Verdens dårligste idrettsutøvere

Det finnes forskjellige typer idrettsfolk. Du har vinnerskaller, som ser på det å bli nummer to som den første taperen, og så har du den gjengen her: Fem karer som var så talentløse innen idretten sin, at folk over hele verden elsket dem for det.

Mauro Shampoo, fotball

Brasilianeren Mauro var kaptein på det som av mange blir regnet som verdens dårligste fotball-lag, Ibis Sport Club fra byen Recife i Brasil.

Etter å ha vunnet et par mindre brasilianske cuper i 1975 og 1976, sank klubben helt til bunns i det brasilianske ligasystemet, og mellom 1980 og 1984 gikk klubben tre år og 11 måneder uten en eneste seier. Dette ga dem den tvilsomme æren å havne i Guinness rekordbok som verdens verste fotballag. Noe som igjen førte til den merkelige situasjonen at de hadde supportere over hele verden som sendte sinte telegram når laget en sjelden gang vant en kamp.

Ibis Sports Club kunne også skilte med det som sannsynligvis er historiens minst giftige spiss, Mauro Shampoo. Han scoret bare ett fattig mål i løpet av ti år, og hadde en merkelig vane med å falle når ingen motspillere var i nærheten av ham.

Les også: (+) Test av iPhone 12

Mauro var så elendig at han ble kjendis langt utenfor Brasils grenser mens han spilte, og også etter at han la fotballstøvlene på hyllen for å fortsette med den virkelige jobben; han var selvsagt frisør.

Det ble blant annet laget en dokumentarfilm om ham som heter Mauro Shampoo: Footballer, Hairdresser and Macho, der man kan se den eksentriske fotballspilleren klippe hår iført Ibis-drakta, mens han av og til trikser med en ball mellom frisørstolene.

Ibis-drakta er fast bekledning når han er i salongen, med unntak av i desember. Da tilbringer han hele måneden i en heller elendig julenissedrakt. Stjernespissen ser for øvrig ut til å være like dedikert til frisøryrket som han var når han forsøkte å filme seg til frispark: Barna hans er døpt Cream Rinse og Shampoozinho.

For noen år siden greide for øvrig Ibis å vinne tre seire på rad, og fikk en trener med ambisjoner om å ta laget til toppen av brasiliansk fotball. Dette likte ikke Mauro: «Det bekymrer meg, da blir vi ikke lenger ikoniske, bare et vanlig vinnende lag».

Les også: De ville historiene til tidenes største bedragere

Taki Inoue, Formel 1

Taki Inoue er nok den første til å innrømme at han er verdens verste racerbilsjåfør. Japaneren har uttalt at han ble livredd første gang han deltok i et profesjonelt race, da han innså hvor raske F1-bilene virkelig var. På sine 18 løp fikk han totalt 0 poeng, og det var slett ikke unormalt at han havnet i ulykker.

Det var spesielt to hendelser han skulle bli kjent for: Den første skjedde på Monaco Grand Prix i 1995, hvor han klarte å treffe en såkalt safety car kjørt av den tidligere Formel 1-føreren Jean Ragnotti. Kollisjonen førte til at Inoues bil krasjet inn i sikkerhetsgjerdene, mens Ragnotti sannsynligvis lot glosene hagle over den talentløse japaneren.

Den neste ulykken skjedde i Ungarn, og da var Taki Inoui attpåtil til fots. Han hadde som vanlig kollidert, og bilen hans tok fyr. Sikkerhetsmannskaper kom til med brannslukkingsapparat, og Inou kom seg ut av bilen.

Han var tilsynelatende på vei bort, da han plutselig grep et brannslukkingsapparat og bråsnudde for å gi bilen sin en ekstra dose skum – akkurat i det en redningsbil ankommer stedet. Taki lå langflat over panseret på bilen, som fikk seg en saftig bulk i panseret. Formel 1-føreren selv kom seg på bena, ble stående noen sekunder, og segnet så om på gresset. Han hadde altså like elendig reaksjonsevne som fotgjenger, som han hadde bak rattet. Ikke var han spesielt tess som brannmann heller.

Les også: Sigmund (77) driver trøndersk «ambassade» i hovedstaden: – Oslo er en dårlig organisert campingplass

Eddie Edwards, skihopper

Da britiske Eddie «The Eagle» deltok i Albertville-OL i 1990, var han den første britiske skihopperen som deltok i lekene siden 1928. Og det var kanskje en grunn til det, siden det er mildt sagt langt mellom skibakkene på balløya. Det vistes på prestasjonene hans også. Eddie deltok både i liten og stor bakke, og havnet helt sist i begge.

