Angrepet av sitt eget fly

Stemmen på radioen var nesten i fistel:

− Den pitcher opp. Jeg ejecter!

Bare de første ordene var hørbare for bakkekontrollen. Kim Juul hadde trukket i utløserhåndtaket midt i setningen og dermed blitt den første danske F-16 piloten som skjøt seg ut, en aprildag for 37 år siden.

Og nå var han i ferd med å bli den første jagerpiloten i nyere tid som ble truffet og drept av sitt eget fly.

Flyet overtok styringen

Toktet som målfly for en annen F-16 som trente på radaravskjæring over den sørlige delen av Jylland, hadde vært enkelt og rutinemessig da Juul satte nesen hjemover mot basen på Skrydstup alene. Været var fint og den 24-årige relativt ferske jagerpiloten trakk av gassen og fløy i bratt vinkel nedover mot basen. Så fløy han inn i en lys og fin mur av skyer i 10 000 fots høyde.

Lenger ned ble det stadig mørkere mens det begynte å regne. Da han flatet ut i 2000 fot, hamret regn og hagl mot flyet. Juul hadde fløyet inn i en massiv tordensky uten å være klar over det, og nå merket Kim at statisk elektrisitet begynte å bygge seg opp.

– Nå kommer det et kraftig lyn, rakk han å tenke før det smalt.

Braket var så kraftig at det kjentes som å få juling da lynet traff høyre side av flynesen. Alle varsellampene med unntak av overoppheting og motorbrann lyste opp på instrumentpanelet, og den unge piloten var rask med å sende MAYDAY-signal til approach-kontrollen på bakken.

Øyeblikkelig angret han, for flyet fløy videre som normalt. Det virket nesten som om det elektriske systemet hadde fått sjokk og sendte ut falske alarmer.

Pilottreningen hadde slått inn og Kim dro instinktivt i stikka for å vinne høyde mens motoren fortsatt gikk på tomgang. Nå minsket hastigheten faretruende, og Kim ga gass for å holde høyden. Da kom de to siste varsellysene på.

Brannalarmen forsvant igjen da han dro av på gassen, men kom tilbake i takt med bruken av gasshåndtaket. Det gikk bare en vei: gradvis nedover.

Det positive var at det ikke kom røyk ut fra flyet, og landingsbanen var bare 15 kilometer unna.

Kim hadde begynt å forberede seg mentalt på historien han skulle berette om i messa trygt nede på bakken da flyet overtok styringen fullstendig.

Ute av kontroll

Brått slo nesen opp. Kim ble presset ned i setet med et trykk på 3,6G. Han prøvde å holde nesen nede, men det var ingen reaksjon på stikka. Instinktivt la han hodet bakover og trakk i utløserhåndtaket. Så overtok vindsuset.

Det første Kim så var fallskjermpakken som ble uløst fra setet. Han hadde hatt øynene lukket i utskytningsøyeblikket.

– Når man blir utsatt for intense synsinntrykk på kort tid, reagerer hjernen med «time extension», et inntrykk av at alt skjer i sakte tempo. I dag er hele opplevelsen fortsatt som en detaljert film som spiller inne i hodet, forteller Kim Juul til Vi Menn.

For å dempe rykket fra fallskjermen sørget en mekanisme for å forsinke åpningen.

Juul kikket opp og bakover og registrerte åpningssekvensen. Det siste han så rett før han fikk full skjerm, var en F-16 i ryggstilling på vei nedover med kurs pekende rett mot seg. Den var i ferd med å utføre en loop på egen hånd og var på vei ned med kurs mot ham − så nærme at han kunne skimte detaljer inne i cockpiten.

– Jeg rakk å tenke at dette bare var dumt. Nå har du overlevd en utskyting fra et jagerfly ute av kontroll bare for å bli truffet av ditt eget fly! Det var ingen ting jeg kunne gjøre annet enn å henge der hjelpeløs og kikke opp i fallskjermen og vente på sammenstøtet.

Da han mente at flyet skulle ha truffet, kikket han nedover, og der var det. Det hadde passert rett bak ryggen hans. Rorene trakk fortsatt oppover, for flyet hadde så høy angrepsvinkel at det «skummet» kondens av vingene. Så dreide fallskjermen og flyet forsvant ut av syne.

