Speedfishing: Tips og utstyr du trenger for å fange sjøørret i en rasende fart

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av våre fiskeguider

Du har sikkert opplevd å fiske av et område uten å merke en eneste sjøørret, for så plutselig å treffe på en stim bak neste skjær? Eller kanskje har du endret posisjonen din lite grann, og det har resultert mange kontante hogg?

Det er ingen tvil om at sjøørreten aktivt søker etter mat gjennom store deler av året, og at den både er villig, og i stand, til å migrere over lange avstander for å finne byttedyr.

Med det i mente er det mange som forsvarer en fisketaktikk som går ut på å stå stasjonært på en plass og kaste ut flua eller sluken på samme sted en hel dag. Sjøørreten vil tross alt komme forbi før eller siden, og da vil hogget komme.

Eller vil det?

Sjøørreten kan bli værende lenge på ett sted

Det finnes selvfølgelig steder hvor tidevann og strøm gjør at en fint kan nå fisk som svømmer forbi med jevne mellomrom, men som oftest strekker kysten seg over lengre avstander, og man fisker på områder hvor hoggene i prinsippet kan komme overalt.

Sjøørreten forflytter seg i forhold til tidevann, strømmer, vanntemperaturer, oksygennivåer og byttedyr, men, som så mange av naturens skapninger, økonomiserer den.

Så snart den har funnet seg et område som byr på optimale jaktforhold, kan den bli værende en stund, og det er gjerne da den virkelig er i jaktmodus.

Noen fisk blir til og med nesten stasjonære – i hvert fall mer stasjonære enn mange fiskere tror (og selv er), og de finner seg standplasser langs strømkanter, rev og store steiner hvor de, i likhet med fiskerne, venter på at byttedyrene skal komme forbi.

Disse fiskene tas ikke dersom du står stille 200 meter lenger bort.

Et tankeeksperiment

La oss prøve et tankeeksperiment: vi ser for oss at kysten er en slags tofelts motorvei som sjøørreten beveger seg langs som biler. De fleste bilene går i relativt jevnt og rolig tempo.

Noen tar derimot korte opphold på ulike rasteplasser før de kjører videre, mens andre biler parkerer langs veien for å bli en stund. Trafikken går i begge retninger, men til bestemte tider vil mesteparten av trafikken gå én vei.

Og av og til vil det oppstå opphopninger av biler enkelte steder. Hvor og når disse opphopningene skjer er ikke alltid like lett å forutse.

Hvis du står på siden av veien som observatør, vil du registrere et visst antall biler i løpet av et døgn.

Men hvis du ønsker å telle flest mulig biler, er det ingen tvil om hva som gir mest mening, nemlig å bevege seg i motsatt retning av trafikk og da helst i en så høy hastighet at du tar igjen de bilene som beveger seg i samme retning som du gjør. Samtidig får du telt de bilene som står parkert langs veien, og har du flaks, så treffer du også på en opphopning av biler.

Jo fortere du beveger deg, jo flere biler får du registrert.

Hvis vi overfører denne metaforen til sjøørretfiske, blir det plutselig logisk og statistisk fornuftig å forfølge sjøørreten aktivt, og i høy hastighet.

Legger vi til ligningen at vi har mulighet til å bevege oss til andre områder, med andre «motorveier», øker vi sannsynligheten for å finne en plass med hoggevillig fisk.

Les også: Huggtabell 2020: Når biter fisken?

Her kommer sju tips til hvordan du kan få opp farten på sjøørretfisket:

1. Avfisk i høyt tempo

En blind høne kan også finne korn, heter det i ordtaket. Det samme gjelder for sjøørretfiskere. Selvfølgelig vil det alltid være et element av flaks involvert, men enhver fisker – uansett hvor stillestående de måtte være – vil til slutt fange en sjøørret; forutsatt at det fra tid til annen kommer en fisk innom plassen det fiskes på.

Når det er sagt, er ikke alle plasser like attraktive for fisken, og det er ingenting som er mer uheldig for en fisker enn å gro fast på en plass dersom tid og sted, eller begge deler, ikke klaffer.

Det er lett å anklage de som «maskinfisker» seg igjennom vannlagene, uten annet enn retningssansen aktivert, for å fiske i blinde.

Men selv om metoden er «blind», så trenger det ikke være noe blindt eller tilfeldig over måten det gjøres på. Det gjelder å bruke øynene, fiske raskt over de partiene som ser mindre giftige ut, og heller konsentrere seg om de områdene som ser appellerende ut.

Ser du fisk, eller får du en fisk, så senker du tempoet eller stanser helt opp.

Der hvor det er én fisk, er det gjerne flere.

Kast, dra flua inn og ta to, tre steg til siden før du kaster igjen. Eller beveg deg kontinuerlig mens du kaster og avfisker.Er vannet grumsete kan du sette tempoet ned en smule, men er sikten god kan det fint være fem til ti meter mellom hvert kast.

I klart vann er det mulig å trekke til seg sjøørreten fra ganske store avstander, men det kommer vi tilbake til.

Les også: Elvas lureste fiskeplasser

2. Møt sjøørreten

Ved å fiske i relativt høy hastighet, vil du før eller senere befinne deg på et sted, eller i et område, hvor det er fisk. I tillegg vil du ofte øke sjansene for å ramle over fisk ved å være oppmerksom på vannstrømmene.

Hvor sjøørreten befinner seg langs kysten kan være svært vanskelig å forutse, men ikke sjelden lar sjøørreten seg føre av sted med tidevannet over lengre strekker, noe som gjør at den kan lete etter mat på en energibesparende måte.

Statistisk sett vil man lande flere fisk ved å fiske imot strømretningen.

3. Ha en klar plan om fiskeplassene

Vi har vært inne på blinde høner. Hodeløse høner vil selvfølgelig ha enda mer problemer med å finne korn, og en hodeløs kystfisker; altså en som bare valser sanseløst rundt, vil også oppleve vanskeligheter.

Et godt tips er å ha en klar og definert plan fra starten av fisketuren. Ha flere forskjellige fiskeplasser i tankene, og lag en plan over hvilke plasser du skal fiske av først.

Da gjør du det enklere for deg å fiske av så mange plasser som mulig i løpet av en dag, og samtidig kan du raskt komme deg videre dersom en plass allerede er «tatt» av andre fiskere.

Hele ideen om å fiske med lynets hastighet er ikke bare å få avfisket en plass så fort som mulig, men også det at du kan rekke over flere plasser før du gir deg for dagen.

Ha minst fem eller seks forskjellige plasser på blokka, og hvis du ikke er lokalkjent, gjør du lurt i å finne ut av parkeringsmuligheter og logistikk før du drar ut. Her er Google Earth, www.norgeibilder.no og karttjenesten på www.1881.no uunnværlige.

Det samme er GPS-en på telefonen, så sørg for at du alltid har rikelig med strøm.

4. Fisk der det er god plass

For at du virkelig skal komme inn i en god fiskerytme, er det en fordel at du har fiskeplassen for deg selv.

Hvis det allerede er andre mennesker på stedet bør du vurdere om du ikke bare skal komme deg videre til neste sted. Det er som regel ingen grunn til å gjennomfiske vann som allerede er gjennomfisket.

Enten er de fiskene som eventuelt var der blitt fisket, eller så har de blitt skremt og trukket seg utover.

Les også: 21 supre fiskeplasser mellom Trondheim og Oslo

5. Tilrettelegg for hyppig plasskifte

Det er slitsomt å pakke inn og ut utstyr. Dersom du skal inn og ut av vaderne, og rigge opp og igjen utstyr for hver plass du fisker, så mister du fort motivasjonen. Derfor er det viktig å organisere seg slik at en bare kan kaste seg i bilen og kjøre til neste sted, og starte rett på fisket.

Heldigvis finnes det flere praktiske løsninger som gjør dette enklere.

For det første anbefales det å få tak i setetrekk for bilen, slik at du kan sette deg inn med vadebuksa på uten å bekymre seg for å skitne til setene.

For det andre er det lurt å investere i magnetiske stangholdere som du fester på bilen, slik at du slipper å demontere stanga.

6. Bruk riktig utstyr

Når du fisker i høyt tempo, og det for alvor settes fart på fluene, er det viktig at det brukes riktig utstyr. Avfiskingen skal foregå lynraskt, med mindre det fiskes på vinteren hvor sjøørreten kan være litt treig.

Hold gjerne stanga under armen, og dra inn flua med begge hender.

Spesielt i sommermånedene, når sjøørreten er i toppform, er det nesten umulig å dra inn fluene for fort. Når det er sagt er det ikke alle fluene som går like bra i vannet ved raske inntrekk.

Vær oppmerksom på fluene dine, og gjerne bind de på kroker med god kjølbalanse (og muligens litt vektbelastning) så de går som de skal i vannet. Det kan være gunstig å fiske med en intermediate-line eller synk 1-line, så du unngår at fluene skyter opp til overflaten.

Å fiske fluene 30 til 50 centimeter under overflaten er optimalt.

Ha fokus på å gjennomføre kastene fortest mulig med færrest mulig blindkast. Det dreier seg om å ha flua i vannet, og derfor vil de fleste gå for en skyteklumpline.

Bruk linekurv for at ting skal gå mest mulig knirkefritt.

Vær oppmerksom på at presentasjon og lydløshet fortsatt er viktig, og da spesielt når man fisker på stille dager med klart og flatt vann. På slike dager kan WF-snører med lange fortommer være å foretrekke.

Les også: 10 tips: Slik unngår du at ørreten glipper

7. Fisk med to fluer

Å fiske med to fluer gir flere fisker hele året igjennom, og det gir ekstra mening å fiske med opphenger når man fisker i høyt tempo.

Sjøørreten har et skarpt syn, men når man beveger seg i vannet, og det til tider kan skape grums, er det ekstra viktig med blikkfang. Derfor kan det være en god idé at den ene av de to fluene man fisker med, er relativt stor og iøynefallende. Den kan lokke til seg fisk på avstand.

Dersom du fisker i klart vann, hvor det er mulig å trekke til seg fisk fra større avstander, kan du vurdere om du vil bruke en stor fiskeimitasjon i kombinasjon med en mindre tangloppe-
eller rekeimitasjon.

Les også: Slik leser du en ørret-elv: – Det skal mye til for at det ikke står fisk ved disse steinene

Er det stressende?

Det kan naturligvis virke stressende å fiske i høyt tempo når du først har kommet deg ut til kysten.

Men husk at det ikke er noe som gir en bedre ro i sjela enn det å lande en sølvblank sjøørret. Ved å sette litt fart på avfiskingen kan du forkorte ventetiden mellom hver gang en sjøørret hogger til, og hvem vet? Kanskje du får mer ro i sjela enn tidligere, alt i alt?