Det oppsummerer i bunn og grunn karrieren til «The Eagle». Kallenavnet var selvsagt ironisk, for engelskmannen med colabunnbrillene ble regnet som verdens verste skihopper mens han holdt på – og ble svært populær nettopp av den grunn. Han ble en medieyndling som stjal det meste av oppmerksomheten i OL, deltok i flere talkshow, har hatt flere egne radioprogrammer (blant annet The Eagle Dares på BBC Radio 5) og fikk attpåtil en helaftens spillefilm laget om seg … rett og slett fordi han var så klin elendig i sporten han satset for fullt på.

Så dårlig var Eddie, at Det inter­nasjonale skiforbundet så seg nødt til å innføre en ny regel, med strengere krav for å delta i skihopping i OL. Regelen fra festbremsene i FIS hadde sin ønskede effekt, Eddie fikk ikke deltatt i flere OL – han hadde rett og slett ikke sjans til å greie kravene.

Men Eddie har faktisk også satt spor etter seg i andre idretter – han innehar faktisk verdensrekorden i hopp med trekjelke! I 2016 fløy Ørnen hele ti meter, noe som er lengst i verden.

Det skal sies at han hadde få konkurrenter innen «idrettsgrenen» – ifølge avisen The Independent var det kun én annen som hadde gjort et seriøst forsøk, nemlig svensken Sven «The Sled» Svensson, som hoppet drøye åtte meter. Don't stop believing, folkens!

Les også (+) Mannen kjørte rundt på Senja i 70 dager med et lik i bagasjerommet – så leverte han bilen til reparasjon

Maurice Flitcroft, golf

Vi kan ikke garantere at det er hans ekte navn siden han etter hvert skulle bruke mange pseudonymer, men Maurice Flitcroft er regnet som den dårligste golferen som noensinne som har spilt profesjonelt. I 1976 fikk han en sjanse i British Open Championships, uten å ha fullført en eneste runde golf i sitt liv. Han møtte opp med billig-klubber kjøpt på postordre, og brukte 121 slag på å fullføre runden, noe som er den desidert dårligste prestasjonen i turneringen noensinne. Som et resultat av dette ble Maurice umiddelbart bannlyst, ikke bare fra British Open, men fra alle golfklubber i landet.

De fleste av oss hadde nok latt golfkøllene støve ned innerst i kjellerboden etter dette, men ikke Maurice. Han bestemte seg i stedet for å bli profesjonell. Det eneste problemet var at det ikke var noen steder som ville la ham trene. De få gangene han fikk innpass et sted, ble han raskt nektet, ikke minst på grunn av en rekke brudd på golfens kleskodeks. Han pleide blant annet å spille i en signatur-fiskehatt/bøttehatt, som han nektet å ta av.

Les også: Raphael Rowe har besøkt fengsler verden over: – Norsk fengsel var det tøffeste

Maurice bestemte seg dermed for snike seg inn i golfklubbene midt på natten, mens de andre medlemmene sov, for å trene der. Han ga aldri opp håpet med å vinne The British Open, og meldte seg på i konkurransen under en rekke pseudonymer. Deriblant Gerald Hoppy, Arnold Palm Tree, James Dean Jolly og Count Manfred von Hoffmanstal.

Han brukte også forkledninger som falske barter og flere rare hatter. Men uansett hvor mange andre navn og bisarre forkledninger han brukte, eller kanskje nettopp derfor, ble identiteten hans avslørt hver gang, og Maurice ble jagd av banen. British Open ansatte til og med en håndskriftsekspert for å avsløre ham før han rakk å røre golfballen.

På den andre siden av Atlanterhavet begynte de imidlertid å sette pris på ham, og i 1988 ble det opprettet en turnering som fikk navnet Maurice Flitcroft-­turneringen. Som en del av dette ble han fløyet over til Michigan, noe som var Maurices første tur utenfor England. Kanskje det var derfor han var så fast bestemt på å snike seg inn på golfbanene i hjemlandet?

Les også: Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri

Philip Boit, skiløper

Philip Boit var den første mannen fra Kenya til å delta i et vinter-­OL. Han ble sponset av Nike fordi det var unikt at han skulle gå langrenn, og det ville bli historisk om han en gang skulle vinne noe. Men siden virkeligheten ikke er Disney-film, kom dessverre Philip Boit på sisteplass og brukte så lang tid at han fortsatt var ute og gikk når medaljeseremonien skulle finne sted. Men vinneren Bjørn Dæhlie fikk seremonien utsatt slik at alle deltagere skulle komme i mål før medaljeseremonien kunne starte.

Når Philip Boit fikk vite om dette ble han så takknemlig overfor sportsånden til Bjørn Dæhlie at han valgte å kalle barnet sitt Dæhli Boit.

Kilder:

Heroic Failures – Stephen Pile (Faber and Faber), The Guardian, BBC, CBC, nrk.no, Wikipedia

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 61 2020