Det viste seg senere at flyet hadde hatt drøyt 400 km/t da det stakk til værs. Nesen pekte 60 grader over horisonten da Kim trakk i utløserhåndtaket to minutter og 46 sekunder etter lynnedslaget. På grunn av vinkelen hadde setet blitt avfyrt nesten vannrett og kom senere i veien for flyet da det var på vei ned igjen.

Så får seg gjødsel

Fra treningen på det første jagerflyet han var opplært på, F-100, hadde han lært at man til en viss grad kunne styre fallskjermen ved å bruke kroppsvekten til å dra hardt i linene. F-16 har en moderne skjerm som har egne styreliner. Kim dro så hardt han trodde han skulle, og havnet øyeblikkelig i en kraftig rotasjon som fikk kroppen til å henge vannrett i luften.

Han slapp, og torde ikke bruke styrelinene mer på veien ned.

Nå kunne han se vraket som brant på bakken. Fra ferdskriveren kunne man senere avlese at det hadde klart å trekke opp igjen i lav høyde over bakken, men hadde steilet ut uten motorkraft og hadde falt rett ned fra få meters høyde.

Foruten vraket kunne Kim se to bondegårder under seg. Med kroppen stinn av adrenalin og uten mulighet til å påvirke kursen, så han nå for seg hvordan han kom til å kollidere med et hustak, brekke begge beina og deretter drukne i gjødseldynga.

– Der og da hadde jeg nok fått paranoia på grunn av sjokket, humrer han idag.

Traff hest

Kim Juul hadde så vidt gått klar av taket på bondegården da han fikk øye på hesten som gikk utenfor og gresset i innhegningen.

– Et øyeblikk var jeg redd for å lande rett på hesteryggen, falle ned og bli trampet i hjel av det sjokkskadede dyret. Heldigvis ble hesten først truffet av gummibåten som hang under meg, og stakk av.

Så fikk han øye på gjerdet som han trodde var piggtråd. Av frykt for å bli kuttet opp gjorde han det man ikke skal gjøre: kastet seg bakover mot fartsretningen, landet i knestående og datt på ryggen.

Mens han gispet etter pusten på bakken fikk han øye på den siste trusselen mot liv og helbred. Hesten hadde kommet seg etter sjokket og sto i motsatt ende av innhegningen før den satte i full galopp mot ham.

Kim fikk stablet seg på beina og kom seg ikke særlig elegant over gjerdet (som var et vanlig strømgjerde) der han og hesten ble stående på hver side og se mistroisk på hverandre.

I dag ler han av opplevelsen.

– Egentlig burde man alltid ha med en gulrot i lommen når man flyr – just in case!

Eksploderte

I det fjerne kunne man høre skuddene som gikk på kryss og tvers da øvelsesammunisjonen gikk av i det brennende vraket. Bondekonen tok allikevel det hele med forbausende ro da en oppskaket pilot banket på døren med begge hender. Hun tilbød et glass konjakk for å roe situasjonen, noe Kim avslo. Det ville ta seg dårlig ut å lukte alkohol når havarikommisjonen kom.

Det siste han så til vraket var fra vinduet på redningshelikopteret som tok ham med til Skrydstrup før han ble lagt inn til observasjon med øm rygg.

Havarikommisjonen trodde i begynnelsen ikke på forklaringen om at et lynnedslag kunne få en F-16 til å styrte. Men flere vitneutsagn satte dem på sporet. Fra bakken hadde man sett at flyet var helt i bunnen av skyen da det ble truffet.

Noen hadde sett en eksplosjon under flyet, og noe som falt ned. Delen viste seg å være den tomme drivstofftanken under buken. En feilfabrikasjon hadde gjort at metallproben som måler drivstoffmengden hadde en utilsiktet effekt som detonator da lynet fulgte alle ledningene i flyet og gnistret inne i tanken som var full av drivstoffdamp.

Da tanken eksploderte, rev den opp buken og kappet rørene til begge hydraulikksystemene. Uten hydraulikktrykk og elektrisitet var det ikke lenger mulig å styre flyet.

Da ryggen ble friskmeldt etter en uke, fløy Kim Juul på nytt.

– Jeg hadde sett frem til turen med spenning, men det kom ingen reaksjoner. Det var en deilig tur hvor ingenting skjedde, sier han.

I dag flyr 61-åringen Airbus A320 i SAS. Katapultsete har han ikke hatt bruk for siden.

[email protected]

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 27 2020