andre verdenskrig-MUSEUM
Kjendisadvokaten gikk av med pensjon. Nå vier han fritiden til andre verdenskrig-museum
Faren ble torturert halvt i hjel av Gestapo. Nå har Dag Steinfeld fått samlet nok private gaver til å lage fredssenter der torturistene holdt til.
Den dystre historien med tortur, død, frykt og fornedrelse har knapt vært å merke i bygningen i Bergen sentrum – et kvartal som i dag preges mest av fest, moro, mat, drikke, konserter og teater.
Men takket være flere millioner kroner i private pengegaver, kan snart et freds- og menneskerettssenter åpne dørene i Gestapo-museet i Veiten 3 i Bergen.
− Men vi trenger penger til drift, sukker Dag Steinfeld.
− Så nå håper jeg på at alle festtalene om verdien av krigsinnsatsen og at 9. april ikke skal glemmes, blir gjort om til konkret støtte. Da kan vi sikre driften i mange år fremover, sier den nyslåtte pensjonisten.
Nyttårsaften sluttet Steinfeld som advokat. Nå er 65-åringen med på innspurten av arbeidet med senteret i de samme lokalene hvor norske motstandskjempere ble mishandlet på det verste i krigsårene.
− Min far Herman ble torturert nesten i hjel her. Han ble angitt da han var på vei til Shetland med en fiskeskøyte for å slåss for Norge fra England. I tillegg var han halvt jøde. Det siste førte til at Gestapo var om mulig enda mer brutal mot ham. Etter at torturistene var ferdig med ham, var far bevisstløs i flere uker, forteller Dag Steinfeld.
Han er ikke alene om engasjementet. Eller om bekymringen for fremtiden.
Privatisert hukommelse
80 år siden Norge ble overfalt og 75 år etter 2. verdenskrigs slutt er Norge i stor grad overlatt til privatpersoner og deres idealisme for å holde liv i minnene og kunnskapen fra de fem mørke årene. Vi Menn har talt opp 49 ulike museer og samlinger.
De har noen få ting felles: Tøff økonomi, trøbbel med å få offentlig støtte, stadig eldre ildsjeler og sviktende rekruttering.
Noen drives av samlerinteresse, så som William Hakvaag i Lofoten krigsminnesamling i Svolvær, andre ut ifra interesse for spesielle gjenstander som flysamlerne på Kjeller. Eller et dypfølt ansvar for å formidle historien til yngre slekter som Dag Steinfelds kumpaner i Bergen.
Gestapomuseets forening i Bergen har i mange år manglet penger til å etablere sitt museum. Så gikk nypensjonerte Steinfeld til aksjon med ungdommelig kraft. Nå er 4,4 millioner kroner samlet inn. Bergens rikeste mann, Trond Mohn, har bidratt. Det samme har sønnen Fredrik gjort. Skipsreder Per Grieg har også åpnet lommeboken.
− Målet vårt er at hver eneste skoleelev i Bergen skal få komme hit. De skal få lære om hva som skjedde under krigen, her i dette som ble regnet som skrekkens hus. Elevene må få med så mye historisk ballast at det kan bidra til at grusomhetene aldri skal skje igjen, sier Dag Steinfeld.
- At Gestapo-folkene var så ille i Bergen, kan ha sammenheng med at Veiten 3 hadde ansvar for Vestlandskysten.
- Helt til krigens slutt fryktet Hitler en invasjon på Vestlandet. Sikkerhetspolitiet var svært ivrige etter å spore opp våpenlagre, britiske agenter og finne ut hva motstandsfolk visste.
- Seks motstandsfolk mistet livet som en direkte følge av Gestapos mishandling i Veiten.
- Tre av dem hoppet ut av vinduer, og tok sitt eget liv – for å slippe mer mishandling, eller røpe sine kamerater.
- Mellom 800 og 900 nordmenn ble tatt inn til voldelige avhør av det tyske sikkerhetspolitiet i Veiten.
Mange tilsvarende museer i Norge drives av private krefter. Som blir sulteforet.
Les også (+) "La Madrina" hadde en hund kalt Hitler, lagde BH-er til narkosmugling og drepte menn hun ikke likte
Går med underskudd
Gudbrandsdal Krigsminnesamling på Kvam er blant dem som går med underskudd. Krigsmuseet er et underbruk av Gudbrandsdalsmuseet AS.
– Selv om vi får tilskudd fra fylkeskommunen, seks av kommunene her i dalen og kulturdepartementet, er det ikke nok. Vi føler at vi er på vikende front hele veien. Men vi gir oss ikke. Ut fra at vi har et visst oppsving i besøkstallene de tre-fire siste årene, vet vi at det er behov for oss. Vi vurderer utvidelse, ikke minst for å kunne lagre alt vi får inn av materiell fra hjemmestyrkene og britisk utstyr, sier daglig leder Per Gunnar Hagelien.
– Vi er også i gang med å digitalisere museet, slik at det vi har å formidle fenger ungdom på deres plattformer, sier han.
Bombet tre ganger
Under krigen ble Kjeller flyplass bombet av tre forskjellige lands flystyrker.
- 9. april 1940 angrep tyske bombefly på dagtid. Ødeleggelsene var store, men de 20 norske flyene som var stasjonert der, ble reddet da de kvelden før ble fløyet til Gansvika ved Øyeren.
- 18. november 1943 angrep amerikanske fly, også de på dagtid. 838 bomber ble sluppet. Syv tyske soldater og tre sivile nordmenn omkom.
- 29. april 1944 var det nattangrep av britiske fly. 12 sivile ble drept i Lillestrøm.
I april 1940 kjempet norske og engelske styrker mot tyske soldater akkurat i dette området. På utstillingen vises det frem mange gjenstander fra kampene.
– Vi får faktisk fortsatt inn våpen og andre gjenstander fra 2. verdenskrig. Ikke minst materiell som kom fra England med fly, og ble sluppet inne på fjellet. De eldre som selv opplevde krigen har oppbevart mye i låvene sine. Men nå som de ikke lever lenger, vil arvingene rydde opp, sier Per Gunnar Hagelien.
Flystripe i fare for å bli boligfelt
Det oser flyhistorie av Kjeller utenfor Lillestrøm. Flyplassen ble anlagt i 1912, bare ti år etter verdens første motoriserte flyvning, og er dermed en av verdens eldste flyplasser.
I dag ligger den en gang så landlig beliggende flyplassen omgitt av bebyggelse på alle kanter. 15. november 2016 vedtok Stortinget at flyplassen skal legges ned innen 2023 – til fordel for næringsutvikling og boligbygging. Men i vedtaket signaliserer forsvarskomiteen at kommunen skal ivareta flyhistorien.
Det blir ikke enkelt for Kjeller flyhistoriske forening som har tatt på seg oppgaven. Foreningen har noe så sjeldent som fullt funksjonsdyktige krigsminner i form av fly. Men for å fly, trengs en rullebane. Og rullebanens dager på Kjeller flyplass kan snart være talte.
Halvparten av flystripa ligger an til å bli boligfelt.
Mer krigshistorie, museer og hele Vi Menns historie digitalt
- Som abonnent har du full tilgang til Vi Menn digitalt, last ned og prøv her: https://www.flipp.no/solo
- Som Vi Menn-abonnent har du også rabatt på www.vimennpluss.no, hele Vi Menns arkiv tilbake til 1951. Her er det mye snacks!
3. Er du ikke abonnent kan du også gå inn og få et godt tilbud!
Riksantikvaren ville i 2018 frede hele flystripa og mange militærhistoriske bygninger, og understreker at flyplassen utgjør et meget verdifullt kulturmiljø. Kommunen vil samarbeide med staten om et luftfartøysenter, men hvordan er uklart.
Oppe i luften sitter flykaptein Finn Terje Skyrud på jobb bak spakene på et SAS-fly. Han sitter og tenker på fremtiden til Kjeller. Den tidligere F-16-piloten er styreleder for Kjeller Flyhistoriske Kulturpark.
Les også (+) Gestaposjefen rømte da fienden åpnet ild
Vil skape et spennende opplevelsessenter
− Vi vil skape et opplevelsessenter som blir spennende for ungdom ved at de kan være med å mekke på fly, kjenne oljelukten og ikke minst være med opp i lufta.
Det neste spørsmålet er hvem som blir «vi». I Kjeller flyhistoriske forening blir veteranene stadig eldre, og rekrutteringen er så som så. Tidligere brigader Stein I. Eriksen (72) er formann.
− Vi har i dag rundt 190 medlemmer, mange i en aldersgruppe hvor det oppstår naturlig frafall. Vi får noen nye og yngre medlemmer, men ikke mange, konstaterer den tidligere plasskommandanten på Kjeller.
Også tilgangen på friske driftsmidler er beskjeden.
− Vi har vært så heldige å få ca. 30 000 kroner i grasrotpenger fra Norsk Tipping årlig. De er vårt største offentlige økonomiske bidrag, humrer Stein I. Eriksen.
Lokale grusomheter
Felles for mange av de idealistdrevne museene er at de forteller lokal historie fra andre verdenskrig, i motsetning til Forsvarsmuseet eller Hjemmefrontmuseet i Oslo.
