Alfred Nobel ga oss fredsprisen – og nitroglyserin
Dynamitten kom til Norge – med et smell
Alfred Nobel brakte fredsprisen til Norge. Men først smalt det.
Alfred Nobels navn er uløselig knyttet til Nobelprisen. Hvert år deles det ut en rekke priser, blant dem fredsprisen som deles ut i Oslo i desember. Men Nobel og Oslo har flere berøringspunkter enn som så. Den første dynamittfabrikken han etablerte utenfor Sverige var i nettopp Oslo. Det endte med et gedigent smell.
LES OGSÅ: (+) Startet i oppvasken - fikk drømmejobb på SS «Norway»
Nitroglyserin som sprengstoff
Alfred Nobel var utdannet kjemiker, og var 30 år gammel da han oppdaget mulighetene som lå i å bruke nitroglyserin som sprengstoff. Det skulle gjøre ham svært rik. Nobel hadde i lengre tid jobbet med å videreutvikle nitroglyserinen, en kjemisk forbindelse mellom salpetersyre og glyserin, slik at det kunne få en praktisk anvendelse.
Det han var ute etter var å finne noe som kunne erstatte krutt og med en mye større sprengkraft.
LES OGSÅ: Test av elektrisk tannbørste - Oral-B Genius X
22. oktober 1864 etablerte Nobel verdens første nitroglyserinbaserte sprengstoffabrikk i Vinterviken i Sverige. Nobel så også behovet for få i gang produksjon av det høyeksplosive stoffet utenfor Sverige grenser, og søkte patent i mange land. Omtrent samtidig som han startet opp i Sverige, fikk han patent for fremstilling i Norge.
Risikabel forretningsreise
Nobels forretningspartnere Johannes Wilhelm Smith og Carl Wennerstrøm hadde et betydelig kontaktnett i Christiania (Oslo). De søkte etter folk som kunne få
i gang produksjonen, og fant advokaten Jakob Homan.
Han var aktiv i ledelsen av Lysaker Kemiske Fabrik som lå ved Lysakerelva på grensen mellom Oslo og Bærum. Homan var også engasjert i gruvedrift, og fant naturlig nok nitroglyserinen svært interessant.
I sitt kapitalsterke nettverk fant advokaten tilstrekkelig kapital til å kunne starte produksjon, og straks var Nobels forretningspartner Wennerstrøm på vei til Christiania i hest og karjol. I reisevesken hadde han flere beholdere med høyeksplosiv nitroglyserin som prøver. Det er ingen overdrivelse å si at Wennerstrøm var svært nær døden ved hver hump eller stein karjolen spratt over på veien til Christiania.
LES OGSÅ: Mystisk russisk monument på toppen av norsk fuglefjell
Det visste antagelig Nobel der han selv satt i Sverige.
Det hadde allerede skjedd en rekke ulykker med nitroglyserin. Nobel hadde sågar mistet sin yngre bror Emil i en eksplosjon i laboratoriet i Stockholm, der også fire andre mennesker omkom.
Wennerstrøm kom seg imidlertid helskinnet til Oslo for å vise frem sprengstoffet og for sammen med Jakob Homan å danne Nitroglycerin Compagniet.
Hadde hastverk
Det nystiftede selskapet fikk rettighetene til patentet for 10 000 kroner, og sikret seg tomt ved fossen Fåbro (i dag mest kjent som Granfossen). Blant eierne fant man flere som satt i styret for Lysaker Kemiske Fabrik som i 1859 hadde startet produksjon av kunstgjødsel. Med patentet og tomt i boks gjaldt det å komme i gang mens patentet hadde gyldighet i Norge i henhold til inngått avtale.
Nobel selv var lite involvert i selve driften, og hadde pussig nok ingen stor forretningsmessig posisjon i selskapet. Men han bestemte hvem som skulle lede fabrikken i Norge, og sendte den russisk-finske farmasøyten Fredrik Iwan Lamm.
Han flyttet inn i boligen Fåbro, som allerede på det tidspunktet var 100 år gammel og som lå bare noen meter fra der hvor fabrikken ble bygget. Og byggingen gikk raskt unna. På bare seks uker hadde man klart å reise en fem etasjers trebygning som lå tett inntil fossen og strakte seg 12 meter opp langs en bergvegg. Rask og effektiv skulle også produksjonen av nitroglyserin være. Målet var 100 kg – hver dag.
Tvilsom sikkerhet
Sikkerheten rundt bygget og produksjonen var imidlertid ikke høyt prioritert selv om man allerede hadde hatt flere ulykker med nitroglyserin. De nye eierne så for seg store fortjenester, og det overskygget det meste.
Fabrikken var delt inn i fem etasjer. Produksjonen startet i øverste etasje med tilførsel av glyserin og syrebehandling og endte på bakkenivå med ferdig produkt. Produksjonsmetoden ble i etterkant omtalt som livsfarlig.
Et par år etter oppstarten gjorde man fremstillingsmetoden noe sikrere, men i dagens kontekst er det nærliggende å anse metoden som hasardiøs.
Produksjonen ved Lysakerelven skjøt raskt fart, og produktet ble revolusjonerende på flere områder, ikke minst i gruvedrift rundt om i Norge. Faktisk var fabrikken den første utenfor Sverige som fikk en nasjonal produksjon av nitroglyserin.
Mens Compagniet var i gang med produksjonen, satt Alfred Nobel hjemme i Sverige og syslet med planer om å gjøre bruk av nitroglyserin sikrere. Han lyktes ved å la nitroglyserin bli sugd opp av porøs kiselgur.
I 1866 var dynamitten et faktum.
Nektet å flytte
Det var dessuten helt nødvendig å finne frem til sikrere transport og anvendelse av stoffet. Ikke lenge etter at Nitroglycerin Compagniet satte i gang sine salgskampanjer, var det en rekke ulykker rundt omkring i Norge. Men Compagniets selgere drev hissige kampanjer for å overbevise kundene om at produktet nærmest var ufarlig.
Til slutt fikk myndighetene nok. Det ble innført betydelige restriksjoner og nye og mer objektive opplysningskampanjer. Lengre transport med hest og kjerre ble forbudt.
Det samme gjaldt transport med dampskip som også hadde passasjerer om bord. Det ble også forbudt med oppbevaring av sprengstoffet i byene. Kritikken begynte også å komme mot plasseringen av fabrikken ved Lysakerelven. Men ledelsen nektet å flytte. Det hadde jo ikke skjedd noe ulykker.
Engene Fabrikker. Foto: Norsk Teknisk Museum
Voldsomt lufttrykk
Men så sa det pang.
24. april 1874 var en kald vårdag. Tidlig om morgenen var de sedvanlige forberedelsene til dagens produksjon i gang. Fem av arbeiderne holdt på med sine faste sysler i øverste etasje. En av arbeiderne, Gudbrand Hågensen, hjalp formann Andersson med å fylle gårsdagens produksjon av nitroglyserin over på flasker.
Bestyreren selv, Fredrik Lamm, var underveis til fabrikken. Han hadde noen år tidligere flyttet ut fra boligen som lå på fabrikktomten. Kanskje hadde han tross alt følt litt på usikkerheten ved å bo så nær produksjonen.
Hågensen dro etter endt arbeid med flaskene ned til sidebygningen for å tømme asken fra ovnen. Så smalt det. De som oppholdt seg i øverste etasje ble kastet over ende av det voldsomme lufttrykket. Vinduer og vegger kollapset, og den gamle Fåbrogården rett ved siden av fikk trykket inn hele fasaden. Samtlige vinduer ble knust. Utrolig nok var det bare én mann som omkom i eksplosjonen, nemlig Hågensen som skulle rengjøre ovnen.
Sviende nederlag
Grunnen til eksplosjonen var etter all sannsynlighet at rester etter avfallsvannet fra produksjonen hadde samlet seg i bakken. Da Haagensen kastet ut glødende rester fra ovnen, ble bakken antent, noe som så førte til eksplosjon. Ledelsen for fabrikken ga allerede dagen etter ordre om å fortsette produksjonen.
Men nå hadde naboene fått nok. Granfos Papirfabrikk hadde nylig etablert seg på andre siden av elven, og var påført store skader. Papirfabrikken gikk til sak mot dynamitt-herrene.
Dynamittprodusentene hadde også fått justisdepartementet på nakken. Myndighetene var ikke nådige. De forlangte fabrikken nedlagt. Under rettssakene som fulgte led fabrikken sviende nederlag, og til slutt ga man opp produksjonen ved Lysakerelven. 10 år etter oppstart, fant man ny tomt på Engene i Hurum som senere ble Dyno Industrier.
Alfred Nobel kom til Norge med et smell. Siden har tingene gått mer fredelig for seg. Det ser vi 10. desember, Alfred Nobels dødsdag, hvert år i Oslo rådhus.
LES OGSÅ: Slik blir frontruten helt ren
Pulverisert
Norsk Sprengstoffindustri ble stiftet i 1917 som en sammenslutning mellom Nitroglycerin Compagniet, A/S Haaøen
Fabriker, Nordenfjeldske Sprængstof A/S, Nitedals Krudtværk og Norsk Svovlsyrefabrik A/S.
Gjennom en sammenslutning av Norsk Sprængstofindustri og Grubernes Sprængstoffabriker i 1971, ble Dyno Industrier ASA stiftet (fra 1999 Dyno ASA). All norsk sprengstoffproduksjon var dermed samlet i ett selskap. Dyno ble etter hvert en av verdens største sivile sprengstoffprodusenter, ikke minst gjennom oppkjøpet av det svenske «ur-selskapet» Nitro Nobel i 1986 som med norske eiere skiftet navn til Dyno Nobel Sweden i 1999.
Bare ett år senere ble Dyno kjøpt av det svenske investeringsselskapet Industri Kapital, og omstrukturert til Dyno Nobel. Som verdens ledende sprengstoffselskap fortsatte hovedkvarteret i Oslo å styre de mer enn 5000 ansatte over hele verden. Nobel-navnet hørte med i de industrihistoriske røttene til selskapet, som kunne trekkes tilbake til Nitroglycerin Compagniet som Nobel hadde vært med å starte i Oslo.
Men i 2005 solgte Industri Kapital Dyno Nobel til en australsk investeringsbank. Den norske konsernledelsen forsøkte lenge å finne alternative kjøpere som ville beholde
selskapet samlet med den norske konsernledelsen, men ingen kunne matche budet på nær 11 milliarder kroner (2005). Deler av selskapet ble solgt til Dynos erkerival, australske Orica. Resten av Dyno Nobel ble børsnotert i Australia og drev videre.
Dagene var imidlertid talte for norsk sprengstoffindustri. Konsernledelsen gikk av og hovedkontoret ble nedlagt. Produksjonen ble lagt ned, og Dyno Nobels virksomhet i Norge i dag videreføres gjennom Oricas nasjonale salgsapparat, kursvirksomhet og verksted som fortsatt finnes på Engene i Hurum.
Kilde: Norsk Teknisk Museum
Kilder:
Tidsbilder fra Lilleaker/
Harald Utter
Denne saken er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les flere saker fra Vi Menn på www.vimennpluss.no.
Denne saken ble første gang publisert 04/01 2020, og sist oppdatert 11/12 2019.
