Krigsflyger på rømmen
Jageresset ble skutt ned over England. Ble folkehelt i Tyskland etter fem rømningsforsøk
Den tyske jagerpiloten Franz von Werra var ikke bare et ess luften. Han var også rømingskonge.
Midt under Slaget om Storbritannia, den 5. september 1940, ble Croydon-flyplassen sør for London utsatt for ett av mange bombeangrep. Rett etter at de tyske bombeflyene satte kursen hjemover, ble de angrepet av en sverm med britiske jagerfly.
Hauptmann von Selle, som ledet den tyske jagereskorten på 30 Messerschmitt BF-109, skulle akkurat til å stupe inn i et motangrep da en ny sverm med Spitfirefly overrasket dem bakfra. Den første skuddsalven bommet på von Selle, men vingmannen hans, løytnant Franz von Werra, var ikke like heldig. Mitraljøsekulene skadet både motoren og knuste radioen før han fikk svingt unna. Desperat prøvde han å stupe unna angrepet, men uten motorkraft var han sjanseløs. Flere korte skuddserier fulgte, og von Werra så til slutt ingen annen utvei enn å buklande.
LES OGSÅ: Dette er årets viktigste båtnyheter
Da det skadede flyet stoppet i en støvsky ute på et jorde i Kent, klatret han helskinnet ut av cockpiten. Han vurderte en kort stund å flykte fra vraket, men da han fikk øye på folkene som kom løpende mot ham, forsto han at flukt var nytteløst. Da de nådde frem til ham, fant de den tyske krigsflygeren sittende på huk mens han brant de graderte toktpapirene han hadde med seg.
Løvemaskot
Fangen var ingen hvem som helst. Baron Franz von Werra var opprinnelig sveitsisk. Familien var både adelig og lutfattig etter farens mislykkede forretningseventyr. Så fattig at Frantz og den yngste søsteren ble adoptert bort til en adelig tysk familie.
Økonomien var ikke stort bedre her, og de hadde ikke råd til å gi gutten videregående utdannelse. Etter et mislykket forsøk på å komme seg til New York som blindpassasjer på Amerika-båten, endte Frantz opp med å melde seg inn i naziorganisasjonen SA, før han ble tatt opp som flyelev i Luftwaffe i 1936. Offisersskolen skulle vise seg å bli en god karrierevei, von Werra var både en dyktig pilot og god til å markedsføre sine bragder.
Han fikk tidlig rykte som en eksentrisk playboy. Da krigen brøt ut besøkte krigskorrespondentene avdelingen hans. De fikk bilder av en von Werra i cockpit der han poserte med løveungen Simba som han ubeskjedent hadde anskaffet som skvadronsmaskot. Det ble en mediehit med flere magasinforsider.
LES OGSÅ: Test av Surface Pro 6
Under felttoget i Frankrike økte han kjendisstatusen med sine fire luftseire. Han hjalp også til med å fyre opp under berømmelsen ved å pårope seg ytterligere ni seire på samme dag i slutten av august. Riktignok uten vitner til den nokså drøye historien om at han blant annet hadde skutt ned tre Hurricanejagere, en etter en i landingsrunden, før han ødela ytterligere fem fly på bakken.
Å selv bli skutt ned en drøy uke senere og ende opp som krigsfange var absolutt ikke noe som passet inn i planene til den ambisiøse unge piloten.
På rømmen
De første dagene ignorerte han stort sett fangevokterne sine og trakk bare på skuldrene under avhør. Da han ble satt til å grave grøfter gjorde han sitt første fluktforsøk ved å overmanne vakten med hakken han hadde fått utlevert, før han løp sin vei.
Forsøket var mislykket, og denne gangen ble han satt i 18 dagers avhør. Her kom historien om de ni nedskytingene frem, som ble avslørt av britene som ren bløff. Tyskerne, på sin side, oppfattet fiendens avsløringer som propaganda, og tildelte ham Ridderkorset in absentia.
LES OGSÅ: Hetebølger kan være årsaken til innsektsdøden
Flykter igjen
Fluktforsøk nummer to skjedde allerede 7. oktober. Under den ukentlige marsjen i nabolaget til fangeleiren for å mosjonere de tyske krigsfangene, klatret han usett over en mur og kom seg unna.
Denne gangen varte friheten i fem døgn på tross av en massiv leteaksjon etter ham. Underveis ble han tatt, men klarte å løsne tauet som hendene var bundet med, fikk kjempet seg fri og stakk av i ren James Bond-stil.
Til slutt ble funnet halvveis nedgravd i gjørme i en grøft. Etter tre uker på isolat som straff, ble han overført til krigsfangeleir nr. 13 i Swanwick i Derbyshire.
Leiren var stor og omgitt av piggtråd. Perfekt for en masseflukt, må von Werra ha tenkt før han organiserte gravingen av en flukttunnel med navnet Swanwick Tiefbau. Mens planer ble lagt for å kvitte seg med den overflødige jorden, gikk andre fanger i gang med å forfalske id-dokumenter som skulle brukes under flukten.
Stjal fly
I desember var tunnelen lang nok. von Werra og fire andre fanger kom seg usett ut, godt hjulpet av et flyangrep i nærheten som tok all oppmerksomheten til vaktene. De fire andre rømlingene ble raskt fanget, men planen til von Werra var genial.
Han brukte flygeruniformen sin til å lage en dekkhistorie om at han var nederlandsk RAF-pilot som hadde nødlandet i nærheten. Politiet som ble tilkalt trodde på historien. von Werra snakket brukbart engelsk. At han hadde en utenlandsk aksent virket jo dermed naturlig. Snart ble han transportert til RAF-basen Hucknall. Mens den britiske skvadronsjefen ringte for å sjekke historien hans, så von Werra sitt snitt til å løpe ut til hangarene.
Han hadde utrolig flaks. Rolls-Royce hadde fabrikkflyene sine parkert her, og det var ikke uvanlig at ukjente piloter kom for å hente ut nye fly. Mekanikeren som anviste ham Hurricane-jageren var også elskverdig nok til å forklare hva som var annerledes på den nye hemmelige MkII-versjonen da von Werra klatret opp i cockpiten. Bare i aller siste øyeblikk kom en heseblesende skvadronsjef med ladd pistol løpende og fikk stoppet fluktforsøket.
Etter dette ble von Werra satt i kontinuerlig i vaktarrest. Han var tross alt heldig ettersom rekken av fluktforsøk ikke ga alvorlige konsekvenser. Allierte flygere som havnet i tysk fangenskap opplevde et adskillig hardere regime. I mars 1944 forsøkte hele 73 fanger å rømme fra Stalag Luft III-leiren sydøst for Berlin. Bare to norske og en nederlandsk flyger klarte å komme seg i sikkerhet. 50 av fangene som ble tatt ble henrettet for fluktforsøket.
Et høyt spill
I januar 1941 besluttet britene at det var tryggest å sende von Werra lengst mulig unna Tyskland. Sammen med andre fanger ble han sendt over Atlanteren med et troppetransportskip til Canada.
Det ga ham tid til å tenke ut en smart plan. Han visste at USA fortsatt var nøytralt. Kunne han komme seg dit, hadde han en god sjanse til å slippe unna for godt.
Flukten måtte skje mens toget med fangene var i nærheten av den amerikanske grensen. Mellom Montreal og Ottawa tok han sjansen på å hoppe av det strengt bevoktede toget i fart, fem mil fra St. Lawrence elven. I ly av nattemørket prøvde han først å krysse den frosne grenseelven til fots. Da han kom til en bred råk midtveis, så han ingen annen råd enn å ga tilbake og stjele en robåt.
Han kom seg over med mindre frostskader, og det første han gjorde på amerikansk jord var å overgi seg til nærmeste politimann.
Ulovlig grensepassering
De forbløffede immigrasjonsmyndighetene kunne ikke gjøre annet med krigsfangen enn å tiltale ham for ulovlig grensepassering. von Werra forsto snart at han spilte et høyt spill. En tysk fange som hadde rømt samme vei som ham tidligere var blitt deportert tilbake til fangenskap i Canada.
Han gjorde det eneste riktige da han kontaktet den tyske konsulen og brukte den utrolige historien sin, med en sedvanlig dose fantasi, for alt den var verd. Snart var han førstesidestoff i de amerikanske avisene med en slags heltestatus, spesielt i de tysk-amerikanske miljøene.
Fikk Jernkorset av Hitler
Konsulen fikk ham løslatt mot kausjon, helt til USA og Storbritannia ble enige om en utleveringsavtale i mai 1941. Da var Franz von Werra for lengst tilbake i Berlin. Han hadde i mellomtiden kommet seg over grensen til Mexico før ferden gikk hjem via Sør-Amerika, Spania og Italia.
Flygeresset fikk heltemottagelse da han kom hjem, og ble tildelt Jernkorset av Adolf Hitler. Hans bemerkning om at han mye heller ville vært krigsfange hos britene enn i Tyskland skal visstnok også bidratt til å gjøre forholdene noe bedre i fangeleirene for de allierte flygerne.
Men heltetilværelsen ble kortvarig. Etter å ha tjenestegjort en kort periode på Østfronten var han alene på rutinetokt utenfor den nederlandske kysten 25. oktober 1941 da motoren stoppet. Hverken han eller flyet ble noensinne funnet.
Kilder: spitfiresite.com, pegasusarchive.com
Opprinnelig publisert i Vi Menn nr 1 /2018