Dag Steinfeld i Bergen peker for eksempel på at Gestapos grusomheter i Bergen har havnet i skyggen av Trondheim og Rinnanbandens herjinger.
– Det mange ikke er klar over, er at SS-Oberstürmbannführer Gerhard Flesch var Gestapo-sjef i Bergen i halvannet år før han dro til Trondheim og bisto Rinnan med å bygge opp banden med torturister og angivere. Flesch var like brutal og grusom på Vestlandet.
– I dødsdommen mot ham ble udåder i Trøndelag vektlagt. Det var mer enn nok til dødsstraff, men førte til at hans udåder i Bergen ble underkommunisert, sier han.
Steinfeld minner om at i Bergen var krigen på det skarpeste.
Nedbrenningen av Televåg, Englandsfarten, Bjørn West-styrkene og arrestasjoner av jøder var noen av mange tøffe tak.
– Likevel er ikke Bergen og landsdelen blitt tilgodesett av staten med et senter for fred og menneskerettigheter, slik som på Gimle i Oslo, Sørlandet med Arkivet, Trøndelag med Falstadsenteret og Nord-Norge med Narvik-senteret, sier Steinfeld.
Noe optimisme
Det ble overlatt til privat initiativ å sette museet der besøkende nå kan se de fire cellene hvor motstandsfolk satt og ventet på å bli utsatt for de verste prøvelser, og torturrommet i kjelleren.
På Kjeller råder optimisme, trass i lignende utgangspunkt som i Bergen:
− Vi vil ta vare på levende veteranfly, og ikke minst kunnskapen til folkene som holder maskinene i stand. Jeg har god tro på at vi får dette til. Ut fra samtalene vi har hatt med lokalpolitikerne peker pilene i riktig retning, sier Finn Terje Skyrud, styreleder for Kjeller Flyhistoriske Kulturpark.
− Det er på høy tid at det offentlige viser større interesse for å støtte opp om de ildsjelene som tar vare på vår krigshistorie. Mange av idealistene som startet museene er jo gått bort, og etterfølgerne begynner også å dra på årene, sier han.
– Rekrutteringen av nye medarbeidere er naturligvis begrenset – i hvert fall så lenge det blir overlatt til så mange lokale museer å holde krigshistorien levende basert på ren idealisme, sier Dag Steinfeld.
Les også (+) Dette er Norges flotteste båtturer til fjells
Da kommunen truet med å trekke støtten til leieutgifter, innrømmer Ronny Steen at han felte noen tårer i fortvilelse.
63-åringen er veteran fra den første norske kontingenten til Libanon i 1978, og brenner for å formidle den lokale krigshistorien til dagens ungdom. Han jobber til daglig som vaktmester på Eiker videregående skole i Hokksund. På fritiden lever og ånder han for Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum på Fossesholm herregård i Vestfossen.
All jobb for museet gjøres uten fem øre i betaling.
Fra kommunen fikk museet 60 000 kroner i året i støtte. Men så mente kommunedirektøren at tiden var moden for å legge ned museet. Men da grep politikerne inn. Øvre Eiker kommune er fortsatt medspiller for museet på Vestfossen.
− Det var veldig gledelig at politikerne skjønner og verdsetter det vi driver med, sier museumsbestyrer Ronny Steen. Eks-kapteinen er også svært aktiv med å holde alle tradisjoner i hevd, som f.eks. den årlige markeringen av frigjøringsdagen 8. mai.
− Vi skal nå gjøre en jobb med å digitalisere museet slik at det blir bedre tilgjengelig for unge mennesker. Vi skal også få inn en avdeling som viser Norges internasjonale operasjoner i moderne tid, sier Ronny Steen.
Han mener det er av stor viktighet at skoleklasser fortsatt får besøke hjemmefrontmuseet.
− Særlig i en bygd som Øvre Eiker. Vi hadde jo problemer med nynazisme her på 1990-tallet, noe som toppet seg med den såkalte nazikonserten på Varlo grendehus i 1995. Etter det har bygdas tiendeklassinger reist på tur til konsentrasjonsleiren i Auschwitz hvert år for på nært hold å se utslag av nazistenes terrorvelde, sier Ronny Steen.
Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum ble åpnet i 1991, og Steen tilhører annen generasjons drivere. De som startet opp har falt fra. Rekrutteringen blant yngre mennesker er så som så.
− Men vi får fortsatt inn interessante gjenstander. Se her; er en liten, hendig maskinpistol, som passet godt til å ha under frakken. Den ble laget på jernbaneverkstedet på Sundland i Drammen, forteller Ronny Steen.
Denne saken ble første gang publisert 22/05 2020, og sist oppdatert 03/08 2020.
