo komme fra oss, sier Christian Berge, avsnittsleder for det som heter alvorlig eller organisert kriminalitet i Øst politidistrikt.
Roser Bente
Privatetterforsker Finn Abrahamsen sier at han vil rose Bente for at hun ikke gir opp kampen om å finne ut hvem som myrdet moren hennes.
De to har gjennom de siste 20 årene hatt sporadisk kontakt. Bakgrunnen for kontakten er at Finn Abrahamsen kjente pappaen hennes, Odd, gjennom arbeid i politiet. Odd Ødegaard var i mange år ansatt som betjent på lensmannskontoret i Ørje før han ble bensinstasjonseier.
– Bente har en flamme som ikke dør ut, sier Abrahamsen om Bentes utholdenhet i jakten på et svar på hvem drapsmannen er.
– Hun har jobbet iherdig, men det som er med slike uløste saker, er at de fra politiets side blir liggende inntil noe nytt dukker opp, gjerne i form av konkrete tips, sier Abrahamsen.
Han var i mange år overbetjent og leder for voldsavsnittet i Oslopolitiet. 72-åringen er fortsatt svært aktiv som privatetterforsker.
Les også (+) Dennis Nilsen klaget på tett sluk – da ble den uhyrlige hemmeligheten avslørt
– Hva gjør to tiår med psykiske ettervirkninger av å miste moren sin på en slik måte, med et menneske?
– Man blir aldri ferdig med en slik sak. Hvor hardt det skader, er helt avhengig av hvilken mennesketype de pårørende er. Bente er sterk og er i full jobb. Andre blir uføre av at tankene spinner så mye rundt det som er skjedd at de ikke klarer å stå i jobb lenger. Noen kan ty til alkohol og bli rusmisbrukere under det store presset som slike opplevelser gir. Slike drap kan føre til ekteskapsbrudd hos de pårørende fordi den ene parten går og kverner så mye på det som har skjedd at samlivet til slutt blir uutholdelig. Så konsekvensene er store når noen du er glad i mister livet på den måten.
– Hvem i stand til å stå bak et slikt drap på en eldre kvinne?
– Jeg ser to muligheter: Enten er det en person som kjente til rutinene på bensinstasjonen. Eller så er drapsmannen en person som en stund har overvåket mønsteret som Marit hadde ved stengning av bensinstasjonen om kvelden, sier Abrahamsen.
Han mener at drapsmannen må ha hatt god kjennskap til Marits rutiner: Han kjente tydeligvis til at hun etter stengetid tok med seg kontantene fra dagens omsetning fra arbeidsplassen og rett over plassen til boligen sin. Kjennskapen kan drapsmannen ha tilegnet seg ved at han har jobbet på bensinstasjonen.
Viktig med oppfølging
– Jeg håper derfor at systemet med kontaktpersoner for de pårørende vi i sin tid opprettet, fortsatt fungerer. Det er viktig at politiet viser forståelse for at pårørende trenger noen å snakke med i så alvorlige saker. Selv om det er lenge siden drapet skjedde, er det viktig å sette av 10–15 minutter for å snakke med den som ringer politiet for å prate, sier Abrahamsen.
Espen Erdal er helt enig:
– Det er viktig med en ordentlig prat innimellom med de berørte som sitter igjen. Er det noen som sitter med et ordentlig informasjonsbehov, er det dem som har mistet sine kjære. De har fått sår som ikke gror, sier Erdal.
– Vi har både fått en kontaktperson og nummeret til Christian Berge (i politiet på Lillestrøm, red.anm.). Men vi hører veldig sjelden noe fra dem. De er heller ikke så lette å få tak i. Det var bedre den gangen lensmannskontoret på Ørje fortsatt eksisterte. Da var kontakten mye tettere. Nå ser vi følgen av at politiet er blitt mye mer sentralisert, sier Bente Ødegaard Fjeld.
Kripos har registrert 34 uløste drapssaker i perioden 1991–2019.
1991: Laura Birkeland, Molde
1994: Fahimeh Esteghlalian, Minde, Kugan Masilamany, Båtsfjord og Anita Hjertvik, Oslo
1995: Birgitte Tengs, Kopervik og Ronald Ramm, Rødberg
1996: Jan Krogh Jensen, Mjøndalen og Trude Espås i Geiranger
1999: Knut Kristiansen, Oslo, Knut Øyvind Moe, Tonsåsen og Lisbeth J. Hrizi, Oslo
2000: Tina Jørgensen, Jæren og Marit Ødegaard, Ørje
2002: Stein Morten Mikalsen, Oslo, Hassan Osman Yusuf Gelle, Oslo og Erling Eriksen, Breivikeidet
2003: Abdelhak Darrazi, Oslo og Kazim Barzam Wahab, Tønsberg
2004: Quoc Hung Nguyen, Oslo, og Trine Frantzen, Os
2006: Meta Øverli, Oslo og Najaf Abbas, Lørenskog
2007: Belur Sardar, Mjøndalen og Anatolij Petraskevic, Nedre Eiker og Dung Tran Larsen, Kjøkkelvik
2008: Tomasz A. Kusnierz, Stavanger og Vegard Bjerck, Oslo
2009: Lars Erik Dalbu, Jevnaker
2010: Jungkung Kuyateh, Oslo
2011: Sigmund L. Jensen, Mo i Rana og Per Vålnes, Storsteinnes
2012: Rafal Flis, Oslo
2018: Adam Filipuk, Lier og Anne-Elisabeth Hagen, Lørenskog.
Denne saken ble første gang publisert 22/10 2020, og sist oppdatert 27/02 2023.
