Angrepet med hammer – fløy opp ned
Morder om bord
Flyturen gikk som normalt helt til haikeren gikk løs på besetningen med hammer. Piloten kjente hvordan kroppen ble lammet mens flyet havnet på ryggen og gikk inn i et stup.
Auburn Calloway hadde bestemt seg for å gjøre slutt på alt. At han dro med seg tre andre i døden, fikk så være.
Med utdannelse fra Stanford-universitetet og en karriere som jagerflyger i marinen bak seg, hadde han et godt utgangspunkt for en lang og vellykket flygerkarriere i det sivile. Det var helt til arbeidsgiveren, fraktflyselskapet Federal Express, begynte å mistenke den 42 år gamle systemoperatøren for å ha forfalsket dokumenter i jobbsøknaden.
Ulykke
Den 8. april 1994 var han kalt inn til et møte i FedEx sitt hovedkvarter i Memphis som sannsynligvis ville ende med at han fikk sparken. Løsningen til Calloway var enkel og kynisk: Hvis han kunne få flyet til å styrte med seg selv om bord og få det til å se ut som en ulykke, kunne ekskona og barna nyte godt av flygernes personalforsikring på 2,5 millioner dollar.
Dagen før, 7. april, skulle Calloway fly en DC-10 fullastet med elektronisk utstyr fra Memphis til San Jose. Forsinkelser kvelden før gjorde at han ble ufrivillig satt på bakken på grunn av hviletidsbestemmelsene. Men Calloway visste råd.
Selskapet lot sine ansatte haike gratis hvis det var et ledig klappsete bak i cockpit. Calloway var den første som gikk om bord i FedEx’ flight 705 til San Jose på ettermiddagen 7. april. Den eneste bagasjen var en gitarkasse som inneholdt flere hammere, slegger, et spyd, en kniv og en harpun.
Ettersom han var en høy muskelbunt med svart belte i karate, regnet han med at det ville bli lett match å ta livet av besetningen.
Flere dramatiske historier og alt Vi Menn har laget siden 1951
I nesten 70 år har Vi Menn laget bladet for menn, fullstappet med gode, dramatiske, spennende og oppsiktsvekkende historier. Her finner du alt på et sted!
Det første han gjorde var å skru av sikringen til taleregistratoren i cockpit for å unngå avslørende spor.
Les også (+) Dette er verdens farligste fly
Ekkel lyd
Systemoperatør Andrew Peterson stusset over at taleregistratoren ikke virket da han kjørte oppstartsprosedyren. Uten den fikk ikke flyet ta av. Men etter å ha trykket inn sikringsknappen, fungerte alt som det skulle.
At det befant seg en ekstra ansatt i cockpit var helt normalt. Og på den tiden var det ingen sikkerhetskontroll for flybesetninger, som kunne ta med seg nesten hva som helst i bagasjen.
Resten av oppstarten var ren rutine. Kaptein David Sanders, 2. pilot James Tucker og Peterson hadde alle fløyet i samme selskap i årevis og satte stor pris på den gode stemningen som alltid rådet i cockpit.
Knuste hodeskallen
Etter avgang, helt til flyet hadde klatret til 19 000 fot, pratet besetningen om løst og fast da Tucker hørte en ekkel lyd bak seg.
– Vi satt med ryggen mot Auburn og hadde oppmerksomheten vendt forover. Lyden var grusom og metallaktig, noe jeg aldri hadde hørt om bord i et fly. Den metalliske klangen var hammerslagene som knuste hodeskallen til Andy Peterson, fortalte Jim Tucker under et foredrag i 1998.
Da Tucker snudde seg, ble han truffet av et hardt slag over venstre øre. Det var så kraftig at det knuste hodeskallen og skjøv benfragmenter inn i hjernen. De neste 45 sekundene kunne han ikke røre seg, men oppfattet det som foregikk rundt ham:
– Jeg kunne se blodet sprute mens han angrep David, men så forlot han plutselig cockpit. I dag vet vi at han skulle hente harpunen for å gi oss nådestøtet. Han hadde tydeligvis et oppdrag, og vi var i veien. Han opptrådte ufølsomt, kalkulerende og fokusert.
Tucker hadde fortsatt ingen førlighet i den høyre siden av kroppen. Peterson hadde fått ødelagt den ene tinningarterien og blødde så kraftig fra hodet at han så vidt kunne se. Allikevel spente Peterson og kaptein Sanders seg løs for å ta opp kampen da Calloway kom tilbake.
Peterson, som sto ved setet sitt til høyre for cockpitdøren, kastet seg frem og holdt fast i harpunen med livet som innsats. Hjulpet av Sanders oppsto det nå et basketak bak i cockpiten.
Les også: Norske Gitte (17) hadde englevakt da flymotoren eksploderte
Brukte flyet som våpen
Jim Tucker kunne fortsatt knapt røre seg, men innså at han kunne bruke selve flyet som våpen. Det skulle redde livene deres.
Med den brukbare venstrehånden grep han stikka og dro det han kunne, helt til nesa pekte bratt til værs. Øyeblikkelig mistet de tre bak ham balansen og falt bakover ut av cockpiten.
Lenger bak fortsatte kampen. Peterson og Sanders var imidlertid svake av blodtapet og kjempet en ulik kamp mot Calloway, som var uskadet.
Tucker forsto at han måtte gjøre det umulig for angriperen å reise seg og få tilbake overtaket. Den tidligere erfaringen som kampflyinstruktør i marinen kom godt med da han med venstrehånden roterte det 200-tonns flyet over i ryggstilling før han trakk det inn i et stup.
Calloway, som nettopp hadde fått frigjort en hånd og gitt kaptein Sanders et nytt hammerslag i hodet, ble først kastet sidelengs før han ble presset mot kabintaket, og deretter endte han opp vektløs mens flyet falt.
Raskere enn fartsmåleren kunne registrere
I cockpiten ulte alarmene unisont mens hastigheten økte mot maksgrensen for hva vingene kunne tåle. Da hastigheten passerte 850 km/t, begynte balanserorene å vibrere så kraftig at de ikke lenger fungerte. Snart nærmet flyet seg lydhastigheten, raskere enn noen DC-10 hadde fløyet tidligere med overlevende passasjerer − og raskere enn det fartsmåleren kunne registrere.
Tucker var klar over årsaken til den voldsomme hastigheten: Gasshåndtakene sto fortsatt på full gass. Kaldblodig slapp han stikka og fikk dratt dem tilbake med venstrehånden. Det reduserte hastigheten akkurat nok til at han fikk lirket flyet ut av stupet 12 000 fot over bakken.
Men basketaket bak i kabinen var ikke over. På taleregistratoren kunne man i ettertid høre hvordan Jim Tucker først kalte opp flykontrollen i Memphis og erklærte nødssituasjonen før ropene bakfra ble mer og mer prekære.
– Hjelp, drittsekken biter meg!, skrek Peterson.
– Sett flyet på autopilot og skynd deg hit, ropte kaptein Sanders like etter.
– Skynd deg! KOM HIT NÅ!, la han desperat til.
Gal desperado
Med sine siste krefter klarte Sanders å vri hammeren ut av hendene til Calloway og slå ham i hodet.
Imens hadde gyroen stabilisert seg nok til at Tucker fikk satt på autopiloten og kommet til unnsetning. Sammen med Peterson fikk han satt seg oppå Calloway for å holde ham nede, det var alt de klarte i den tilstanden de befant seg i.
Kaptein Sanders følte at situasjonen var såpass under kontroll at han skyndte seg frem, fikk spent seg fast i setet og satte kursen tilbake mot Memphis.
