Slik velger du riktig leirplass

Augustdagen er varm og solfylt i grensetraktene mellom Finnmark og Finland. Etter en lang dag med vekselvis bæring og padling av kano, glir vi ned en stilleflytende, idyllisk elv. Idet vi runder en sving, åpner en lone seg, og vi tenker begge det samme: Her er leirplassen vår!

På bredden finner vi flat, myk gressmark for teltet. I den fuktige vannkanten kan vi trygt fyre bål, og bjørk og tørr vier står klar som brensel. En hanke med fin abbor skal bli middag, og vi ser begge fram til en flott kveld ved bålet med utsyn over den speilblanke vannflaten.

Slik skal det ikke gå. I det samme sola synker ned bak bjørketrærne, invaderes leirplassen av myriader av knott. Det er fullstendig uutholdelig ute, og vi rømmer inn i teltet. Men hva gjør vi med middagen? Fortsatt ligger et knippe urenset abbor og venter på å bli tilberedt.

Jeg melder meg frivillig. Med heldekkende myggjakke og hansker samt bukse som er tapet fast til skoene, går det an å være ute. Etter å ha renset, flådd og stekt fisken, trekker jeg inn i teltet igjen for middag. Det skal mye til før jeg går ut igjen...

Historien viser leirvalgets dilemma. Man får ikke nødvendigvis alt. I rettferdighetens navn skal det sies at knott ofte er et svært lokalt problem som kan være vanskelig å forutse. Men å finne en god leirplass handler i stor grad om å tenke gjennom behov.

Flatt og tørt

Det viktigste er å finne et område med tilstrekkelig slett og jevnt underlag til teltet. Med dagens tykke, oppblåsbare underlag er man ikke lenger like avhengig av at bakken er myk og helt uten humper. Men det bør være rimelig flatt. Det er spesielt ubehagelig om man blir liggende med hodet lavere enn føttene, eller om man får en forhøyning under rygg eller rumpe som gir svai i ryggen. Her kan det være lurt å legge seg ned på bakken og prøve før man slår opp teltet.

Det er selvsagt også greit om underlaget er mykt, for eksempel mose eller gress, men det må også være tørt, og leirplassen må ha god drenering i tilfelle regn.

Slår du opp teltet nede i ei dump, kan det bli veldig vått om natta kommer med kraftig nedbør. Det samme gjelder om du slår opp teltet helt i vannkanten langs vann eller vassdrag. Om våren kan også varme, sol og snøsmelting gi økt vannstand.

Om teltet ditt ikke er av den selvstående typen, er du også avhengig av greit pluggfeste. Padlere, som ofte camper på svaberg, sverger derfor gjerne til kuppeltelt som står av seg selv. Da trengs kun noen steiner på stormmatter eller pluggfester for å holde teltet på plass.

Et bevisst forhold til Vind

Når du slår leir, må du ha et bevisst forhold til vind og vindretninger. Vinterstid søker vi alltid å finne leirplasser som ligger mest mulig i le – også dersom vindretningen skulle snu. De fleste telttyper vil også ta vinden best fra én side – spesielt gjelder dette tunneltelt. Det påvirker retningen du setter opp teltet.

Sen høst, vinter og vår bør du spesielt unngå plasser hvor vinden blir forsterket, som trange daler og sadler. Om våren er det fristende å slå leir på barflekker, men husk at de ofte er bare fordi snøen har blåst bort gjennom vinteren, så sørg for god bardunering.

Sommerstid kan derimot vinden være din venn, siden den holder mygg og andre insekter unna. På stille dager bør du søke mot topper, odder eller en øy om du er på kanotur.

Båltips

● Hvis du skal fyre bål, må du ha egnet bålplass og tilgang til ved.

● Bruk helst eksisterende bålplasser, spesielt i områder med mye ferdsel.

● Bålplassen må være trygg, slik at du ikke starter lyng- eller skogbrann.

● Camper du ved elv, kan du legge bålet helt i vannkanten. Da vil neste års vårflom vaske bort restene av bålet.

● Du bør ha tilgang til ved i nærheten. Jo mer du skal fyre, desto mer trenger du. For litt kaffekoking kommer du langt om det er et vierkratt i nærheten. Ikke bruk mer ved enn nødvendig.

Tilgang til Vann

Det er praktisk å ha enkel tilgang til vann fra leiren. Derfor legger vi ofte leiren helt i vannkanten. Tenk imidlertid gjennom støynivået før du legger leiren rett ved et elvestryk. Noen synes slik lyd er søvndyssende, mens andre holdes våkne av bråket.

På seinsommeren er dessuten nattedis over vannet et vanlig fenomen som kan gjøre leirplassen svært fuktig. Dette kan du unngå ved å plassere leiren litt lenger unna vannet. Et alternativ kan da være å legge leiren ved en mindre bekk.

Slitasje på naturen

Ha alltid slitasje i bakhodet når du velger og bruker leirplass. Det er god skikk å bruke etablerte leir- og bålplasser. Vær spesielt forsiktig på sårbart underlag, som eksempelvis reinlav. Her skal man ikke gå lenge før det danner seg stier og tydelig slitasje. Det aller beste er om ingen kan se at du har vært der når du drar!

Ta høyde for sola

Ta høyde for sola!Det er ikke behagelig å våkne i et glovarmt telt, spesielt ikke om insektlivet hindrer deg i å gå ut. Jo lenger nordover i landet man kommer, og jo nærmere midtsommer man er, desto mer problematisk kan det bli.

Men problemet kan reduseres om du tenker på sola før du slår leir.Fjell og åser mot øst og sørøst skjermer godt mot sola på starten av dagen. Det samme gjør høye trær eller steiner.

Det skal ikke mye skygge til før det blir mye svalere inne i teltet. Ideelt sett bør leirplassen ligge i skygge fra kveld til tidlig morgen.Det hjelper å henge en tarp, presenning eller fjellduk på solsiden av teltet. Spesielt relativt tykke fjellduker med innvendig sølvfarget belegg stopper solstrålene effektiv og gir svalere innetemperatur.

De gjør det også mørkere inne i teltet.Har du ikke mulighet for skjerming, så sett opp teltet med fotenden i østlig retning. Teltet blir klart varmest på solsiden, så ligger du med hodet i motsatt retning, får du mange ekstra søvntimer.

Våkner du i glovarmt telt, kan dulegge deg oppå soveposen og reise opp liggeunderlaget som solskjerm mellom deg og teltveggen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 1 2020.