– De som våger, vinner

Fire dager etter at Knut Knudsen tok Norges første OL-gull på sykkel, slo palestinske terrorister fra gruppen Svart September til mot den olympiske landsbyen i München. Datoen var 5. september 1972. Terroristene lurte seg inn i OL-landsbyen forkledd som deltakere. Med stjålne nøkler gikk de rett til de tre leilighetene hvor den israelske troppen bodde. 

To israelere ble drept i tumultene. Flere unnslapp, men ni ble tatt som gisler. Terroristenes krav var blant annet frigivelse av mer enn 200 palestinere som satt fengslet i Israel. Israelske myndigheter nektet å forhandle med terroristene, men tyske og bayerske myndigheter fikk i gang en dialog. Det endte med at terroristene ble fløyet sammen med gislene i to helikoptre til den vesttyske militærflyplassen Fürstenfeldtbruch. Der sto flyet som palestinerne trodde skulle fly dem til Egypt. Men på flyplassen ventet også vesttysk politi.

De tyske politifolkene var svært dårlig forberedt på en gisselsituasjon. Bare fem skyttere var plassert ut. De hadde ingen formell trening som skarpskyttere, og de var bevæpnet med regulære automatvåpen. De hadde verken kikkertsikte eller nattsikte. De hadde heller ikke sambands seg imellom eller med ledelsen. 

Da gisseltakerne oppdaget at flyet var tomt og uten mannskap som kunne fly, forsto de at de var lurt i en felle. Politifolkene åpnet ild. Terroristene besvarte ildgivningen, og i løpet av sekunder var situasjonen ute av kontroll.

Da fire panserbiler dukket opp, skapte det panikk blant terroristene. Først kastet en av dem en håndgranat inn i det ene helikoptret. Så pepret en annen den andre helikopterkabinen med kuler. Alle de ni gislene ble drept. Fem av gisseltakerne ble skutt av tysk politi. Tre ble pågrepet før de rakk å forlate flybasen. En tysk politimann ble også drept.

Grunnlovskrøll

Massakren på Fürstenfeldtbruck resulterte i at en rekke europeiske land etablerte spesialstyrker med antiterror som hovedoppgave. I dag er disse blant de beste spesialstyrkene i verden. I Tyskland ble Grenzschutzgruppe 9 (GSG 9) etablert allerede i april 1973, bare 6 måneder etter OL-tragedien. Frankrike etablerte Gendarmerie Intervention Group (GIGN) i 1973, og i Østerrike ble Einsatzkommando Cobra etablert.

Det var ingen militær kapasitet til stede på Fürstenfeldtbruck om kvelden den 5. september 1972. Den vesttyske grunnloven tillot ikke at militære styrker ga assistanse til sivilt politi. Derfor ble GSG 9 organisert som en del av det tyske føderale politiet, Bundespolizei. De fleste andre land har militære spesialenheter med antiterror-oppdrag. I Norge er det politiet og etatens beredskapstropp som har ansvar for antiterrorplanlegging, men Forsvarets spesialkommando er trent og utrustet for å støtte politiet i spesielt krevende operasjoner.

I dag er GSG 9 en av verdens skarpeste spesialavdelinger og har deltatt i en rekke operasjoner. En av de mest spektakulære skjedde bare fem år etter München-OL. I oktober 1977 kapret palestinske terrorister Lufthansa-maskinen Landshut, som etter hvert endte opp på flyplassen i Mogadishu i Somalia. Der gikk medlemmer av GSG 9 til aksjon. I løpet av aksjonen, som varte i syv minutter, stormet de tyske spesialstyrkene flyet og befridde alle gislene. Tre av kaprerne ble drept, den fjerde hardt skadd. Etter dette steg tyskernes anseelse, og GSG 9 etablerte seg som en av verdens beste elitestyrker.

Best i verden?

Det finnes ingen offisiell rangeringsliste over de beste spesialstyrkene i verden. Men det finnes mange uoffisielle. Den norske marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando nevnes hyppig (se egen reportasje lenger bak i bladet). På de fleste listene er det én avdeling som figurerer helt i toppen. Det er britiske Special Air Service (SAS).

SAS er den eldste spesialavdelingen som fortsatt er i tjeneste. Det første regimentet ble opprettet i 1942 og de første spesialoperasjonene skjedde i ørkenen i Nord-Afrika. Det tyske Afrikakorpset under Erwin Rommel var fienden. SAS ble satt inn bak fiendens linjer og utførte sabotasje mot tyskernes forsyningslinjer.

I dag består SAS av ett aktivt regiment og en betydelig reservestyrke. Hjemmebasen er Hereford, sørvest for Birmingham. Regimentet består av fire bataljoner (squadrons), som er delt inn i fire kompanier (troops). Hvert kompani består av ca. 60 soldater. De fire kompaniene er spesialisert innen forskjellige innsettingsmetoder og miljøer. Air Troop er spesialister på fallskjerm­operasjoner og innsetting fra luften. Boat Troop er best på amfibiske operasjoner og innsetting fra sjøen. Mannskapene i Mobility Troop behersker operasjoner som innebærer bruk av forskjellige kjøretøyer, mens Mountain Troop er spesialister på krigføring i fjell og under arktiske forhold.

Knallhard utvelgelse

Bare de aller beste blir tatt opp som fullverdige operatører og medlemmer av brorskapet som bærer den sandfargede bereten med den bevingede bajonetten. Utvelgelsen skjer i tre faser. Første fase fokuserer på utholdenhet, både fysiske og psykisk. Den foregår i fjellområdene i Sør-Wales og omfatter en rekke fjellmarsjer, med stadig tyngre oppakninger, i grupper og alene. Særlig er utmarsjen mest kjent som «Fan Dance» til fjelltoppen Pen Y Fan i Wales beryktet.

Fase to er jungeltrening i Belize. Her får kandidatene basiskunnskapen som skal til for å overleve bak fiendens linjer i jungelen i ukevis. De som ikke håndterer disiplinen som skal til for holde seg selv og utrustningen i orden under disse vanskelige forholdene, får marsjordre tilbake til avdelingen de kom fra. Fase tre handler om å overleve på flukt gjennom fiendtlig territorium og å motstå avhør som krigsfange.

Under ti prosent av dem som starter på utvelgelsesprosessen, kommer seg gjennom alle tre fasene. Og så begynner treningen. Hvis progresjon og opptreden ikke er god nok, er det heller ikke uvanlig at SAS-rekruttene får beskjed om å pakke sammen og returnere til sin opprinnelige avdeling, også etter at de har startet på opptreningen.

SAS opererer normalt i firemannspatruljer. En liten patrulje er vanskelig å oppdage, og fire er ofte nok til å få jobben gjort. Dersom ett av medlemmene blir skadd, kan han bæres av to kolleger, mens den tredje sikrer. Firemannskonseptet krever en balansert spesialisering. I patruljen vil det bestandig være en spesialist på samband og en sanitetsmann. Avhengig av oppdraget kan det også være en «forward air controller» (FAC), en sprengningsekspert og en lingvist.

Antiterrorberedskap

Listen over vellykkede SAS-operasjoner er lang: Opprørsbekjempelse, gisselredninger, antiterror­operasjoner og tradisjonelle krigsoperasjoner. SAS har deltatt i det meste av kriger og terrorsituasjoner som Storbritannia har vært involvert i, på steder som Falkland, Nord-Irland, Balkan, Irak og Afghanistan.

Som de fleste andre spesialstyrker har SAS antiterror som en hovedoppgave. En av de fire bataljonene står bestandig på høyeste beredskap for antiterror­operasjoner. SAS trener på alle tenkelige mål som kan være aktuelle under en antiterroroperasjon.

En antiterrorstyrke fra SAS vil typisk bestå av et kommandoledd, et antall skarpskyttere, og en angrepsstyrke. Skarpskytterne opererer i par og vil forsøke å dekke alle sider av målet, enten det er en bygning, et fly eller et kjøretøy. De vil også rapportere alt som skjer i eller rundt målet til kommandosentralen, som vil stå i kontinuerlig kontakt med regjeringens kriseledelse. 

Når angrepsstyrken går inn på målet, kan det skje «stille», det vil si at operatørene tar seg inn usett, og på den måten forsøker å overrumple terroristene, eller de kan gå inn med eksplosiver og sjokkhåndgranater for å paralysere terroristene.

Mange andre spesialstyrker har brukt SAS som modell, både når det gjelder organisering, utrustning og taktikk.

Kontinuerlig krigserfaring

Vest-Tyskland ble gjenstand for massiv kritikk fra israelske myndigheter etter tragedien på Fürstenfeldtbruck. Kritikken ble ikke mindre etter at de tre overlevende terroristene ble satt fri i forbindelse med kapringen av et Lufthansa-fly i oktober 1972. Da gikk israelske spesialstyrker til aksjon.

Gjennom en målrettet drapskampanje ble flere terrorister og store deler av lederskapet i Svart September eliminert. Kampanjen pågikk helt til i juli 1973. Da ble den marokkanske kelneren Achmed Bouchikhi tatt av dage av israelske etterretningsagenter på Lillehammer. Han hadde blitt forvekslet med en av lederne i Svart September.

Israel har to eliteavdelinger som figurerer på listene over verdens beste spesialstyrker. Sayeret Matkal rapporterer til den militære etterretningstjenesten Mossad. Shayetet 13 tilhører marinen. Begge holder meget høyt nivå.

På grunn av sikkerhetssituasjonen i Midtøsten deltar de kontinuerlig i skarpe operasjoner. Få spesialstyrker har mer krigserfaring enn de israelske. Men de er også eksperter på antiterror­operasjoner, og kan vise til en av de mest spektakulære gisselredningsoperasjoner gjennom alle tider: Den i Uganda. 

Spektakulær redningsaksjon

Sommeren 1976 ble et Air France fly på vei fra Tel Aviv til Paris kapret av palestinske terrorister. Etter mellomlanding i Benghazi, satte flyet kursen mot Entebbe i Uganda.

Der ventet diktatoren Idi «Big Daddy» Amin, en alliert og venn av palestinernes leder Yasir Arafat.

På Entebbe-flyplassen ble de mer enn 250 passasjerene og hele mannskapet ført inn i den gamle terminalbygningen. I løpet de nærmeste dagene ble nesten 150 passasjerer løslatt. Til sist var det bare ca. 100 israelere og det franske mannskapet på tolv, som ble holdt som gisler.

Kaprernes krav om å frigi fengslede terrorister ble ikke imøtekommet. Israel nektet å forhandle med terrorister. I stedet ble det lagt planer for en dristig redningsoperasjon med Sayeret Matkal i hovedrollen. Den 3. juli ble hundre kommandosoldater fra spesialstyrken fløyet inn til Entebbe-flyplassen i tre C-130 Hercules transportfly.

I den 90 minutter lange aksjonen, ble alle bortsett fra tre gisler reddet. Israelerne ødela også et betydelig antall jagerfly som tilhørte Idi Amins luftforsvar. Alle de syv kaprerne, samt mer enn 40 ugandiske soldater ble drept. Fem israelske spesialsoldater ble skadd. Bare én mistet livet. Det var oberstløytnant Yonatan Netanyahu, bror av dagens Israels statsminister.

En rekke israelske topp-politikere og generaler har tjenestegjort i Sayeret Matkal, mange som avdelingens sjef. Ariel Sharon, Ehud Barak og Benjamin Netanyahu er blant disse.

Brutale russere

Noen spesialstyrker løser oppdrag med så få avfyrte skudd som mulig. Andre er mer dødelige. Dødeligst av alle er sannsynligvis den russiske Alfa-gruppen.

KGB etablerte Alfa-gruppen i 1974, også den som en respons på München-terroren i 1972. Det offisielle navnet er Spetsgruppa A og den er kanskje den skarpeste av alle Spetsnaz-avdelinger. Spetsnaz er en fellesbetegnelse for sovjetiske og senere russiske spesialstyrker.

I dag består Alfa-gruppen av ca. 250 operatører stasjonert i Moskva. I tillegg er det mindre regionale enheter i Krasnodar, Yekaterinburg og Khabarovsk.

Gruppen er kjent for å være usedvanlig brutal og har gjennomført en rekke operasjoner med dødelig utgang for motparten. Den er spesielt aktiv i Kaukasus-regionen, hvor russiske myndigheter har betydelige utfordringer med terror fra separatister.

«Drep alle til stede»

I 1979 ledet Alfa-gruppen an da sovjetiske styrker gikk inn i Kabul og startet okkupasjonen av Afghanistan. Tredje juledag angrep gruppen palasset til den afghanske presidenten Hafizulla Amin. Amin holdt selskap, og en rekke sivile gjester, deriblant kvinner og barn var til stede.

Mer enn hundre afghanere, blant dem Amins 11 år gamle sønn, ble drept. I et intervju med BBC i 2009 fortalte en av offiserene som deltok i angrepet at soldatene hadde ordre om å drepe alle som var til stede i palasset.

I november 1983, da syv unge georgiere kapret et Aeroflot-fly i Tbilisi for å flykte til vesten, var det Alfa-gruppen som stormet flyet. Alle kaprerne og fem gisler ble drept.

Rett før Sovjetunionens kollaps i 1991 besto Alfa-gruppen av mer enn 500 operatører, spredt ut over hele det enorme landet. Gruppen var involvert i flere operasjoner for å kvele frigjøringsbevegelser i Sovjetrepublikkene. I Litauen gikk det blodig for seg da de sovjetiske spesialstyrkene tok kontroll over TV-tårnet i Vilnius. 14 sivile litauere ble drept og flere hundre skadet.

Alfa-gruppen overlevde Sovjetunionens kollaps og er nå underlagt KGBs arvtager FSB.

Gisseldramaet i Beslan

I 2004 fikk sovjetiske myndigheter massiv kritikk etter skolemassakren i Beslan i Nord-Ossetia. Myndighetene fikk pepper for at det ikke ble gjort nok for å hindre at tsjetsjenske separatister tok mer enn 1100 mennesker som gisler i en skole. Videre ble myndighetene kritisert for måten gisseldramaet ble løst på. Etter tre dager ble skolen stormet av russiske sikkerhetsstyrker. I stridighetene mellom sikkerhetsstyrkene og gisseltakerne mistet mer enn 300 gisler livet, deriblant mer enn 180 barn. I fremste linje var Alfa-gruppen.

Omstendighetene rundt tragedien i Beslan er uklare. Ifølge myndighetene hadde Alfa-gruppen planlagt en annen type redningsoperasjon. Da det ble rapportert at terroristene hadde begynt å skyte gisler, ble skolen stormet.

Kilder: Britannica.com, WarisBoring.com, RankRed.com, Wikipedia, Vanity Fair, Elite UK Forces, historinet.no, Lifestyle.com, The Daily Beast, Israely Defence Forces, Forsvaret

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 34 2018