Politi og ambulansepersonell var alarmert om kapringsforsøket, nå gjaldt det å få flyet trygt ned med en gal desperado om bord.
Med fulle drivstofftanker var flyet fortsatt 16 tonn over maksimal landingsvekt. Men nå hørte Sanders at Calloway hadde våknet til live og begynt å slåss igjen. Flyet måtte ned øyeblikkelig, uansett.
Både hastigheten og høyden var for stor til å bruke rullebanen rett foran flyet. Nå måtte Sanders presse flyet gjennom flere krappe svinger, helt opp mot grensen av hva det tålte, før han fikk styrt seg inn mot den lengste rullebanen. Der stoppet flyet, bare 100 meter før baneenden.
Les også: Flyene som forsvant sporløst
Skadet for livet
Både ambulansepersonellet og politiet som tok hånd om de fire om bord mens flyet fortsatt sto på rullebanen, var sjokkert over alt blodet. Det var spredd utover flyinteriøret som om en granat hadde gått av.
Selv om besetningen berget både livene sine og flyet, hadde prisen vært høy. Skadene, som i utgangspunktet var livstruende, medførte flere hjerneoperasjoner og mange års opptrening med fysisk og kognitiv terapi for James Tucker.
Han måtte lære å snakke, lese og skrive på nytt, og det var mange frustrerende mangler ved hukommelsen. Samtidig som han husket radiofrekvenser fra flyplasser rundt om i verden, slet han med å huske navnene til barna sine.
Mange år med innbitt trening gjorde at han fikk tilbake mye av førligheten i høyre arm og ben, men han måtte til slutt innse at han aldri ville bli profesjonell pilot igjen. Men i dag flyr 68-åringen sitt eget småfly.
Andy Peterson fikk brudd på hodeskallen, og var mer død enn levende på grunn av blodtapet da han ble reddet av helsepersonell.
Kaptein Sanders hadde mirakuløst klart å utføre den krevende landingen med flere dype kutt i hodet. I tillegg måtte det ene øret sys på plass igjen etterpå.
Ingen av dem skulle noensinne føre et jetfly igjen, men opplevelsen de hadde sammen skulle i ettertid skape sterke bånd mellom dem.
Ikke sinnssyk
Under den påfølgende rettssaken erklærte Auburn Calloway seg sinnssyk i gjerningsøyeblikket, men fikk ikke medhold i retten. Han soner fortsatt de to sammenhengende livstidsdommene uten mulighet for benådning som han fikk for udåden.
DC-10-fraktflyet ble reparert og satt tilbake i drift etter hendelsen og flyr fortsatt for FedEx. Den uoffisielle fartsrekorden det satte under kapringsforsøket er ikke blitt slått.
Suicidale flykaprere
Noen flykaprere har ikke hatt annet mål enn å styrte flyet.
Selvmordsangrepene 11. september 2001 der tre passasjerfly med vilje ble styrtet i historiens største terrorangrep, er velkjente. Men det var ikke første gang kaprere bare ønsket å ta livet av seg selv og alle om bord.
I 1970 tok en passasjer bevæpnet med revolver seg inn i cockpiten til Eastern Airlines’ shuttle mellom New York og Boston og skjøt begge pilotene uten varsel. Andrepiloten klarte allikevel å få tak i pistolen og skjøt kapreren tre ganger før han selv mistet bevisstheten og døde. Kapteinen klarte å lande flyet selv om han var truffet i armen.
Det gikk verre med Pacific Southwest Airlines flight 1771 fra Los Angeles til San Francisco i 1987. David Burke, en ansatt som nettopp hadde fått sparken for tyveri på jobben, fikk med seg en magnum-revolver utenom sikkerhetskontrollen før han gikk om bord og drepte begge pilotene i luften som hevn. Taleregistratoren gjenga det uhyggelige dramaet da gjerningsmannen også drepte en flyvertinne og to andre før flyet ble pulverisert mot bakken med 43 om bord.