Turen går til ...
Drammensmarka – natur i verdensklasse
Da en kjent, norsk globetrotter fikk spørsmål om hva som var hans favorittområde på jord, svarte han Drammensmarka. Men kan det være så spennende, da?

Kanskje har du hørt uttrykket «en dram i timen er bedre enn en time i Drammen» og tenker at verken Drammen eller kommunens flotte markaområder er verdt å se nærmere på. Da har du sovet i timen. Byen har blitt en perle, og marka er natur i norgesklasse. Ja, den angivelige globetrotteren som har sett verdens sju underverker, utpekte faktisk Drammensmarka som sin favorittplass på jord.

Drammensmarka har nok kommet i skyggen av Oslomarka, så her gjør vi et helhjertet forsøk på å bringe Drammensmarkas skatter fram i lyset – hvor de hører hjemme. Dette er et område som er like flott sommer som vinter. Det fine er at du kan nå Drammensmarka bare etter noen minutters gange fra Bragernes Torg sentralt i Drammen by.
Herfra kan du gå korte vandringsturer i den bratte Bragernesåsen med flott utsikt over byen – eller du kan gå langt innover i marka – til indrefileten; Skimtheia og Vakkertjernsheia, med Tverråsutsikten som et naturlig stoppested. Da er vi 500–500 moh., i et åpent furuskogsområde, lyst og fint, med små vann og myrer. Og fra Tverråsutsikten ser du helt til Knutefjell i Kongsberg.

Turforslag
Det er mange turer du kan gå i Drammensmarka. Vi har valgt ut en sommertur og en vintertur. Landfallhytta er et naturlig sted å starte. Dit kan du kjøre med bil, og da sparer du deg for de verste motbakkene fra byen. Hytta ble reist i 1896–1897 og fikk sitt nåværende navn da Drammens og Oplands Turistforening (DOT) tok over driften i 1915. Siden 1938 har den vært på private hender.

Vi følger den brede sti, forbi glitrende Myrdammen og inn til serveringsstedet Tverken som har et sportskapell som sin nærmeste nabo. Så tar vi ned til venstre og krysser Whiskey-bekken. Ja, den heter så, men dråpene er ikke sterkere enn at vi holder stø kurs mot det forjettede land. For det er nå det egentlig begynner. Vi starter kakespisingen, bit for bit.
Halvveis til vannet Goliaten er det et stidele. Fort gjort å overse, så kartet må være med. Vi tar til høyre, gjennom skrinn furuskog, over flaberg og med stupene på Tverråsen tronende i nordvestlig retning. Vi ser med lengselsfullt blikk mot de lokale Andesfjellene. Hvordan skal vi bestige fjellene?

Dronningslepet
På venstre side av stien ser vi flere småtjern med siv i kantene. På høyre side ligger «Det døde hav». Jeg får assosiasjoner til filmen «De dødes tjern», for dette vannet, rettere sagt myrputten, er mørkt og litt dystert. Navnet har det fått fordi det er så surt at ingen fisk kan leve der. Blant de mange småtjernene er imidlertid Goliaten en kjempe, langt og smalt, med mange fine odder og flaberg.
Dette er definitivt vannet hvor du skal bade en varm sommerdag. Finere kan det ikke bli. Rett ved ligger den nyoppussede Goliaten Turisthytte, fin og rød, som et lite slott. Hytta fra 1897 er historisk på flere måter. Under krigen hadde «gutta på skauen» tilhold her, og i 2013 ble den overtatt av Drammens og Oplands Turistforening, som foreningens hytte nummer 14. Drammens Sportsfiskere har spesialavtale for sine medlemmer. De kan nemlig reservere hele hytta for seg selv fire helger i året om ønskelig. Og fisk er det i vannet, om du har tålmodighet til å lure den. Ikke glem fiskestanga!
Vi følger merket sti mot Tverråsvannet. Like før dette vannet går en liten sti ned til høyre. Den følger vi opp til hytta Fjellbu, som ligger som et ørnereir på stupet over Tverråsvannet, badende i kveldssola. Vi lar den private hytta ha sitt private liv i fred og finner en liten sti som går opp til høyre, rett før vi står på hyttetunet. Det er Markas største hemmelighet, Dronningslepet!

Spesiell historie
Det ser nesten håpløst ut, men stien skal altså lede oss opp til Tverråsutsikten. Men åsen kan være så tverr den bare vil, Dronningslepet vet veien, over og mellom kampesteiner. På de mest utsatte stedene henger et tau som vi kan dra oss opp etter. Det er tett skog langs Dronningslepet, sola skinner mellom greinene. Vi skimter Tverråsvannet under oss. Meter for meter jobber vi oss oppover de 80 høydemeterne som skiller Tverråsvannet fra Tverråsutsikten. Dronningslepet er en morsom trasé, bedre sent enn aldri …

Dronningslepet har sin spesielle historie. 1. april 2003 tikket det inn en melding til Lier kommune om at dronning Sonja påfølgende dag skulle på skitur i området. Det ble lagt opp til uforglemmelig dag i marka, klargjøring av vaffeljern og appell til dronningen om å ta seg ned tauene til en uforglemmelig stund ved Tverråsvannet. Men alle ble lurt, det hele var bare en aprilspøk. Dronningen kom ikke, men navnet Dronningslepet ble stående.
Vel oppe på Drammensmarkas flotteste utsiktssted, finner vi oss en plass med god ryggstøtte og finner fram mat og termos. Under oss ligger Tverråsvannet og litt til venstre, Goliaten. I det fjerne ser vi Mellomdammen og Nerdammen, og enda lenger unna, Knutefjell med TV-masta. Dette er det ultimate rastested, for å si det sånn, og Drammensmarkas ultimate utsiktspunkt. Derfra kan du følge en sti ned igjen til Tverken og tilbake til Landfallhytta og bilen.
Skitur
Om Drammensmarka har sin sjarm på sommeren, er den kanskje enda mer forlokkende vinterstid, når trærne står der tunge av snø. Skiløypene er bra preparert. Du kan starte som tidligere på Landfalltjern, eller du kan kjøre opp til Eiksetra fra Egge i Lier. Fra begge steder er det Vakkertjernsheia og Skimtheia som gjelder. Går du fra Landfalltjern kommer du til Tverken, som er åpen for servering alle helger. Dette er et knutepunkt for skiløpere, og mange stopper her for en vaffel eller en solbærtoddy, før de fortsetter oppover til Sommerjuvet og opp til de lyse furuplatåene.
Skal du helt til topps, er det Skimtvarden som gjelder, 554 moh. Derfra kan du ta en runde bortom Storsteinsfjell med fantastisk utsikt over Lierdalen. Når du kommer tilbake til Skimtvarden, kan du kjøre ned bakkene til Vakkertjernsheia og ta en tur ut til Tverråsutsikten hvor du også var i sommer. Landskapet er totalt annerledes nå, med snø på trærne og islagte tjern under den bratte åsen.
Å være her oppe, akkurat idet sola går ned midtvinters, er en magisk opplevelse. Kanskje går du på ei orrhane – eller til og med ei lirype eller to i enkelte vintre. Fra heiene her inne og ned til bilen er det stort sett utover som gjelder, så det tar bare halv time til trekvarter før du er nede igjen fra eventyrriket.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv