Turen går til Varangerhalvøya
Der fjellterrenget slutter i fjæra
På Varangerhalvøya er naturen storslagen og menneskene små. I vår mest arktiske villmark kan du gå på tur, fiske og observere et myldrende fugleliv.

På Varangerhalvøya slutter fjellterrenget på mange vis i fjæra. Du kan fiske røye og torsk på samme tur, mens ryper og sjøfugl deler samme luftrom. Sommerstid yrer kysten av fugleliv og området har flere kjente sjøfuglkolonier som Syltefjordstappan, Ekkerøy og ikke minst Hornøya. Innover i terrenget finnes fjellreven. Varangerhalvøya brukes som reinbeite for tamrein. Men innover halvøya ser man også tegn til gamle fangstanlegg for villrein, som fantes her til slutten av 1700-tallet.

Grønt og frodig
Du kan følge grønne, frodige elvedaler innover i landet, men de høyestliggende delene av Varangerhalvøya er gold steinørken. Varangerhalvøya nasjonalpark og nærliggende naturreservater og landskapsvernområder dekker det meste av den østligste delen av halvøya. Nasjonalparken ble opprettet i 2006. Den dekker 1804 kvadratkilometer og ansees for å være den mest arktisk pregede delen av norsk fastlandsnatur. Dette gjenspeiler seg også i klimaet. Selv sommerstid er tosifrede gjennomsnittstemperaturer sjeldne, og den som skal ferdes her, må være forberedt på uvær og tåke.
Det er lite tilrettelegging for friluftsliv i nasjonalparken, men en del turstier er merket i utkantene av verneområdene. Det finnes også et fåtall åpne hytter i parken.
Området preges av mange elver og relativt få vann, så for den fiskeinteresserte er det laks og sjørøye som er de lettest tilgjengelige artene. De går opp i en rekke elver rundt hele halvøya, og den villmarksorienterte fluefisker kan oppleve godt fiske langt fra veien. Merk at elvekryssinger kan være utfordrende i perioder med høy vannstand.


Bruvollstua i Indre Syltevik
Varangerhalvøya er stor, og turmulighetene er enorme. Med telt i sekken kan man flakke rundt i ukevis, og i de mest fjerntliggende delene av området treffer man sjelden folk. For den som gjerne overnatter i hytte, og kanskje er opptatt av rekorder, kan Norges østligste DNT-hytte være et naturlig mål. Hytta finnes i Indre Syltevik ved Syltefjorden og ligger faktisk lenger øst en Istanbul. For å komme til det mest naturlige startstedet må man kjøre fra Vardø til Hamingberg. Det er i seg selv en opplevelse med drageryggformede steinformasjoner på begge sider av veien. Fra parkering på Syltevikmoan er det ca. 7 kilometer til hytta, noe som normalt tar rundt to timer. Underveis går det an å stoppe ved Syltevikvatnet og prøve fiskelykken etter røya. Hytta har tre sengeplasser og plass må bestilles på forhånd. Søk på Indre Syltevik på Ut.no for oppdatert info.


Minner fra krigen
Den lille stua ligger skjult bak en berghammer, og er ikke av ny dato. Den ble satt opp av det barnløse ekteparet Andreas og Alfhild Bruvoll på 1930-tallet. Her livnærte de seg av det naturen kunne gi, men alt endret seg da krigen kom. Norske partisaner og russiske agenter ble ilandsatt flere steder i Finnmark. I 1942 slo i alt fem motstandsmenn seg til i en gamme, bare et par hundre meter bak hytta. I 1943 ble det russiske agentnettverket på Varangerhalvøya rullet opp, og 15. juli fant Alfhild det tryggest å rømme. Sammen med ektemannen holdt hun seg skjult i Varangerhalvøyas ødemark fram til høsten. Vinteren 1943–44 overlevde de i et minimalt rom, bygget av fiskekasser under høyet i et fjøs i Båtsfjord.
Da krigen var over, vendte Alfhild og Andreas tilbake til Syltevika. Men i likhet med mange andre finnmarkinger, oppdaget paret at de ikke nødvendigvis fant fred, selv om krigen var slutt. Høsten 1948 ble de skilt. Andreas var sikker på at kona noen uker tidligere hadde forsøkt å servere ham forgiftet moltekrem.
Mange år senere forsøkte Andreas å flytte tilbake til hytta for å leve sine siste dager der. Det gikk bare noen timer før han kom roende over fjorden med det han ville ta vare på av sitt jordiske gods. Han vendte aldri tilbake. Den mørke historien er en slående kontrast til de flotte omgivelsene en sommerdag i Syltevika. Er du i området, anbefales besøk til Ytre Syltevik naturreservat og en fottur oppover Sandfjorddalen.


Vardø og Hornøya
En lett tilgjengelig attraksjon er Hornøya utenfor Vardø. Øya er kun 0,4 kvadratkilometer og har Norges østligste punkt, men er mest kjent for det rike fuglelivet. Sommerstid er det omtrent 80 000 fugler her, blant annet lundefugl, krykkje, skarv og lomvi. Hornøya ligger kun noen få minutters båttur fra Vardø, og det går flere daglige avganger i sesongen, som varer fra 1. april til 1. september. På Hornøya kommer du ekstremt tett på fuglene, selv om du må holde deg til de merkede stiene og respektere områder med ferdselsforbud.
Som alltid når du har med naturen å gjøre, er det beste å sette seg rolig og vente på at ting skal skje rundt deg. For den vanlige friluftsfant holder det gjerne med noen timer på øya, mens fotointeresserte gjerne vil ha flere dager og gjerne kveldslys eller midnattssol. Da er det greit å vite at det også er mulig å overnatte i den gamle fyrvokterboligen på øya. Det er 11 senger i huset. Denne overnattingen er basert på selvbetjening, og du må ha med både mat og drikkevann. 
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv

