GRUSOM Seriemorder:
Unge backpackere forsvant én etter én – så begynte likene å dukke opp
Tidlig på 1990-tallet forsvant flere unge mennesker på omreise i Australia helt sporløst. Alle ble drept, men seriemorderen gjorde én tabbe ...
I september 1992 fant to orienteringsløpere det råtnende liket av den 22 år gamle backpackeren Joanne Walters fra England.
Liket lå på et sted som utrolig nok ble kalt Executioners Drop, bøddelens fall, i Belanglo-skogen i New South Wales i Australia.
Dagen etter oppdaget politiet ytterligere ett lik kun 30 meter unna. Det var 21 år gamle Caroline Clarke som hadde reist sammen med Walters.
Jentene hadde vært meldt savnet siden mai samme år, og var sist sett i live 24. april rundt området Kings Cross i Sydney, kjent for sine mange backpacker-pensjonater.
Flere lik i samme skogholt
De to britiske venninnene var på omreise. Planen hadde vært å tilbringe lang tid i Australia, kanskje ta strøjobber som å plukke frukt for å spe på reisekassen. Obduksjonen avslørte at begge var blitt seksuelt misbrukt.
Joanne var blitt kneblet. Hun var dessuten knivstukket flere ganger. Ryggmargen var kappet rett av. Caroline var blitt skutt minst 10 ganger i hodet. Hun hadde også fått ryggmargen skåret av.
Et enkelt ildsted av murstein var satt opp som et slags symbol ved likene.
Kneblet og knivstukket
Samtidig var flere unge mennesker på omreise meldt savnet, og politiet fryktet at det kunne dreie seg om en seriemorder.
Funnet av de to jentene satte i gang store leteaksjoner. Snart fant politiet en grunn grav bare noen kilometer unna de andre åstedene.
Den inneholdt restene etter to australske tenåringer: James Gibson og Deborah Everist. De to 19-åringene var sist sett da de skulle haike til en festival den 9. desember 1989. James´ ryggsekk og kamera var blitt funnet i veikanten noen måneder etter at de forsvant, som om noen hadde kastet tingene ut vinduet fra en bil i fart. Bortsett fra det var de som sunket i jorden.
Flere lik av forsvunne unge mennesker ble funnet i samme skogholt.
Klikk krim: Les flere krim-reportasjer her
Funnet halshugget
I oktober 1992 fant letemannskapene liket av tyske Simone Schmidl som også var meldt savnet etter at hun skulle haike til Melbourne den 21. januar 1991. Obduksjonen avslørte at hun var blitt bundet, kneblet og knivstukket igjen og igjen.
Den 4. november 1992 ble så likene av to unge tyske backpackere – og venner av Simone – funnet. Det var kjæresteparet Anja Habscheid (20) og Gabor Neugebauer (21). Også de hadde oppholdt seg i området rundt Kings Cross før de forsvant.
Paret var sist sett i live den 26 desember 1991, 10 måneder før de ble funnet.
Da var de blitt observert haikende i veikanten på vei mot Adelaide. Obduksjonen avslørte nok en gang seksuelle overgrep. Gabor var først blitt kvalt og deretter skutt seks ganger i hodet. Anja var naken fra midjen og ned og hodet var kappet av. Det er aldri blitt funnet.
Les også: Da datteren til Fred og Rosemary forsvant, kom den grufulle sannheten for en dag
Gutten som unnslapp
Det var flere likheter mellom ofrene. De var alle unge mennesker på omreise, og alle hadde begitt seg ut på Hume Highway i nærheten av Liverpool for å haike sørover.
Drapene bar preg av samme mønster. De var drept med massiv og overdreven vold. Ved de fleste gravene sto et enkelt ildsted av murstein. Kulehylsene som lå igjen på åstedene kom fra samme våpen.
Politiet publiserte bilder av ofrene i håp om å få inn tips.
I april 1994 hørte de fra en ung mann ved navn Paul Onions. Gutten fra Birmingham i England hørte om «backpacker-drapene» på TV og tenkte tilbake på en svært ubehagelig opplevelse da han haiket utenfor Sydney i januar 1990.
Paul var på omreise i Australia da en Nissan firehjulstrekker den 25. januar 1990 stoppet og plukket ham opp. Sjåføren sa han het «Bill». Han virket hyggelig. I begynnelsen.
Men Paul ble etter hvert skremt da «Bill» begynte å brøle rasistiske og fremmedfiendtlige uttrykk for så å svinge inn til siden og stoppe. Paul prøvde å komme seg ut, men sjåføren truet med en revolver og ba ham feste setebeltet.
Den unge engelskmannen følte det sto om livet, kastet seg ut av bilen uten ryggsekken med passet og pengene, og løp for livet mens kulene suste rundt ham.
Han greide å få stoppet en møtende bil som kjørte ham til nærmeste politistasjon hvor han rapporterte om det som hadde skjedd. Så snart han hadde fått nytt pass på den engelske ambassaden i Sydney, returnerte han til England uten å ane hvor heldig han hadde vært.
Fire år senere var han tilbake i Australia hvor han identifiserte «Bill» fra en video.
Hans egentlig navn var Ivan Milat, en veiarbeider og sønn av kroatiske innvandrere. Og han var allerede i politiets søkelys.
Under en gjennomgang av tidligere sexforbrytelser kom etterforskerne over en sak fra desember 1971 hvor Milat sto anklaget for seksuell vold. Han hadde brukt aliaset «Bill». Han ble imidlertid frikjent, blant annet takket være en dyktig forsvarsadvokat og fordi DNA som bevis ennå ikke var godt nok utviklet.
Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien til en dødsfelle
Brukte hodeskaller som blink
Den 22. mai 1994 slo en liten hær på 50 politifolk til mot en eiendom i Sydney-forstaden Eagle Valley hvor Milat bodde sammen med kjæresten.
Politiet tok ham på sengen, og under ransakelsen av hjemmet fant politiet flere våpen. Dessuten gjenstander og campingutstyr som kunne settes i direkte tilknytning til drapene. Sverdet som ble brukt til å kappe hodet av Anja Habscheid ble senere funnet hjemme hos moren hans.
Etterforskerne antok at Milat i noen tilfeller hadde brukt ofrenes hoder til skytetrening. Det kunne være forklaringen på at noen av dem var blitt skutt så mange ganger.
Politiet konfiskerte også bilder fra 1991 som viste Milat med eiendeler som hadde tilhørt Deborah Everist og James Gibson. Politiet mistenkte også at Milat hadde brukt noen av ofrenes klær og at kjæresten hadde fått en av skjortene som hadde tilhørt Caroline Clarke.
I mars 1996 – etter flere utsettelser – startet rettssaken mot Milat. Ett av vitnene var Paul Onions.
Milat sto anklaget for syv drap pluss angrepet på Onions. Milat fikk hyret John Marsden, den samme advokaten som hadde fått ham frikjent for voldtekt i 1971. Men Milat sparket Marsden da advokaten rådet ham til å erklære seg skyldig.
I rettssalen ble alle metoder for å slippe unna forsøkt.
Milat prøvde til og med å velte skylden over på familiemedlemmer, deriblant to av brødrene sine. Men han ble ikke trodd.
Den 27. juli 1996, etter en 15 uker lang rettssak, fant juryen Milat skyldig på alle punkter. Han ble dømt til livsvarig fengsel for hvert av de syv drapene og seks til 18 år for angrepet på Paul Onions. Da han ble spurt om en kommentar svarte han at han var uskyldig i alt.
Les også: Norges uløste drapsmysterier
Flere drapsofre
Det var lenge mistanke om at Milat hadde hatt en medhjelper, men politietterforsker Clive Small, som ledet jaktet på drapsmannen, er overbevist om at Milat opererte alene.
– Han var en ensom ulv. Jeg tror ikke at han stolte på noen andre, har den tidligere etterforskeren uttalt til avisen The Independent.
Potensielle ofre som lyktes med å flykte fra drapsmannen, som Paul Onions, har fortalt at Milat var alene. Det er også blitt påpekt at drapsmannen behold klær og campingutstyr som hadde tilhørt ofrene som suvenirer. Og alt som ble brukt til å drepe ofrene, var i Milats besittelse.
– Alt peker på at han opererte alene, uttalte Small som i etterkant av saken skrev boken, «Milat: Inside Australia’s Biggest Manhunt».
Det politiet derimot er sikre på, er at Milat har mange flere liv på samvittigheten enn de han er dømt for.
Australsk politi har sett nærmere på 43 saker som omhandler savnede personer, og 16 uoppklarte drap der omstendighetene minner om backpacker-drapene.
Clive Small tror Milat er ansvarlig for minst tre av disse sakene. Det gjelder drapet på 18 år gamle Peter Letcher som ble funnet drept i Jenolan State Forest i 1988. Letcher var skutt fem ganger i hodet. 20 år gamle Keren Rowland ble meldt savnet i februar 1971 da hun fikk problemer med bilen i Parkes Way i Canberra. Tre måneder senere ble hun funnet drept i furuskogen Fairbairn Pine Plantation. I september 1991 skulle Dianne Pennacchio (29) haike fra Bungendore i New South Wales til sitt hjem Queanbeyan. To måneder senere ble liket av 29-åringen funnet i Tallaganda State Forest.
Tilstå før du dør
Ivan Milat var en vanskelig fange. Han ble tatt i fluktforsøk, han påførte seg selv skader i et forsøk på å få medlidenhet, sultestreiket for oppmerksomhet og flere ganger søke han om å få saken gjenopptatt. I 2005 ble saken nektet gjenopptatt for godt.
Den 13. mai i 2019 ble Milat overført fra Goulburn Supermax fengsel til Prince of Wales Hospital i Sydney. 74-åringen hadde uhelbredelig kreft i spiserøret. Etterforskere og etterlatte håpte at seriemorderen på dødsleiet skulle komme med innrømmelser både for drapene han ble dømt for og de uløste sakene som han ble knyttet til.
Rettspsykologen Tim Watson-Munro mente det var lov å håpe, men at eventuelle innrømmelser neppe ville komme som følge av empati, men av pervers glede over å få oppmerksomhet.
Til avisen The Australian beskrev rettspsykologen Milat som en "sadistisk drapsmann som nyter hvert øyeblikk med oppmerksomhet rundt sine handlinger".
29. mai uttalte Watson-Munro til avisen: – Han er helt klart en narsissist og åpenbart en psykopat.
Milat døde 27. oktober 2019 uten å si noe som helst. Han tok de bestialske hemmelighetene med seg i graven.
Klikk krim: Les flere krim-reportasjer her
Denne saken ble første gang publisert 13/05 2020, og sist oppdatert 04/11 2022.
